Kommunelegens berg og dalbane

Noen ganger føles det som tur i berg og dalbane på høy hastighet. Noen ganger hjertet i halsen, rett etter vondt i magen for så å få et kriblende glad løft. Deretter et kast inn i hodepine. Det er en beskrivelse av arbeidsuka mi, ikke en tur på Tusenfryd. Det har vært et høyt tempo gjennom uka. Startet opp med en koordinert aksjon for å hjelpe en innbygger med store problemer. Jeg har bidratt med å  koordinere, snakket med våre tjenester om mulighet for å hjelpe en som ikke vil ha hjelp og som var i fare for å få helseskader pga sin sykdom og boforhold. Det gir virkelig en god følelse når alle som involveres innstiller seg på å hjelpe. Sjøl om det koster for mye penger, ikke  egentlig er deres oppgave  og kan ha en risiko for at vi ikke lykkes, så strekker ansatte seg fra topp til bunn i kommuneorganisasjonen. Hjertet i halsen for om vi klarte å gjennomføre det. Boblende glede over at det gikk så bra!  Det er en hyggelig del av jobben når jeg kan bidra med litt koordinering av tjenester og ansatte som trår til.

Vondt i magen når jeg får beskjed om en smittesak som kan føre til mye arbeid og undersøkelser av mange barn. Vondt for foreldre å gå å vente på prøvesvar men jubel når testene viste seg å være negative, barnet er friskt og vi kan slappe av. Ved matbårne alvorlig smittsomme sykdommer får vi oppringing fra Folkehelseinstituttet. De får melding fra laboratoriene når det er oppdaget «en allmennfarlig smittsom sykdom». Overlegen fra Folkehelseinstituttet forklarer situasjonen. Vi får god veiledning i hvordan vi skal følge opp. Jeg må hente opp faglitteraturen å lese meg opp på sykdommen, smittemåter, behandling og oppfølging av enkeltpersoner og miljøet rundt dem. Det mest spennende er å vente på prøvesvar. Da får jeg tid til å beregne hva vi i verste tilfelle må jobbe med. Det er rart med det. Jeg beregner alltid ut fra det verste som kan skje sjøl om det sjelden blir så ille.

Berg og dalbanen kaster meg fra smittevernarbeid inn i organisasjonsutfordringer. Jeg liker å bidra  der hvor linjelederne har utfordringer i sin organisasjon. Det er nesten alltid faglige utfordringer der hvor det også er organisasjonsmessige utfordringer. Det er ganske likt tradisjonelt doktorarbeid; Miljøets innvirkning på enkeltmennesker og konsekvenser av samspillet. Det er godt at jeg som oftest er godt kjent ute i organisasjonen og lett får tilgang til å prate med folk. Hvis linjeleder ønsker det bistår jeg så godt jeg kan. Ofte får jeg frie tøyler til å sette meg inn i situasjonen. Jeg er alltid påpasselig med å gjøre det i samsvar med, og i avtale, med linjeleder. Organisasjonsendring er spennende, men det er sannelig også ganske frustrerende. Hvordan vi skal kunne ta vare på motivasjon, inspirasjon og de ansatte som er aktive i å videreutvikle tjenesten er den største utfordringen jeg så gjerne vil bidra til å løse. Hodepinen lurer.

Akkurat nå er vi to kommuneoverleger som jobber på spreng. Vi har ikke enda planlagt samarbeidet og teamet kaver i massevis av oppgaver og utfordringer. Vi må holde ut litt til for vi har satt av en planleggingsdag hvor vi skal prioritere og fordele. Det skal bli spennende. Forhåpentligvis en opptur!

Glede over å bidratt til å hjelpe en av våre svakeste og syke innbyggere . Vondt i magen etter å ha pratet med to fra psykisk helsetjeneste om en bruker med symptomer som bekymrer oss både for personens helse og andres helse. En vanlig kommuneoverlegedag med gleder og sorger og et stabilt høyt arbeidstempo. Skal du holde ut i denne jobben må du finne ditt balansepunkt og la gledene veie mer enn sorgene. Finne nokpunktet som Per Fugelli beskriver.

 

Ferie, planlegging og politiklem

IMG_0637
I sjekta på vei inn til sommerhuset.

Jeg har tatt ut 6 ukers ferie i sommer! Jeg pleier alltid å ta ut mest mulig ferie når også resten av kommunen tar ut ferie. Jeg har tatt ut fire uker tidlig i ferien, jobbet to uker midt i juli før jeg tok ut to uker nå mot slutten av ferieavviklingen i kommunene. Jeg har rundet 60 år og har fått en ekstra «seniluke»! For meg er det den tida i året hvor jeg girer ned, fjerner meg skikkelig fra jobbracet og kobler hjernen over på å lese krimbøker, pusle med ei gammel sjekte og starter dagene med friske morrabad i sjøen.

I alle år hvor jeg har vært aleine har jeg også vært tilgjengelig for jobben på mobiltelefon. Det har alltid betydd en del telefoner i ferien og ikke samme mulighet for å koble av fra jobb som når vi nå igjen er to hvor vi kan dekke opp for hverandre. Jeg har oppdaget «stillefunksjonen» på iPhonen som gjør at bare de telefonene jeg legger inn i mine favoritter kommer gjennom. Der har jeg valgt ut de viktigste telefonene fra jobb og nummerne til familien. De andre har kollega Anne Hilde fått når hun har vært på jobb og jeg på ferie. En flott funksjon!

Som regel finnes det kun en kommunelege i en liten til middels kommune. Det er flest slike kommuner i Norge. Derfor må som regel han eller hun være tilgjengelig også i feriene. Jeg har hatt det slik i 25 år. Sjøl om jeg opplever det som en liten belastning fordi jeg har vendt meg til det skaper det en del uro i familiens ferieavvikling! Å få en kollega man stoler på, eller en stedfortreder funksjon i avtale med nabokommuner, kan være viktig for muligheten for kommunelegen til kunne hente seg inn igjen etter en travel vinter og vår.

IMG_0738For meg betyr lange frokoster, litt olje på fingrene, gode bøker og tid til familien veldig mye for å kunne trives i resten av årets spennende kommunelegesesong. En langsom picknick med årets bær kjøpt av strålende blide jenter, som gjerne tar Vipps-penger når jeg ikke har kontanter til nyplukkede jordbær og bringebær, gir overskudd som varer nesten helt til oktober!

Ferie for meg er altså å slappe av, strekke tiden litt, senke pulsen og nyte langsomheten og være sammen med familien.

Nå er feriebordet ryddet bort. Jordbærene nesten helt slutt og bare litt is spandert i lunsjen av Anders i avdelingen smaker av sommerferie. Jeg har tatt fatt på høstens jobb- utfordringer.

Hele kommunelegeteamet startet opp sammen på mandag. Det boblet i hjertet hele mandag formiddag når vi diskuterte høsten og planla opplegget for en planleggingsdag. Dette blir spennende! Kommuneoverlege Anne Hilde og rådgiver i miljørettet helsevern, Kjersti, har jobbet noen måneder og har begynt å bli kjent. Derfor vil vi bruke en dag til å planlegge fordeling av fagområder og arbeidsoppgaver. Kommunene våre (og ikke minst vi selv) trenger vite hvem av oss som har hovedansvaret for de forskjellige fagområdene. I forkant av planleggingsdagen må vi gjøre hjemmeleksa og notere alle de store og små arbeidsoppgavene vi utfører uten at vi egentlig har tenkt gjennom en fordeling av dem. Spesielt Frøydis, som er merkantil saksbehandler, og jeg gjør mange oppgaver kjapt og uten å tenke over det fordi vi er blitt vant til det over mange år. På planleggingsdagen får vi prøve gå gjennom dem og diskutere oss fram til en fordeling.  Jeg gleder meg til å avklare fordelingen. Det kommer til å sette meg på prøve fordi jeg må holde opp med «bare å gjøre» det når en oppgave dukker opp. Planleggingsdagen blir en av høstens viktige dager!

Jeg fikk klem av en politimann på fredag! Jeg tilbød en skikkelig bamseklem fordi jeg ble tittelert «unge mann». Jeg, 60 år gamle kommunelegen, brøt ut i et utbetenkt; «Tusen takk, vil du ha en klem?». Jeg tenkte det vil skremme unna en erfaren, solid og fleipete politimann med ubarbert hake, men det ble jeg som  ble skremt da svaret ble gjengjeldt med en skikkelig bamseklem. Jeg setter stor pris på en sånn tone og holdning i et samarbeidsmiljø. På møtet med lensmannen gikk vi gjennom sommerens hendelser hvor politiet har jobbet med brukere de har bekymringer for i forhold til psykisk helse. Vi kommunelegene tar med oss bekymringsmeldingene tilbake og kontakter fastlege eller andre tjenester i kommunen for oppfølging.  Det er mange gjengangere som det er vanskelig å nå fram med hjelpetiltak overfor, men vi når fram til noen enten med psykiatrisk behandling, rusbehandling og noen ganger ved at politiet får satt inn personen til soning. Det siste har faktisk hjulpet flere rusmisbrukere ut av det verste destruktive rusmisbruket.

Jeg er i gang med høsten og utfordringene vi står foran. Jeg kan love for at ingen av dagene denne uka eller ukene framover kommer jeg til å bruke tid i arbeidsstillingen du ser på bildet under!

IMG_3255

 

 

 

 

Kommunelegesommerjobb

IMG_0701
Lunsj på Sundhaugen ved Fiskumvannet i Øvre Eiker

Kommunelegesommerjobbing er en de beste tidene jeg har på jobben! På bildet ser du kollega Anne Hilde Crowo som spiser lunsj på Sundhaugen ved Fiskumvannet i Øvre Eiker. Jeg pleier å dele opp sommerferien i en tidlig del og en sein del. Da jobber jeg midt i juli og det er alltid spennende om det blir rolige uker eller travelt når jeg er aleine på jobb. I år har jeg vært aleine nesten hele året til Anne Hilde Crowo begynte hos oss i mai og denne første jobbuka jobbet hun så det måtte jo bli koselig!

IMG_0700Sundhaugen med Fiskumvannet på den ene sida og Eikern på den andre siden er en perle i sommerkommunen. Det et flott badested med fine sandstrender og deilige grønne gressplener med en koselig kafe og kiosk. Jeg har et eget forhold til Sundhaugen etter min overlegepermisjon da jeg hospiterte en måned i Vei og parkvesenet. Jeg ble nemlig satt til å vaske doene! Det var ikke bare at kommunelegen var uvant med å vaske. De gamle doene var så dårlige at de var vanskelige å holde reine og hygieneforholdene var rett og slett ikke gode nok. Derfor var det spesielt hyggelig å komme på besøk med den nye kommunelegen og bli vist rundt i helt nytt toalettanlegg!

Også i år er det en nyhet for avisene at det finnes parasitter på strendene i Eikern og Fiskumvannet. «Sandlopper» kalles det ofte sjøl om det ikke har noe med lopper å gjøre i det hele tatt. «Svømmekløe» er et annet navn på det. Det er bittesmå parasitter som lever på vadefugl og vannsnegler og som det blir mye av når vanntemperaturen blir høy. Dvs når vi aller helst bader! De  konsentreres ofte  innerst mot sandstranda av vind og strøm i vannet. Parasitten kan ikke leve på mennesker men mange er allergiske mot dem selv om de dør på kroppen vår. Hvert år får vi henvendelser fra badende som har måtte til fastlege eller legevakt på grunn av kraftige reaksjoner. Det er satt opp utedusjer på Sundhaugen så man kan dusje med en gang man kommer opp og det er viktig å tørke seg godt med håndklede etterpå for å fjerne parasitten. Lørdag ettermiddag ringte en journalist meg for å høre om dette. Jeg viste bla til Folkehelsas nettsider som viser til at dette er et vanlig fenomen i varme perioder over hele landet.

Noen ganger er det helt stille, andre ganger blir det travelt når man er nesten aleine på jobb i sommeren. Denne uka har jeg jobbet mye med personer med alvorlige psykiatriske symptomer sammen med rus. Det går hardt ut over nabolag, familie og tilfeldig forbipasserende. Alltid er det politiet som må trå til og de gjør en kjempejobb. Som før samarbeider jeg med lensmannen som kommer med sine bekymringer for disse innbyggerne. Først og fremst er de bekymret for helsa til personen, men også andres sikkerhet og helse. Det kan også bli en skikkelig belastning på politibetjenter og deres beredskap. En av våre rusmisbrukere var innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling 11 ganger de første to ukene i juli!  Jeg bidrar til rådgivning om hvordan vi kan kombinere lovverket og tjenestene som blir involvert. De forskjellige instansene reguleres av forskjellig lovverk og pasientene kommer ofte «mellom to stoler». Det er spesielt spennende å bidra til å «sette stolene tettere sammen» og veldig hyggelig å oppleve at tjenestene strekker seg mot hverandre for å hjelpe personer med fare for å ruse seg ihjel.

Jeg  fikk også tid til å sitte på kontoret å jobbe sammenhengene med to viktige saker:

  • Jeg leder ei gruppe som skal utrede et mulig samarbeid om psykososialt kriseteam mellom Øvre Eiker og Nedre Eiker kommuner. Vi ser at det har mange fordeler å samarbeide og jeg fikk tid til å skrive ut et diskusjonsforslag som jeg oversendte medlemmene i gruppa så de kan kaste seg over den når de kommer tilbake fra ferie.
  • Jeg fikk også tid til å lage et forslag til en mer detaljert beskrivelse for et samarbeid med Legevakta i Drammensregionen. Vi ønsker et samarbeid på natterstid slik at vi kan bemanne opp fra kl 16 – 23, sikre legetilgangen og oppfylle kravene i den nye akuttmedisinforskriften. Vi erfarer desverre allerede nå at vi sliter med driften både med for liten sykepleierbemanning og å dekke legevaktene. Vi har ei arbeidsgruppe som skal komme fram til en samarbeidsavtale som skal ha møte over ferien. Det er et spennende arbeid!
Eikerlandskap
Morrastemning inn mot Hokksund

Før jeg veit ordet av det er uka over. Jeg har kommet godt inn i rutinen med å sykle på jobben igjen og gleder meg hver morgen over opplevelsen av å sykle gjennom et flott naturlandskap.

 

Utdanning av samfunnsmedisinere

Spesialistutdanningen av leger endres og nå skal utdanningen av samfunnsmedisinere vurderes. Etter å ha lagt ansvaret for utdanningen av alle sykehusspesialitetene til de regionale helseforetakene skal ansvar og gjennomføring av utdanningene for Arbeidsmedisin, Allmennmedisin og Samfunnsmedisin kanskje omplasseres.

Idag er det legeforeningen som står for utdanningen av leger som vil spesialisere seg i samfunnsmedisin. Norsk Samfunnsmedisinsk forening (NORSAM). De gjør en kjempejobb og har sammen med Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin videreutviklet utdanningssystemet til en faglig solid, systematisk og bra utdanning. 

Jeg synes at det er prinsipielt galt at en fagforeningen har hovedansvar for utdanningen av leger til en spesialitet som samfunnsmedisin.

Jeg mener ansvaret for utdanningen av leger til gode samfunnsmedisinere bør ligge til universitetene. Der finnes allerede samfunnsmedisinske avdelinger:

Disse arbeider med å undervise medisinstudentene om samfunnsmedisin så hvorfor ikke utvide dette til også å ha ansvaret for utdanningen av legespesialiteten samfunnsmedisin?

For å kunne ha et slikt ansvar må universitetene gis penger til å kunne bygge opp instituttene. De må få kapasitet til å bygge forbindelser til alle sider av samfunnet som kan bidra til innholdet i samfunnsmedisin, ikke minst Legeforeningens engasjement i fagutviklingen. Dagens system er så godt at det lett kan danne grunnlag for oppbyggingen av instituttene. Organiseringen med praktiserende samfunnsmedisinere som bidrar til å oppdatere målbeskrivelse, innhold og kurs kan lett bli en modell også for utviklingen av et institutt.

Universitetene kan bringe inn viktige forbindelser som helsevesenet og dagens ordning ikke har. Det er kompetanse og miljøer fra andre samfunnsorienterte fag. Samfunnsmedisin må hele tiden være orientert om og følge de utviklinger som skjer i samfunnet og universitetene har miljøer som gjør dette.

Skal universitetene kunne overta ansvaret for utdanningen av legespesialiteten samfunnsmedisin må de også kunne samarbeide om innholdet. Enten ved at de har samme innhold ved de forskjellige campusene eller helst ved at de samkjører seg og tilbyr forskjellige deler av fagutdannelsen sammen med de fagmiljøene som idag holder spesialitetsutdanningen i gang.

Samfunnsmedisinske oppgaver finnes innen alle nivåer og lokalisasjoner i samfunnet. Jeg mener det er viktig å bygge opp en utdanning som tar hensyn til dette og selv er desentralisert samtidig som innholdet er koordinert og samkjørt. Jeg er spent på om Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet evner å tenke i nye baner tilpasset samfunnsmedisinfagets spesielle utfordringer. Samtidig ønsker jeg at universitetene sjøl engasjerer seg i denne muligheten til å etablere seg som base for legespesialiteten samfunnsmedisin.

IMG_0655Slik kan en ferierende samfunnsmedisiner og kommunelege tenke i morrasola ved sjøen i Risør. Da er livet så deilig at man kunne komme til å tro at resten av verden er like lys, klar og logisk. Suuukkkk.

 

Kommunelegesommerhilsen 2016

Like sikkert som linerla om våren, brennmanetene i sjøen eller feriepengene i juli. Her kommer en kommunelegesommerhilsen!. En tradisjon jeg har blogget meg gjennom hvert år. Du som kjenner denne drillen veit at den består av en lang og en kort versjon. Noen ganger med rare utfordringer med kommunelegebelønninger. Det siste har variert fra å få en kake bakt av undertegnede kommunelege eller et besøk. Kanskje heller en straff enn belønning?

Altså: Dette er et ønske om at du får en fin sommer! Et håp om at din sommerferie blir akkurat sånn du ønsker deg og gleder deg til. Jeg er sikker på at du fortjener det. Et oppriktig ønske om en god sommer som du nå har fått i kortversjon.

Nedover her kommer den lange versjonen. Bare det at det er en mellomlang versjon også. Litt informasjon om kommunelegekontoret i Øvre Eiker og Nedre Eiker kommuner før du må stålsette deg for  grublerier.

Dette er kommunelegekontoret vårt:

IMG_0606Fire blide personer som dekker «kommunelegefunksjonen» i våre to kommuner. Imponerende nok dekker vi alt det jeg har skrevet om under den samme overskriften du finner øverst på siden her. Det er en stor jobb hvor vi må prioritere kapasiteten vår og tilpasse oss til de viktigste behovene det er i kommunen.

At vi er så blide på bildet kan jo være bare fordi vi hadde en hyggelig fotograf (takk Hanne!) men det er faktisk et stort poeng for meg og hele teamet at vi skal være blide og ha mye humor i hverdagen. Samtidig skal du vite at vi setter kvaliteten på vårt arbeid høyt. Vi er seriøse og opptatt av at vi bruker vår kunnskap på beste måte for de vi yter tjenester til. Vi er en kunnskapsbedrift og bygger vårt arbeid på kunnskapsbasert vitenskap blandet med mange års erfaring.

Siden vi jobber i to kommuner og er fire dedikerte medarbeidere har vi funksjonsdelt oss. Dvs at vi har hovedansvar for hvert vårt arbeidsfelt innen kommunal samfunnsmedisin. Hva Funksjonene/oppgavene inneholder kan du lese mer om ved å følge denne linken.

IMG_0616Frøydis Borge Asmyhr er ryggraden i teamet. Hun har lang fartstid i kommunen, kjenner begge våre kommuner ut og inn både geografi og innbyggere! Hun arbeider som saksbehandler sammen på saker vi andre jobber med. Hun tar alt med regnskap og budsjett og ordner de praktiske tingene på kontoret. Som kommuneoverlegene flytter hun på seg og sitter på rådhuset i Hokksund mandag, onsdag og fredag. Tirsdag og torsdag sitter hun på helsehuset i Mjøndalen.

IMG_0612Kjersti Werge-Olsen er vår medarbeider innen miljørettet helsevern. Dette er et omfattende arbeidsfelt! Folkehelselovens kapittel 3 gir kommunen mulighet til å bry seg om alle områder som kan påvirke innbyggernes helse.  Det pålegger oss også mange oppgaver og det er Kjersti som har ansvaret for dette. Du kan lese mer om hvordan vi jobber med miljørettet helsevern i Øvre Eiker og Nedre Eiker kommuner her.

 

IMG_0618Anne Hilde Crowo er nyansatt kommuneoverlege hos oss. Oppgavene hun har kastet seg på i våre kommuner er mange! Bare ta en kikk på hva jeg tidligere har skrevet om kommunelegefunksjonen! Det finnes nesten ikke noen jobb som er så spennende, allsidig, komplisert, hyggelig og utfordrende. Anne Hilde har kastet seg på jobben med smil og positivt pågangsmot. Med sin lange erfaring fra fastlegepraksis utfyller hun teamets kompetanse. Det tar tid å komme inni alle sider av kommunene vi jobber i så i løpet av året kommer vi til å fordele hovedansvaret for de forskjellige arbeidsfeltene. Til det skjer jobber vi mye sammen på alle områder. Litt som «mester og svenn», men hvem som er «mester» og hvem som er «svenn» er helt avhengig av hva vi jobber med!

Har du lest hit har du hengt på gjennom den mellomlange versjonen. Kommunelegesommerhilsen skal være en utfordring for deg som leser artikler på nettet både fordi det er alt for langt å lese og fordi det inneholder mye personlig kommunelegegrubling. Så jeg er spent på om du henger med nedover her?

Siste halvåret (egentlig siste året) har jeg fått oppleve hvor viktig det er å ha kapasitet til å «være tilstede» for at kommunelegefunksjonen skal være aktuell ute i kommuneorganisasjonen. Hverdagen er travel der ute i virkeligheten og alle gjør så godt man kan med de ressursene de har. Er ikke kommunelegen synlig og tilgjengelig nok blir ikke funksjonen brukt. Når kapasiteten ble mer enn halvert, fordi to medarbeidere sluttet, har jeg slett ikke kunnet rekke over alle områdene i kommunene i perioden hvor vi har jobbet for å få ansatt nye. Den enkleste forklaringen er jo at det ikke er tid nok til å nå over alt. Vanskeligere er det at jeg ikke klarer å tenke like logisk, systematisk og målrettet. Jeg blir litt «inni meg sjøl» og er slett ikke like oppmerksom eller   flink til å lytte til andre. Det er hvordan stress virker på meg. Det kan være veldig forskjellig fra menneske til menneske. Jeg får litt tunellsyn og glemmer ting. Derfor er det viktig å være bevisst at det skjer. Mest for meg sjøl, men også for andre. Det er mulig blodtrykket mitt øker, men jeg føler meg ikke oppjaget eller kavete. Andre merker sikkert at jeg blir litt mer kontant eller kort. Jeg er blitt ganske klar over det og veit at jeg ikke kan fortsette sånn. Hverken for egen skyld eller overfor andre. Heldigvis har jeg fått to nye medarbeidere som ganske fort førte til at min opplevelse av stress har begynt å dempe seg. Jeg har skrevet før om «utbrenthet». Jeg har vært der også. Jeg tror ikke det er så mye bedre for en sjøl og omgivelsene at man stresser for mye over tid. Mitt poeng er at det er viktig å bruke tid og tanker på å finne ut hvordan du sjøl reagerer på stress. På kort og lang sikt. Det er mange måter å takle det på og dempe det på. Noen ganger må man faktisk komme seg vekk fra slike situasjoner som varer over for lang tid. Hvordan du blir kjent med deg sjøl og hvordan du takler stress er kanskje mest interessant? Løsningene er like forskjellige som vi er. Det finnes tonnevis av moderne teknikker og metoder der ute. Du må bare finne den/de som passer deg best – og du må kanskje endre fokus. Det er ikke alltid best å være best. For din egen skyld er ofte godt nok best. Se hva Per Fugelli sier om «nok punktet»

En kommunelegesommerhilsen skal jo inneholde litt formaninger og helseråd? Det er i hvertfall en fin måte å skifte emne på? Jeg kan jo legge en link, eller ti, til alle de gode og strenge helseråd som ligger rundt omkring på både offentlige og private nettsider. Se for eksempel reiserådene på helsenorge.no? Du blir pumpet full av informasjon fra avisene om hvordan du skal forholde deg i forhold til soling, flått, bading og alle farene som lurer der ute. Jeg håper du passer på deg sjøl i sommer!

Jeg grubler heller litt rundt «yrkesstolthet». Jeg opplever at det kan være en balansegang mellom «å gjøre så godt man kan med den kunnskapen man har » og «å være påståelig og mene bare ens egne løsninger er de beste». Jeg opplever gang på gang ansatte som klarer å takle de vanskeligste eller slitsomme situasjoner med bare seg sjøl som redskap. Det er utrolig flott å oppleve hvordan yrkesstoltheten  sikrer at oppgaver blir utført på best mulig måte og at brukerne får god behandling sjøl om utfordringen kanskje ikke lar seg løse. Jeg mener det er en av de viktigste forutsetningene i arbeid hvor man forholder seg til andre mennesker, om det er i hjemmetjenesten, på en skole, i vei og park eller i kulturetaten.
– men noen ganger låser det seg i at en bare ser sine egne løsninger og mener en sak bare kan løses på den måten jeg mener er riktig ut fra min fagkunnskap. Da kan «yrkesstoltheten» bli et hinder for å finne den beste løsningen for brukeren av tjenesten. Noen ganger ligger løsningen innenfor et annet fagfelt eller kanskje brukeren er mer tilfreds med en «godt nok» løsning enn din faglige beste løsning? Jeg har skrevet både om å lytte og om tverrfaglig samarbeid tidligere. For meg ligger yrkesstoltheten i å finne løsninger som er gode nok for den som har problemet uavhengig av det er min egen faglige løsning eller andres. Helst i samarbeid med andre.

Mange mener at de med høyest fagkompetanse ofte sitter med løsningene på problemene. Det kan jeg godt være enig i, men hva er da fagkompetanse? Vi har en tendens til å overse, eller ikke legge vekt på, erfaringskompetanse. Erfaring om hva som virker og hvilke detaljer som må på plass for å få til en løsning på et problem er en helt nødvendig kompetanse i alle organisasjoner, ikke minst innen helse og omsorg. Vinneren er den som har akkurat den kunnskapsbaserte viten som skal til i en situasjon og klarer kombinere den med erfaring fra liknende situasjoner. Klarer vi å ta vare på begge kunnskapskilder? Det er en viktig lederutfordring å erkjenne at ansatte kan sitte med kunnskap om et arbeidsfelt fordi de har praktisk erfaring og ikke nødvendigvis den teoretiske kunnskapen. Da kan det hende at vanskelige oppdrag kan løses kjapt fordi en ansatt kan løse oppdraget på bakgrunn av tidligere erfaring. Jeg mener det er noe av det mest spennende med å jobbe sammen med andre fagmennesker enn meg sjøl; at de kan ha andre løsninger på utfordringene enn jeg. De er ofte både bedre og mer effektive!

Jeg lurer på hvor mange som orker lese ned hit? Jeg sitter en lørdagsmorgen og taster i vei på Mac´n i et forsøk på å utfordre deg som kikker inn i bloggen. I en blanding av et ønske om å gi deg en sommerhilsen og inspirasjon til å gruble litt sjøl rundt din egen jobbsituasjon er jeg slett ikke sikker på at jeg klarer det.  Hvis du kan tenke deg å gi meg en direkte tilbakemelding så legg igjen en kommentar nederst!

Yrkesstolthet og erfaringskompetanse. Er jeg sjøl flink nok til å balansere min egen teoretiske kompetanse, erfaringskompetansen opp mot min yrkesstolthet? For jeg er veldig stolt av å være kommunelege og ha tittelen kommuneoverlege. Jeg opplever daglig at brukere, ansatte og ledere gir meg tillit og anseelse. Tilliten til kommunelegen settes skummelt høyt noen ganger, synes jeg. Jeg er et menneske med feil og mangler som alle andre. Min kunnskap og erfaring strekker slett ikke til alltid. Jeg er opptatt av å være ydmyk i forhold til de utfordringer jeg møter og blir tatt med i.  Jeg er stolt av mitt yrke og hva jeg har fått til hittil. Min ambisjon er å kunne få bidra til å bygge opp andres muligheter og kunnskap til å forebygge de utfordringer de står foran. Da må jeg være flink til å få andre til å forstå at min viktigste oppgave er gi gode råd og veiledning slik at de finner sin egen beste vei. Jo eldre jeg blir jo mer opptatt blir jeg av at jeg ikke sitter på løsninger for andres utfordringer, bare vilje og kunnskap til å hjelpe dem finne sine egne løsninger.

Her jeg sitter en tidligere lørdags morgen før frokost er jeg opptatt av å ønske deg en god sommer. En sommer som gir deg styrke og inspirasjon til å bruke din yrkesstolthet til beste for de du jobber med. Til å blande dine erfaringer med din fagkunnskap til et godt verktøy for de problemer som står foran deg. Min avdøde svigerfar sa alltid «hvis du gir opp har du tapt, vet du». Med massevis av erfaring innen sitt fagfelt løste han alltid et problem på en eller annen måte. Noen ganger rare løsninger, men han ga ikke opp, han fikk det til. Jeg lever etter samme måte å se jobben på; «Hvis du gir opp har du tapt, vet du»!

GOD SOMMER!

 

Pågående Livstruende VOld -PLIVO øvelse!

IMG_0593

IMG_0592IMG_0590Mann med øks i handa møtte ambulansen. Han ropte og skrek, hugg øksa i panseret på ambulansen og jaget folk som gikk ut. På skoleplassen lå to alvorlig skadde og vi hørte rop fra skolebygningen. Ambulanssesjåføren brukte bilen som «våpen», ruste motoren, med fulle sirener kjørte han mot gjerningsmannen og truet han bakover mot bygningen til de andre i bilen kunne komme seg ut å ta seg av skadde i skolegården.

Politiet er for langt unna for å hjelpe mot øksemannen. De neste som kommer er brannvesenet. De griper verktøy de har som de kan bruke mot gjerningsmannen og jager han inn i skolebygningen, går etter han og isolerer han på et rom så ambulansene som kommer kan komme til andre skadde. Brannfolk som kommer til hjelper dem med å bære ut skadde.

Jeg er observatør på kurs i Plivo hendelse. Pågående Livstruende VOld. Du kjenner det fra hendelser med skyting på skoler i Finland og USA hvor mange elever og lærere er blitt skutt av en gjerningsmann.Kurset består av et internettbasert kurs før kursdagen så en teoridel før selve øvelsen. Politi, brannvesen og helse (ambulanse) kurses i metode og samhandling rundt slike hendelser. Som kommuneoverlege og lege i Politimesterens kollektive redningsledelse har jeg bedt om å få være med på denne opplæringen for å bli satt mer inn i hvordan redningstjenestene jobber ved slike hendelser. Jeg mener kommuneleger må kjenne godt til hvordan politi, brann og helse skal samarbeide også ved slike alvorlige hendelser. Øvelsen var todelt. Den andre delen dreide seg om at en gjerningsmann hadde tatt seg inn i skolebygningen og skutt mange elever og lærere:

IMG_0558
Første politipatrulje går rett mot gjerningsmannen
IMG_0559
Væpnet politi dekker vinduene i skolebygget
IMG_0569
Helsepersonellet ledes langs veggen inn i bygget for å hjelpe skadde
IMG_0579
Politiet stormer inn i bygningen etter gjerningsmannen

Hver øvelse ble kjørt to ganger med en bratt læringskurve spesielt for helse og brann! Jeg ble imponert over hvor effektivt aksjonene ble gjennomført. Øvelsen ble nesten litt for virkelig innimellom med skyting, rop og skrik om hjelp.

IMG_0584Etter hver øvelse var det samling først i hver faggruppe, deretter samlet. Øvelsesledelsen gikk gjennom det som var skjedd med tilbakemeldinger og tips. Dette var viktig og effektiv læring for alle parter!

Som observatør klødde det i fingrene etter å delta, men som observatør fikk jeg med meg mye mer enn å bare være med på ett sted. Jeg gikk rundt og kikket på alle deler av øvelsen ute og inne. Noe av det vanskeligste i slike situasjoner er hvem man skal hjelpe først og rekkefølgen på hjelpa. Det er tøft å stå i en slik situasjon når man ikke har ressurser nok til å hjelpe alle eller man ikke kan hjelpe skadde fordi det er for farlig å gå inn i nærheten av gjerningsmannen med skytevåpen. PLIVO retningslinjen hvor politiet er de som definerer om sonen er «hot» og andre ikke kan gå inn og deres ansvar for å endre sonen man jobber i til «warm» når det er trygt nok for helse og brann er avgjørende i samhandlingen for å redde ut skadde og andre.

Det er klart at det er viktig for en kommunelege å kjenne dette og vite hvordan man forholder seg hvis noe skulle skje i egen kommune!

IMG_0583

Spennende, lærerik, intens og varm kommunelegedag med mange hyggelige mennesker!