Kommunehelsetjenesten må inneholde fastlegen!

Noen ganger tenner samfunnsmedisingenet mitt så det sitrer i fingerspissene. Da jeg leste tidligere allmennlege, bedriftslege og sykehusdirektør Petter Faye-Lunds artikkel «Sykehus og fastlege må styres samlet» kriblet det nok til et nytt blogginnlegg. Skrivekløen økte mer etter å ha lest kronikken i Aftenposten av professorene på NTNU Pål E. Martinussen og Jon Magnussen, professor på Universitet i Oslo Jan Frich og professor på universitetet i København Karsten Vrangbæk; «Hvordan bør sykehusene styres». Jeg er kommunelege, jeg ser verden ute fra der hvor folk bor, lever, blir syke og får hjelp til det aller meste når de trenger det.

En fastlege jobber først og fremst og aller mest med helseplager og sykdommer som aldri kommer fram til legespesialister og sykehus. Fastlegenes store misjon i samfunnet er å kjenne sine listepasienter godt og kunne møte de helseproblemene de har der hvor de bor sammen med ressursene som finnes hjemme, hos venner, i arbeidsmiljøet og i lokalmiljøet. Noen ganger skal de sikre at pasienten får hjelp av legespesialistene. Veldig ofte skal de skjerme de dyre spesialiserte tjenestene fra alt det vi kan håndtere med egne ressurser eller med hjelp fra helse- og omsorgstjenestene i kommunen.

Fastlegene trenger ikke en statlig eier og sjef. Vi trenger ikke et statlig helsevesen som svulmer opp. Vi trenger kommunale fastleger med kapasitet til å gjøre jobben sin best mulig overfor sine pasienter sammen med helse- og omsorgstjenestene der de bor.

Fastlegene trenger arbeidsvilkår tilpasset dagens pasientpopulasjon, kommunale og statlige systemer og ikke minst byråkratiske krav. Det er den unike og nære personkontakten som er fastlegeordningens store suksessfaktor. Jeg mener fremdeles en av de beste løsningene for fastlegeordningen er flere fastleger med kortere pasientlister. Ihvertfall i sentrale strøk. Ute i distriktene med lange avstander og få innbyggere er kommunalt lønnede fastleger beste løsningen.

Fastlegene er, og må være, en viktig ressurs i kommunehelsetjenesten.

Staten har en stor utfordring med styring og organisering av spesialisthelsetjenesten. Først og fremst trenger de et langt mer brukervennlig system hvor pasientene får mer å si i utviklingen av tjenestene. Den store utfordringen er å få til et styringssystem som kan takle balansen mellom lokalsykehus med kompetanse og kapasitet til de mest vanlige sykdommene som trenger sykehusbehandling og høyspesialisert medisin på stor sentrale sykehusene.

Jeg er helt overbevist om at vi bare kan få et bedre helsevesen hvis to grunnleggende prinsipper kommer på plass: at brukerne får bestemme i drift og utvikling av tjenesten kombinert med ansatte som får ansvar for å følge opp brukernes prioriteringer. I kommunene har vi et politisk system i nærkontakt med tjenestene som ytes. I vanskelige økonomiske tider, som vi opplever i de fleste kommuner, er den store utfordringen å kombinere brukernes behov med et styringssett som kan håndtere spriket mellom behov og disponering av ressursene.

Et statlig eierskap og drift av fastlegeordningen vil aldri kunne fange opp alle vurderinger og prioriteringer av lokale behov som gjøres ute i kommunene. Kommunal regi på kommunehelsetjenesten, inkludert fastlegene, er helt nødvendig for å opprettholde innbyggernes helsetjenester ute i lokalsamfunnet. Det betyr også at ”staten” må innse at vi må sikre fastlegene bedre kapasitet og arbeidsforhold som opprettholder den pasienttilfredshet som er der i dag samtidig med å opprettholde og forbedre det nære forholdet mellom de andre kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Nøkkelen til en bedre helsetjeneste er ikke å sentralisere styringen inn til en statlig eier men å bringe den nærmere brukerne av tjenestene.

Fastlegeordningen store utfordring er å opprettholde legens vilje og mulighet til å være nær sine brukere og autonomi i sine medisinske prioriteringer. Samtidig med at deres medisinske vurderinger og behandlinger utvikles i et nært samarbeid med andre kommunale tjenester.

Kommunelegesommerferie på jobb

Ferie-1Det er ferieavvikling rundt meg men jeg er på jobb. Jeg liker å jobbe når det er ferieavvikling. Da kan det være mulig å få ro til å gjøre kontorarbeid som har blitt liggende å ulme. Men ikke denne uka. Den ble mer en slags sprudlende champagne med bobler av hendelser som sprutet opp hele tida.

Møte med lensmannen er alltid spennende. Hun presenterer bekymringer for innbyggere de er i kontakt med. Jeg får med meg lista med personer som jeg tar videre med fastlegen til personene som er nevnt og sjekker hvilke kommunale tjenester de før. Denne gangen brukte vi mye tid på samarbeidet mellom fastlege, kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og politiet. Utfordringen er jo at samarbeidet slett ikke alltid fungerer. Politiet blir for ofte brukt i forhold til enkeltpasienter av helsevesenet uten at de faktisk blir en del av samarbeidet. I Nedre Eiker har vi erfaring for at vi kan få hjulpet pasienter ved å samarbeide godt med politiet. Det skal ikke mer enn en godkjennelse fra pasienten så kan vi samhandle direkte. Det er viktig at vi er tydelige på hvilke roller vi har, men når vi kan samarbeide og forebygge hendelser blir totalarbeidet og slitasjen på pasient, tjenester og pårørende/naboer så mye mindre. Det krever et politi som tenker helhet i lokalsamfunnet og ikke kun er spisset til skarpt politiarbeid.

kontorarbeid-pcInnimellom møtene og hendelsene er det kontorarbeidet som gjelder! Saksbehandling, epost, brev, lese uttallige dokumenter og svare på spørsmål må jeg gjøre når det er litt «rolig».

Infeksjonskontrollprogram for helseinstitusjonene i kommunene våre har vi hentet opp igjen for å oppdatere. Det går for lenge mellom hver gang. I Nedre Eiker har en fagsjukepleier og en av sjukehjemslegene gjort en kjempejobb jeg er stolt av. Nå skal vi overføre det til Øvre Eiker og vi forsøker utnytte datasystemene til å koble nettressurser og lokale retningslinjer i vårt kvalitetssikringsprogram Qm+. Spennende avklaring i begynnelsen av uka som jeg skal jobbe videre med hvis jeg får litt ro.

Møte med hjemmesjukepleien om en vanskelig situasjon. Helsejuss. Kommunikasjon. Vi diskuterer fram og tilbake. Det er ofte et  spenn mellom hva lovverket tillater oss å gjøre og hva omsorgsfulle fagfolk ønsker å få gjort. En samvittighetsfull og grundig fastlege avklarer situasjonen. Allikevel blir det en stor utfordring å følge opp pasienten videre. Atter en gang er jeg imponert over solide fagfolk som jobber i hjemmet til syke mennesker hvor de må strekke seg langt for å yte bistand på beste måte for den som trenger hjelp.

cross-traffic-alert-quick-guide-lgJeg er glad jeg har handsfree mobil i bilen som fungerer fint. Allikevel får jeg en støkk da bilen plutselig bremser av seg sjøl, blinker rødt opp i frontruta og piper illevarslende. Jeg ble distrahert av praten med en innringer og oppdaget litt seint at bilkøen foran meg plutselig bremset opp. Flink bil! Ikke fullt så flink kommunelegesjåfør.

Onsdag ble en avveksling. Sammen med seksjonssjefen for Seksjon for SamfunnsUtvikling, skogbrukssjefen og leder for kommuneskogen dro vi på befaring til IMG_1451et hogstområde mellom Hokksund og Kongsberg. Rusle rundt i skauen, se på stier, vurdere hogstområder og tilgjengelighet kan også være folkehelsearbeid! Kaffe og lunsj ute i skauen med fagprat jeg er ganske uvant med. Jeg lytter ivrig og nyter stillheten og roen i skauen i godt selskap og kaffe fra noen andres KaffeLars. En av de hyggeligere sider av kommunelegejobben!

Det er forbausende mye tid som går med til datatekniske problemer som jeg må jobbe med. Jeg har et godt samarbeid med vår IT avdeling, men mye av problemene oppstår i skjæringspunktet mellom brukerhåndtering av et program og brannmurer, tilganger og riktig oppsett på servere. Jeg har alltid interessert meg for datateknologi, men er jo nærmest på nybegynnernivå sammenlignet med datafolka. Allikevel må jeg altså jobbe i tomrommet mellom supportavdelingene for programvare og support på vår IT avdeling for å få datafunksjonene til å funke som det skal. Dette er vel ikke min jobb, men siden jeg ofte får fikset problemene raskere for de som bruker det gjør jeg det. Jeg har liksom blitt sittende med det av praktiske årsaker, men er det lurt?

Jeg avslutter uka med et raskt svarbrev til en som har klaget på en av tjenestene. Klager ønsket innsyn i et dokument i en sak som jeg avviste. Klager var ikke enig. Jeg måtte lese saken grundigere gjennom og skjønte at jeg hadde gjort en feilvurdering i første omgang. Jeg må gi klager rett og sende over dokumentet som ble etterlyst.  Føltes egentlig godt å ta helga etter å ha sendt brevet.

 

 

Kommunelegesommerhilsen 2017

Det er sommer, godt og varmt, jeg har hatt mitt første bad og litt sommerferie. Derfor er det absolutt tid for kommunelegesommerhilsen! Først og fremst et stort ønske om en IMG_0637GOD SOMMER til deg som har litt dårlig tid når du leser i denne bloggen. Nå fortjener du godt vær,  hyggelige feriedager og koselige sommerkvelder med de du er glad i. Hvis du kan tenke deg å sette av litt tid så kan du bli med meg nedover siden her. Det kan ta litt tid, tålmodighet og vilje til å tenke litt for tradisjon tro blir dette en lang kommunelegegrublesommerhilsen (!).Det kan hende du får litt utfordringer og mulighet til en belønning?

LividJeansFørste utfordring kan du se her. Jeg tenker du både lurer på hva dette har med samfunnsmedisin og kommunelegearbeidet? Kanskje du kikket litt rundt på nettsidene du kom til. Jeg kan love deg at min hensikt med å lede deg over i det private næringsliv ikke er reklame for et firma men har noe med hvordan vi alle forholder oss til jobben vi er i! Allikevel vil kommunelegesommerhilsen denne gangen dreier seg om det som blir sagt og uttrykt i denne videofilmen hvor grunnleggerne av Livid Jeans forteller om sin bedrift. Se filmen her. OBS filmen varer 15 minutter. Du trenger tid til å se hele, men kan klare deg ved å se de første 3 minuttene for det jeg vil fokusere på.

HyggelagetAndre utfordring kan du se her. Atter en gang trekker jeg deg langt vekk fra kommunelegearbeid og samfunnsmedisin. Tror du. Dessuten er navnet på den ene personen mistenkelig kjent? Jeg skal ikke skjule at jeg er stolt av hva min sønn klarer å få til, men det er ikke han jeg vil fokusere på, men noe mye nærmere deg som leser.

Kjenne den organisasjonen jeg jobber i og alle detaljene må på plass for at resultatet skal bli bra.

Stemningen på jobben er grunnlaget for hvordan kundene/ brukerne/ pasientene opplever tilbudet vi leverer.

Dette er tredje utfordringen: Før du bestemmer deg for om du vil lese resten nedover siden her eller ikke vil jeg utfordre deg på å skrive ned  dine egne tanker om disse to uttalelsene. Hvis du skriver det i kommentarfeltet under, eller i en epost til meg, vil jeg publisere dem her i bloggen!

I Livid Jeans er de opptatt av at det er kunnskap om detaljene og respekt for dem som er grunnlaget for kvaliteten og resultatet i det de lager.

Hyggelaget har bygget sin bedrift, og produktet de selger, rundt stemningen i produktene de leverer og innholdet i jobben de utfører.

Noen ganger kikker jeg tilbake på livet mitt og prøver lage en status. Hva har jeg oppnådd? Hvorfor ble det slik det ble? Er jeg fornøyd med det jeg har gjort? Jeg er ofte kritisk til det jeg har gjort og har lett for å se litt misfornøyd på fortida. Jeg kunne ha gjort det litt bedre! Vært litt grundigere og flinkere! Kort og godt er jeg ganske sjølkritisk og opplever at det er blitt verre etterhvert som jeg skjønner mer av den organisasjonen jeg jobber i og menneskene som fyller jobbene jeg forholder meg til. Jeg er en fagidiot, selvfølgelig, jeg hadde ikke holdt ut i denne jobben hvis jeg ikke hadde vært veldig interessert i samfunnsmedisin og de funksjonene kommunelegene skal fylle. Jeg har allikevel beveget meg en ganske lang vei fra å se på meg sjøl som en viktig og nødvendig faglig ressurs til å plassere meg som en tannhjul i en stor organisasjon. Kvaliteten på sluttresultatet er helt avhengig av hvordan jeg klarer samarbeide med alle de andre personene i funksjonene som må til for å få til beste løsning på utfordringene vi står overfor.

For en samfunnsmedisiner er det grunnleggende å kjenne detaljene i organisasjonen jeg skal jobbe i. Det er kunnskapen om detaljene, hvordan de er satt sammen og hvem som utfører funksjonene som er grunnleggende for de tjenestene vi yter til våre brukere. I Livid jeans mener ledelsen at det er viktig for deres kunder at de skjønner hvorfor prisen og kvaliteten på produktene blir som den blir. Åpenhet om detaljene, kunnskap om prosessene og forståelse for valgene er like viktige innen alle fagområder i kommunale tjenester. Vi må ha respekt for de små detaljene, for alle ansatte som er nødvendige for å få systemene til å fungere og for hvordan detaljene utføres. For meg dreier dette seg om stolthet over den jobben jeg har fått. Yrkesstolthet og ambisjoner om å gjøre jobben best mulig. Vilje og ønske om å utføre oppgavene i samarbeid med de andre som er nødvendige for å sikre en god tjeneste til de som bruker den.

Stemningen der jeg jobber er like viktig for resultatet av det jeg gjør. Jeg har mine egne ambisjoner om å være støttende, bidra positivt til god stemning, ha det hyggelig på jobb og bidra til at andre også får det. I Hyggelaget sier de: «Du kan jo si at vi lager filmer, for det gjør vi, men det vi er best kjent for er å fange stemninga.» På samme måte ønsker jeg å bidra til stemningen der jeg utfører min jobb!

Her om dagen møtte jeg to politibiler på parkeringplassen med fire politibetjenter i hyggelig prat foran bilene. Jeg stoppet, rullet ned vinduet og slang ut noen blide kommentarer som raskt ble parert med like blide replikker. Dagen etter fikk jeg høre at de hadde kommentert at jeg hadde vært blid i møtet med dem. God stemning. Det gjorde godt å høre. Jeg skal gjøre mer av det.

En annen dag fikk jeg en kommentar om at jeg var blitt oppfattet arrogant i samarbeid med en person jeg trenger samarbeide med. Dårlig stemning. Jeg ble lei meg, men takknemlig for at det ble tatt opp på en saklig måte.  Jeg må gjøre noe for å rette opp det.

Det er ofte stor avstand mellom hvordan jeg ønsker å utføre jobben min og hvordan andre oppfatter den. I arbeidet for, og i samarbeid med, andre mennesker er det langt større utfordringer å lykkes med et godt resultat enn å produsere korrekt denimbukse ut fra designerens mønstermal. Å være med på å skape god stemning i prosessen fram til sluttresultatet er like viktig og utfordrende.

Jeg mener dette ikke er spesielt for kommunelegefunksjonen. Det gjelder i alt arbeid. Det er bare ikke så fokusert i hverdagen. Jeg klarer ikke å ha dette helt framme i pannebrasken på travle arbeidsdager. Kanskje ferietida kan gi litt tid til å tenke slike tanker i din jobbsituasjon også?

Jeg mener altså at vi alle har ansvar for å oppfylle de kriteriene eller forholdene jeg beskriver over. Jeg er veldig spent på om du skrev, eller skriver nå, om din situasjon og hvordan du beskriver stemningen der du jobber og kunnskap om alle detaljene du mener er viktige for at du skal kunne gjøre en god jobb?

Imponerende hvis du har lest deg helt ned hit! jeg har nesten etablert en tradisjon i å lage eplekake som belønning til en av dere som har svart på utfordringene i kommunelegehilsene. Hvis du jobber i Øvre Eiker eller Nedre Eiker kommuner og har sendt meg en besvarelse på utfordringen langt der oppe på siden vil jeg trekke ut en «vinner» ut fra hva du har skrevet og bake en kommunelegeeplekake til deg. Jeg serverer den på jobben til deg hvis du vil!

På fjellet med tid til å se ut over verden og gruble på kommunelegeforhold

Sykehjem skal ikke være sykehus!

Vi diskuterte funksjonen til helsestasjonslegen, organisasjonsmodell, fastlegenes forhold til helsestasjon og var midt i en diskusjon om felles og like rutiner og metoder for helsesøstrene da mobilen hennes ringte. «Bare ta den» sa jeg da hun ville avvise den. Jeg så avdelingsleder på helsestasjon rynke panna å få et bekymret uttrykk mens hun lyttet til beskjeden fra helsesøsteren som ringte inn. En person var savnet, politiet hadde satt i politihelikoptergang et søk og helikopter var i gang med søk fra lufta. Mer visste vi ikke. Jeg sendte en sms til lensmannen som svarte raskt at hun ikke visste noe der hun satt i møte, men hun oppdaterte seg raskt og kom tilbake til oss med hva politiet visste.  Avdelingsleder avklarte raskt med sine om hvem som kjente den savnede best så jeg kunne gi beskjed til lensmann om at vi kunne tilby oppfølging hvis det var ønsket. Det ble en spent halvtime med klapringen fra helikopteret i det fjerne til jeg fikk sms fra lensmannen om at den savnede var kommet hjem i god behold. Gudskjelov! Rett etter fikk jeg en telefon fra politibetjent som videreformidlet ønske om hjelp fra Familiesenteret. Jeg er stolt av å få lov til å være kommunikasjonskanal mellom to så flotte og effektive tjenester. Politiet i redningssøk og Familiesenteret..

Siste uka før litt ferie ble slett ikke sånn det så ut i kalenderen. Kom ikke å si at kommunelegejobben er kjedelig!

8/6-17 stadfestet Stortinget kommunesammenslåing. Nedre Eiker kommune går inn i et storkommunesamarbeid med Svelvik og Drammen. Det betyr samtidig at interkommunale avtaler bla med Øvre Eiker opphører. Øvre Eiker har flere interkommunale samarbeid med Nedre Eiker som det må ses på pånytt. For meg er de viktigste samarbeidet om Kommunelegeteamet hvor vi er 4 personer som må organiseres på en annen måte. Vi vet ikke hvordan det blir i dag. Frisklivsentralen Aktiv Eiker kan ikke bestå i sin nåværende organisering og vi startet ei arbeidsgruppe for å se på mulighetene for videreføring av tjenestene Aktiv Eiker yter.

Nytt veiledningsmøte med hjemmetjenesten som jobber med en bruker med som gir store utfordringer både for bruker sjøl, familie og ansatte. Veiledningen konsentrerer seg om hvordan ansatte skal takle en vanskelig situasjon. Jeg liker disse møtene! Jeg kan slett ikke løse dette for de ansatte, men de får diskutert, satt ord på hvordan de opplever situasjonen og kan samkjøre seg. Et godt referat viser at de sjøl sitter på kompetanse og forslag til forbedringer. Hverdagens helter!

Det går bra med tuberkulosepasienten vi startet behandling og oppfølging av. Det er hyggelig når tuberkulosekoordinator gir positive tilbakemeldinger. Eposten skumleser jeg mellom to møter. Jeg smiler litt for meg sjøl. Det er ikke mange i spesialisthelsetjenesten som har sånn kontroll og oversikt over kommunale tjenester som tuberkulosekoordinator! Vi går opp i giv akt når hun forteller hva vi bør gjøre. Så kan hun takke oss og være glad for at hun møter profesjonelle fagfolk både i hjemmetjenesten og på helsestasjon! Allikevel sliter vi litt med å få gjort ferdig miljøundersøkelse rundt en annen tuberkulosepasient i et innvandrermiljø. Uoversiktlig og vanskelig å komme i kontakt med arbeidsinnvandrere med kort opphold og som flytter mye på seg.

Vi startet opp ei arbeidsgruppe for folkehelse i Nedre Eiker. Med representanter fra alle etatene håper vi å få enda bedre oversikt, oppfølging og gjennomføring av folkehelsearbeidet i kommunen. Folkehelselovens krav er ikke bare papirarbeid. Jeg synes den største utfordringen er å synliggjøre alt det folkehelsearbeidet som blir gjort og sette dette i sammenheng med prioriteringene som er lagt i planverket. Som «Folkehelsekoordinator» er jeg leder av arbeidsgruppa som heldigvis har en ildsjel på planavdelingen/personalavdelingen som får ting til å skje. At kommuneoverlegen også er folkehelsekoordinator er en «billig» ikke så heldig ordning hverken for folkehelsearbeidet, kommunen eller meg. Jeg har for mye å gjøre allerede, men vi har ikke råd til mer.

Ukas mest spennende og hyggelige møte var møte med de to ny kommunepsykologene. Nedre Eiker har vært heldig å fått ansatt to erfarne psykologer. Vi to kommuneoverlegene søker samarbeidet og har oppdaget at vi er enig i mye, ser muligheter i mer og er enige i et viktig samarbeid videre.

Jeg er ikke sikker på om «verden» der ut skjønner hvor utfordrende sykehjemsmedisin er blitt. I begge kommuner sliter legene med kapasitet til å følge opp innlagte pasienter med utredning, behandling og utskrivning. Vi driver medisin på samme nivå som sykehusavdelinger med langt større støtteapparat rundt seg enn oss. Sykehuset skriver ut pasienter med mange og tunge sykdommer. Innleggelser som før klart ble inn på sykehus legges inn både akutt og planlagt på sykehjemmet. Dette skaper utfordringer både for legene og ikke minst for sykepleiere og helsefagarbeidere på våre sykehjem. Vi har pasienter som er så utagerende og vanskelige å behandle at sykehusene ikke vil ta dem i mot. Vi har kreftpasienter med så avansert behandling at det krever lang erfaring og høy kompetanse for å håndtere. Jeg er ved å flytte mitt synspunkt fra at vi må ha allmennleger på sykehus til å tenke leger med både allmennpraksis og praksis fra sykehus! Dette er jeg sterkt kritisk til. Sykehjem skal ikke være sykehus! Nedbygging av sykehus, større og mer sentrale sykehus og økende spesialisering med kortere og kortere liggetid for pasientene er slett ikke en bærekraftig utvikling. Stopp overføringen av dårligere og dårligere pasienter til kommunene!

Jeg innbød meg sjøl til samtale med en av sykehjemslegene denne uka. Hun er aleine hvor de pleier være to. Vi er heldige som har sykehjemsleger som står på alt de eier og har! Allikevel er det ikke mulig å strekke til alle utfordringene som oppstår på et sykehjem som snart har like stor turnover på pasienter som en sykehusavdeling med døgnkontinuerlig legetjeneste. Vi som står ansvarlige for systemet må også stå ansvarlige for at enkeltpersoner ikke klarer å utføre oppgavene god nok når bemanningen blir for dårlig.

Sliten etter dagens travle dag syklet jeg hjemover på torsdag. Det skal ikke så mye til for å løfte humøret til en sliten kommuneoverlege på sykkel. Jeg ble stoppet på Darbuasfalt+030Damåsenhvor de jobber på veien og jeg ville snike meg over arbeidsområdet for å slippe en lang omkjøring. En hyggelig oransjefarget mann stoppet meg myndig. «Pokker nå må jeg sykle rundt» tenkte jeg. Han smilte stort og kommenterte hvor våt jeg var i regnværet. «Du må vente litt for det er så stor trafikk» sa han. Så hjalp han meg over veien. Det skal ikke mer til for at resten av dagen ble en god dag!

 

 

 

Når nød ikke teller

samlok«Senest i dag, sørget vi som jobber på SAMLOK i Drammen for at vi begrenset skade og smerte på en MC fører som var uheldig og kjørte av veien på E134 på Meheia.Det var ingen som bevitnet uhellet, kun MC føreren selv som evnet å melde i fra på mobil om at han hadde kjørt av veien og at han lå fastklemt under motorsykkelen. Han kunne ikke si eksakt hvor. Takket være felles forståelse av praktisering av Nødnett, felles trening og muligheten til å raskt å kommunisere oss nødmeldesentralene i mellom ved å åpne skyvedører, lokaliserte vi raskt den ulykksalige MC føreren. Rett og slett SAMLOK på sitt beste! Og dette skal vi legge ned…»

Samlok i Drammen er det eneste stedet i Norge hvor nødsentralene for brann, politi og helse har lokalisert seg på samme sted og fått erfare hvor effektivt og positivt det kan være for innbyggere som trenger akutt hjelp. Jeg har skrevet om dette før og du kan lese det her. I det siste har VG gravd i hvorfor Politidirektoratet gjorde et valg hvor egne interne ønsker gikk foran innbyggernes helse og trygghet.

At en så godt fungerende samlokalisert sentral legges ned er trist. Verre er det at prinsippet ikke tas med og brukes når det bygges opp ny(e) sentral(er).  Sterke fagkrefter ønsker ikke bruke erfaringen fra Samlok i Drammen. Spesielt innen helse! Det er velkjent at det tar mange år før nye effektive tiltak tas i bruk innen helse. Det tar tid å innarbeide nye prosedyrer sjøl om forskning viser hvor viktig det er å endre. Derfor kan man ikke alltid overlate til helsefagfolk å bestemme. Et helseforetak som ikke ønsker å ta i bruk livsviktige forbedringer av en tjeneste som Samlok representerer burde få en reaksjon. Først og fremst fra befolkningen fordi det er en arrogant brukerfientlig holdning, men også av Helse og Omsorgsdepartementet og Stortinget fordi helsefagfolkene nekter å ta i bruk moderne og effektive tiltak til det beste for innbyggerne!

Samfunnsmedisin er sjelden i nærheten av akuttmedisin, men i denne saken er det enkelt samfunnsmedisinsk logikk at Samlok systemet tjener innbyggerne best og at det er naturlig å bruke styringslinjene fra Stortinget gjennom departement til direktorat og helseforetak: «Rett opp til beste for innbyggerne!»

Tidligere denne uka møtte jeg i Kollektiv redningsledelse for Søndre Buskerud. Det ble et informasjonsmøte om at det må opprettes en ny kollektiv redningsledelse i det nye politidistriktet/regionen men også om en hendelse som både kunne blitt en situasjon hvor vi måtte i aksjon og hvor Samlok systemet ble viktig.

ryk_aassbryggero
Foto: Drammen Live24/drm24.no

En eksplosjon inne på Aass Bryggeri i Drammen skapte et gass utslipp. Dette var Brannvesenets oppdrag hvor man fort trang bistand av helse og politi og hvor felles kunnskap om hva som skjedde, årsak, tiltak og oppfølging ble ekstra viktig. Samlok håndterte situasjonen på beste måte og en alvorlig hendelse med fare for store skader ble avverget. Det er spennende å sitte sammen med alle de andre etatene i Kollektiv redningsledelse å diskutere og få beskrivelse av hendelsesforløpet. Det er trist å tenke på at kommunikasjon mellom helsepersonell ute ved ulykkesstedet og AMK som ikke skal samlokaliseres med politi og brann i Tønsberg kan skape fare både for innsatspersonellet og ikke minst befolkningen!

Teller ikke befolkningens trygghet og helse i nødsituasjoner i politidirektorat og helseforetak?

MRSA, ESBL men også EPS og PKT!

Folkehelseinstituttets smitteverndager har nettopp gått av stabelen denne uka. To tettpakkede dager med forskning, praktisk info og diskusjoner. Proppfull konferansesal med mange kjentfolk. Dette er et av årets høydepunkt for oss kommuneleger som ofte også er smittevernleger i kommunene. Jeg har stor nytte av denne måten å få presentert oppdatert kunnskap om smittsomme sykdommer om fra spesialistene og forskerne fra Folkehelseinstituttet. I pausene kan vi møte foredragsholderne og spørre eller diskutere med dem. Like viktig er det å få høre hvordan andre kommuneleger har løst oppgaver vi også opplever i egne kommuner.

Tbc, (Tuberkulose), Mrsa (Meticillin Resistent Stafylokokk Aureus), ESBL (Extended spectrum betalactamase)  er smittsomme bakterier vi bruker mye tid på både på denne konferansen og ute i kommunene. Mens jeg satt og hørte på foredrag om Mrsa fikk jeg en telefon fra egen kommune med spørsmål om en pasient som nettopp hadde fått oppdaget en slik smitte!

Rett fra konferansen til Legerådsmøte i hjemkommunen. Vi kaller Allmennlegeutvalget fremdeles for «Legeråd». Viktigste saken var ny legevaktsordning i Øvre Eiker kommune. Den ble ikke tatt i mot så godt. Det kan se ut til å bli økt vaktbelastningen på fastlegene. Den nye akuttmedisinforskriften krever det. Vi setter ned en arbeidsgruppe for å komme fram til konkrete løsninger. Når vi får så store problemer og at det blir så dyrt å oppfylle den forskriften i vår mellomstore Østlandssentrale kommune kan jeg ikke skjønne hvordan den kan bli oppfylt i mindre sentrale kommuner i Norge?

Rett fra Legerådsmøtet kjørte jeg til Røde kors øvelse om drift av EPS. Jeg hadde fått flere meldinger fra Røde kors om «Øvelse, øvelse, øvelse. Det har vært en stor skogbrann med mange hus som har brent ned. Kriseledelsen ønsker at det opprettes et EPS ved Årbogen». Nedre Eiker kommune har avtale med Røde kors om at de skal ta ansvar for å etablere og drifte et Evakuerings og Pårørende Senter (EPS) hvis kommunens kriseledelse trenger det. Denne gangen en fullskala øvelse med mange markører og hvor Psykososial KriseTeam (PKT) ble alarmert og rykket ut.

Jeg ankom i slutten av øvelsen. Korrekt antrukket i gul vest med «Kommuneoverlegen» på ryggen ble jeg tatt i mot av leder av EPS. Jeg fikk forklart om meldesystemet som de bruker for å kalle inn mannskapene, hva de hadde gjort, hvordan EPSet var organisert med skilt, medlemmer med definerte arbeidsoppgaver og hvor PKT medlemmene var. Ergerlig at jeg ikke rakk begynnelsen. Dette var skikkelig profesjonelt gjennomført!

IMG_1288Øvelsen ble avsluttet med en gjennomgang av aksjonen hvor vi etterpå kjørte over til Røde korshuset for en evaluering. Klart det er forbedringspunkter men det er både spennende, lærerikt, morsomt og motiverende å være med på slik øvelser!

Er der, Er der ikke

De er egentlig ganske enkelt logikk; når du er tilstede blir du husket. Hvis du ikke er der glemmer folk deg og klarer som best sjøl.

I det siste har jeg hatt en tettpakket kalender hvor jeg stort sett ikke har vært på kontoret. Møter, konferanser eller maifridager! Hverken  på kontoret i Øvre Eiker eller Nedre Eiker har jeg vært å se. Dagene har vært tettpakket med interessante oppgaver, hendelser og møter.

Endelig fikk jeg tid til å komme innom igjen på fagmøtet til psykisk helse i den ene kommunen. Jeg har en ambisjon om å være innom hver annen uke, minst, men har ikke klart det på mange uker. Jeg har heller ikke hørt noe fra noen av dem i samme perioden. Jeg vet de jobber både med utfordrende brukere og er midt i en viktig endring av måten de jobber på.  Jeg kjenner disse flinke fagfolka godt og veit at de gjør en kjempejobb overfor brukerne med de ressursene de har. De ser at jeg har det travelt når jeg ikke møter. Skjermer de meg? Glemmer de meg i sin egen travelhet når de ikke tar kontakt? Eller har de ikke behov det jeg kan bidra med som kommunelege?

Samme dag som jeg har vært i møte med dem får jeg telefon med spørsmål om både faglige og fagetiske spørsmål. Spennende! Jeg gleder meg over å få delta i vurderingene deres igjen.

Jeg synes dette beskriver en av utfordringene vi har som kommuneleger. Vi jobber alt vi orker. Vi har travle dager med tettpakkede kalendre. Vi rekker ikke over alt og til alle de tjenestene, ansatte eller brukergrupper vi egentlig bør bidra med vår kompetanse overfor. Vi er nødt til å prioritere. Det fører til at vi ikke synes på mange (?) områder i perioder. Som en logisk konsekvens blir vi ikke brukt der heller.

Det er mulig det bare er mine følelser, men jeg ønsker å bli husket, bli etterspurt og brukt på flest mulig områder. Samtidig har jeg jo ikke tid til alt. Konsekvensen for meg er rett og slett å akseptere at de klarer seg veldig godt uten min kompetanse. Sjøl om jeg, selvfølgelig, mener vår kompetanse er både viktig og positiv som bidrag i andre tjenesters drift er de slett ikke avhengig av den.

Det er på en måte «tingenes logiske orden» at det blir mindre oppdrag og arbeid innen områder hvor man ikke synes eller oppleves å være tilstede. Det er rett og slett for mye å gjøre og det går ut over noe både som et resultat av en aktiv prioritering og fordi det «bare ble sånn».

…så kom det en henvendelse fra hjemmetjenesten jeg ikke har vært innom på flere måneder! Spennende oppgave overfor spennende tjeneste og fagfolk! Vi må jo få til å bidra, min kollega og jeg.