EB-profilDenne bloggen har artikler helt tilbake til 2005. Det er mye stoff og mange emner som er tatt opp. Bruk søkefunksjonen til høyre og søk med søkeord som beskriver det du leter etter og alle artikler som inneholder dette vil komme opp under hverandre.

Hvis du ønsker snakke med meg eller komme med konkrete spørsmål kan du sende det på epost til: einar@kommunelegen.no

Lykke til!

 

Jeg startet siste dagen i uka med en hyggelig morraprat med Espen som er løypekjører i Nedre Eiker. Litt prat om da jeg hospiterte hos han og kjørte snøscooter med løypekall bak og laget løyper på jordene. For lite snø til det enda! Han har et fint møterom i bygningen hvor kontoret hans ligger på Bjørkedokk. Jeg blir sittende å gruble aleine når han drar ut. Vi skal ha planleggingsdag med hele kommunelegeteamet. Jeg forbereder meg litt mentalt til møtet og en avgjørelse jeg har ventet på. Like før vi starter opp tikker det inn en sms med avgjørelsen.

I det fjerne ligger Knutetårnet. I mellom ligger alle daler og topper og mye skau.

Jeg tenker tilbake på sist skitur og den fine utsikten fra Ble over skau, daler og topper mot Knutetoppen. Akkurat som livet og jobben. Skal man velge sin vei gjennom livet må man gjøre valg gjennom skauen ned i daler og over topper. Det kan være skummelt i motlys fordi det ser skinnende flott og varmer i ansiktet, men blender deg også så detaljene blir skulte. Allikevel må avgjørelser tas ut fra hva det ser og hva du veit. Sms´n var fra min kollega som har fått tilbud om å bli med på å bygge den nye Drammen kommune som kommunalsjef. I teamet har vi, selvfølgelig, vært spente på om vi fikk beholde henne eller om Nye Drammen tok henne. Vi har egne planer og vil utvikle vår egne tjeneste. Jeg nikker for meg sjøl når jeg leser gjennom tekstmeldingen en gang til. Det er ikke mange ganger i livet man får en slik mulighet. Sammen har vi bidratt så godt vi kan for å få samfunnsmedisin inn i utviklingen av den nye storkommunen. Nå har hun valgt å satse som kommunalsjef. Jeg blir faktisk ganske stolt over å jobbe sammen med en så flink og motivert kommuneoverlege. At hun har nådd fram med sine argumenter og faglige bakgrunn i viktig lederstilling sier også litt om henne som person. Jeg gleder meg over hennes suksess!

Det passet jo spesielt godt at avgjørelsen kom samme dag som vi skulle planlegge neste halvår av driften i kommunelegeteamet. Det meste av dagen kom til å dreie seg om hvordan vi skulle takle overgangen og at vi mister henne i teamet.

Hjemme på uthusveggen bygger jeg min egne lille kommune: Birdville. Små fuglehus og fuglematere som jeg håper småfuglene vil like. Til og med et lite sjukehus henger der. Men det er ikke lett å få det samfunnet til å fungere og småfugler til å trives der. I lufta rundt har vi to skjærer som lurer. De og kattene i nabolaget har oppdaget mulige fristende småfuglmåltider. Akkurat som i samfunnet ellers! Det er typisk nok kun Airbnb huset som har hatt beboere! Man blir jo reint filosofisk av slikt, eller tankefull for her er det mye likheter med livet generelt. Bare prøv denne:
Det er hyggelig og motiverende å bygge opp noe. Det er slett ikke alltid det går som planlagt og ved motgangs er det best å leite etter det som kan være positivt som grunnlag for å finne en ny retning eller komme over motgangen.

Vi er i begynnelsen av en spennende prosess med å utvikle kommunelegefunksjonen i vårt område sammen med kollega i nabokommunen og rådmennene i 5 kommuner. Som du kanskje har lest har de gått inn for samarbeidet og vi skal få en politisk behandling av forslaget. Saken er skrevet og sent til behandling. Får min kollegas avgjørelse noe å si for vårt arbeid med å lage en interkommunal samfunnsmedisinsk enhet? Det er klart det får noe å si for oss som er tenkt å bemanne enheten, men samtidig merker jeg at det gir motivasjon og enda mer vilje til å få dette til. Kjenner du en flink lege med sterkt interesse for samfunnsmedisin så si i fra, eller be hun eller han å sende meg en epost til einar@kommunelegen.no

Uka har (som vanlig!) vært begivenhetsrik. Jeg har hatt møte med sykepleier på Hassel fengsel. Vi er begge lei oss for at regjeringen har bestemt å legge ned dette flott tilbudet til kriminelle som soner og er på vei tilbake til samfunnet. Nå må hun jobbe med å rydde vekk helsetjenesten ved fengselet og vi må jobbe med å finne en passende jobb for henne videre i kommunen.

Vi hadde møte i «Cim-forum». Det ble et hyggelig møte hvor vi så på muligheter og hvordan vi bruker http://www.dsb-cim.no som beredskaps loggføringsverktøy.

En god start på uka som raskt gikk over i møte i Psykososialt kriseteam. Der jobber leder med å videreutvikle oss og tilpasse denne beredskapstjenesten til mennesker som blir rammet av akutt alvorlige hendelser. Noen slutter og andre begynner i teamet. Flinke fagfolk med sine styrker på forskjellige områder. Vi må bli godt kjent med hverandre og bruke kunnskapen deres til å forbedre teamet.

Spennende! Akkurat som møtet i Legemiddelgruppa hvor vi jobber med å kvalitetssikre hvordan tjenestene i Helse- og omsorg behandler medisiner. Jeg sitter med våre lokale retningslinjer klare på storskjerm og retter opp, legger til og tar bort tekst etterhvert som vi går gjennom. En av de andre skriver referatet. Jeg svetter og skriver så fort jeg kan, men storkoser meg sammen med flinke fagfolk!

Ikke fult så mye kos når vi intervjuer søkere til fastlegehjemmel på kvelden den ene dagen. Det er vemodig når fastleger som har jobbet i «alle år» går av for pensjonen og vi skal finne nye leger som passer. Vi merker tydelig utfordringene i fastlegeordningen, men er heldige som får gode søkere. Ikke like lett når vi ikke er enige i prioriteringen i intervjugruppa. Det er Kommunen som bestemmer prioriteringen men ikke uten å legge stor vekt på legene på kontoret, selvfølgelig. Min kollega kommer med et godt forslag til framgangsmåte.

Noe av det siste jeg gjør før planleggingsdagen den siste ukedagen er et times telefonintervju om utviklingen av et nytt helse og omsorgssenter i Nye Drammen (eller dagens Nedre Eiker…)

Jeg så meg i speilet til morra´n i dag. Det er ikke så hyggelig å se at man blir eldre. Inni meg er jeg akkurat som før, synes jeg. Men sannheten er jo at jeg er eldre både utapå og inni. Inni har jeg masse mer erfaring og mye kunnskap både om fag og mennesker. Jeg tror sjøl at det har gjort meg godt utrustet til å takle dagenes utfordringer. Kroppen kan du få billig av meg… Noen ganger tenker jeg at min måte å takle hverdagen mer preges av hvordan jeg ser ut utapå enn hvordan jeg er inni. Det er klart at den ikke er like sterk til å klatre opp og ned daler og topper gjennom skauen, men jeg er mye flinkere til å finne fram gjennom skauen. Lurer bare på om det er en topp til slutt eller bare en avgrunn?


Møtet ble veldig kort. Rådmennene hadde diskutert på forhånd. I styringsgruppa for prosjektet Interkommunal samfunnsmedisinsk enhet for Øvre Eiker, Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal avklarte de i løpet av minutter at de var enige om å få til et slikt samarbeid. Som prosjektleder fikk jeg oppdraget om å lage en felles sak som skal til politisk behandling i hver kommune. Sjøl om prosjektet startet opp for et halvt år siden opplever jeg dette som starten. Sluttresultatet av prosjektet er at hver rådmann i kommunene anbefaler ordningen for sine politikere. Blir det en positiv behandling i kommunestyrene skal vi utarbeide en samarbeidsavtale og avklare og bestemme mange detaljer for oppstart. Kanskje vi kan komme i drift i år! For meg er dette et spennende og utfordrende gjennombrudd for å få til en faglig sterk kommunelegefunksjon med miljørettet helsevern for 5 kommuner som alle er veldig positive til denne funksjonen!

Vi har laget en midlertidig avtale, så for tida er jeg kommuneoverlege i 4 kommuner; Øvre Eiker, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. I godt samarbeid med min kollega som dekker Nedre Eiker og kommuneoverlegen på Kongsberg. Vi dekker beredskap døgnet rundt sammen for alle kommunene.

Styringsgruppemøtet var den beste avslutning på ei spennende og hyggelig uke. Spennet har vært fra å teste ansatte for MRSA (Meticillin Resistent Stapyllococcus Aureus som er bakterier som er motstandsdyktige mot flere typer antibiotika) til bekymringsmelding fra en nabo til en innbygger som tydeligvis sliter psykisk. Du skulle bare visst hva slags fagfolk du har rundt deg! Nå jobber jeg altså i flere kommuner og får klump i halsen hver gang når jeg møter ansatte som tar utfordringer på strak hånd og ordner opp. Fra prøvetaking til livreddende behandling! De jobber jevnt og trutt i jobbene sine hver eneste arbeidsdag. Noen går i vakt døgnet rundt, andre bare på ukedagene men når det gjelder stepper de opp og gjør de riktige tingene før de har fått tenkt på hva det koster dem.

«Du får jo alle kvinner til å gråte, du» flirte begge to som jeg hjalp med å ta MRSA-prøvene. Til og med mannfolka fikk tårer i øynene. Hovedårsaken hadde slett ikke med meg som person å gjøre men fordi de fleste får tåreflom når noen pirker dem langt inn i nesa med en vattpensel! Jeg liker godt å møte folk som har en sånn lett tone. Sammen løste vi en utfordring raskt og på en hyggelig måte den dagen.

Sammen med leder i en av kommunene hadde jeg en enkel defusing samtale med to som hadde opplevd skrekken ved oppdage at et barn er akutt alvorlig sykt. Sammen med leder gikk vi gjennom hva som var hendt, hva de gjorde og hva som skjedde. De hadde allerede snakket med flere andre og jeg var heldig som fikk være med på enda en gjennomgang. De reddet liv! Det er noe av det største man kan oppleve i en jobb! Sjøl om man kan finne små feil og i ettertid tenke at man skulle gjort noe på en annen måte er hovedfokuset hva resultatet ble. Uten den raske hjelpa de to hadde gitt ville barnet vært dødt. Bare tanken fikk oss alle til å grøsse der vi gikk gjennom hendelsesforløpet. I den grad en kommuneoverleges vurdering betyr noe når man har reddet et liv måtte jeg bare rose dem og takke. Nå veit du det. Du er heldig som har sånne folk rundt deg.

«Åssen likte du den nye skjermen, Einar? » IT-verden går videre og nå har jeg fått en stor buet skjerm i stedet for to på kontoret. Jeg slipper også å bruke to pc´er for å komme inn på alle kommunenes intranett. «JA! jeg liker´n!» Takk til flinke IT-folk som bidrar til at kjedelig kontorarbeid foran dataskjermen blir mer effektivt og lettere å gjennomføre. Jeg koblet inn musikk og lyttet til «Somtimes we cry» hvor Tom Jones synger duett med Van Morrison. Jeg koste meg gjennom skrivingen av saken til politisk om interkommunalt samarbeid… Det går an å nynne til saksbehandling! Denne uka kommer til å rangere høyt på opplevelsesrike uker 2019.

…. hmm skal jeg telle med å sykle på kommunens elsykkel i snøslapset og en lang prat med ansatt som sluttet i kriseteamet? Ihvertfall når jeg kom helskinnet fram og tilbake til møtet på snøen og når ansatte gir ærlige tilbakemeldinger som jeg gjør at jeg kan forbedre meg og vi som leder kriseteamet kan videreutvikle tjenesten! hmmm …Jo, jeg tar det med.

Jeg har fått nytt navn! Einar Magnusson er et pseudonym jeg bruker for å prøve meg som krimforfatter(!?). Skrivekløen har rett og slett boblet over i et forsøk på å lage en krimhistorie om en spenningssøkende kommuneoverlege som roter seg borti flere drap som også truer han sjøl og familien. Samtidig som han utfører vanlige arbeidsoppgaver for å dekke kommunelegefunksjonen bruker han uforholdsmessig mye tid på flere bestialske lokale drap. Du er hjertelig velkommen til å lese og dele etterhvert som historien utvikler seg, kommentere hendelsene og til og med foreslå hva som skal skje! Ta en kikk på www.kommunelegekrimmen.no

Jeg har lagt inn linken fast til kommunelegekrimmen i høyre meny nederst.

«Jeg var på en liten runde på rådhuset og ville bare hilse Godt Nytt år» sa hun mens hun satte seg ned i stolen ved siden av meg. Fra «har du hatt en god juleferie?» fortsatte praten med rådmannen lett om private, men mest jobbrelaterte ting. Jeg merket at jeg satte stor pris på den uformelle direkte tonen og kjempet med min lille svakhet; jeg blir lett rørt. Det er motiverende når en leder bruker litt av sin travle tid til en uformell prat om hyggelige og positive jobbting! «Management by walking around» er en leder strategi jeg liker godt og prøver bruke sjøl også. Den krever at du møter og lytter til ansatte der de jobber. Slett ikke så lett å få til i travle hverdager, men effektivt og motiverende. Det sier noe om lederstil og interesse også og er nok ikke så lett å få til i store organisasjoner. Det er kanskje derfor jeg liker best å jobbe i kommuner som er små til mellomstore. Der er veien til toppledelsen og avgjørelser korte og realistisk mulige å bruke i hverdagen.

Akkurat denne dagen startet jeg arbeidsdagen litt over kl 06. De eneste jeg møtte var reinholderne som hilste blidt tilbake på mitt «God morgen!» Jeg bruker stillheten før de andre kommer på jobb til å gjøre kontorarbeid foran pc´n. Med et varm tekopp ved siden av tastaturet og min beste musikk på høyttalerne får jeg som oftest gjort unna mye saksbehandling de to timene før rådhuset fylles. Denne dagen før rådmannens hyggelige morraprat jobbet jeg mest med oppfølging av en bekymringsmelding vi hadde fått inn i løpet av jula. Jeg oppretter en journal hvor jeg skriver inn bekymringen som jeg har fått skriftlig. Jeg insisterer på at meldingen skal være skriftlig. Vel vitende om at jeg ikke kan kreve det av innringer krever jeg allikevel at det skal være ordrett slik den bekymrede forklarer. Som oftest skriver de en epost. Hvis de ikke vil tilbyr jeg at jeg kan skrive det ned ordrett og lese det opp så den som ringer inn bekrefter ordlyden. Jeg presser også på at innringer skal være navngitt. Vil de ikke oppgi navn er jeg skeptisk! Spesielt hvis jeg ser at innhold kan være belastende for den man er bekymret for. Da må jeg vurdere hva som bringes videre og hvordan. Bekymringen sender jeg elektronisk til fastlegen samtidig med at jeg sjekker om vi er i gang med å yte kommunale tjenester til personen vi er bekymret for. Ofte er det personer som ikke har noen kontakt med hjelpesystemet. Da sender jeg bekymringen til «Tjenestekontoret» i Helse og omsorg. Det er de som vurderer og gir tilbud om omsorgstjenester. Jeg har gode erfaringer med samarbeidet med dem! Ofte ønsker ikke personen hjelp eller kontakt med hjelpeapparatet. Da er fastlegen siste ledd i sikkerhetsnettverket rundt våre innbyggere. Jeg må virkelig rose alle (ja alle!) fastlegene våre som er så positive til å ta imot slike bekymringsmeldinger! Noen ganger fører det til helt nødvendig videre oppfølging andre ganger når heller ikke fastlegen fram og må vurdere om vi trenger bruke tvang for å få til en vurdering av personens psykiske helse. Men folk har lov til å takke nei til helsehjelp så da stopper det noen ganger der. Fastlegen følger opp uansett.

Samarbeidet med fastlegene bruker min kollega og jeg mye tid på for tida. Fastlegeordningen er under press og jeg både føler og mener at kommuneoverlegen er en viktig brikke i kommunenes arbeid med å legge til rette for utvikling av denne viktigste helsetjenesten i primærhelsetjenesten. Rammene vi jobber under er frustrerende og gir små muligheter til store forbedringer. Vi satser på å bidra til det daglige samarbeidet inn mot de andre kommunale tjenestene og kanskje bidra til små forbedringer som kan bidra til at vi beholder slitne, men flinke og stabile, fastleger. Samtidig jobber vi jo med å rekruttere nye. Jeg er overbevist om at en godt fungerende kommunelegefunksjon er nødvendig for å få til en god fastlegeordningen i kommunen! Denne morra´n jobbet jeg helt konkret med å få til et samarbeid for å få tatt blodprøver av en pasient som har vanskelig med å komme til legekontoret. For å løse den akutte konkrete saken, men vi jobber også med et system som er bedre både for pasient og fastlege.

Som vanlig rekker jeg slett ikke over alt på de to timene før resten av rådhuset og kommunene er i full drift. Jeg skriver «kommunene» for vi dekker kommunelegefunksjonen for mange kommuner for tiden. Nedre Eiker, Øvre Eiker, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal! En midlertidig ordning mens vi jobber med å få til en solid ordning i samarbeid med Kongsberg. DET må jeg skriv mer om! Jeg piler ut til jobb bilen og kjører til Drammen for å være med på et møte i prosjekt Nye Drammen hvor vi skal bidra til å lage et strategidokument om folkehelse i den nye kommunen. Spennende!

Det er spennende når en ser mulighetene foran seg. Det kan nesten virke blendende. Er det ting jeg ikke ser her fordi det er en spennende og skinnende flott framtid vi jobber mot? I løpet av første halvår 2019 vil vi få avklart hvordan kommunelegeteamet vårt blir seende ut framover. Det er en av motivasjonene for å ta opp igjen kommunelegebloggen. En av de andre er å igjen å skrive om opplevelsene jeg får hver eneste dag. Jeg er nok blant de heldigste og mest privilegerte ansatte i kommunene jeg jobber! Det er aller mest fordi jeg jobber med spennende, flinke og engasjerte fagfolk på alle nivåer i kommunen!

Jeg tror det er fornuftig å stoppe opp litt noen ganger og se seg tilbake. Jeg mener at det er viktig å ha litt oversikt og tenkt gjennom det man har gjort for å veie det opp mot egne verdier. Det kan være litt vanskelig og tungt, men også oppløftende og ikke minst interessant! Noen ganger er jeg stolt over det jeg har fått til og gleder meg over at det kan være grunnlaget på vei inn i et nytt år. Allikevel må jeg jobbe med meg sjøl og mine feil og mangler som også ble synlig mange ganger i løpet av 2018. Det er ikke noe nyttårsforsett at jeg må bli bedre i jobben og som person. Det er et kontinuerlig forbedringsarbeid.

Som du skjønner blir det grublerier som blir første innlegg i Kommunelegebloggen nesten ett år etter at jeg tok ei pause. Men du som fulgte bloggen før veit at rundt jul – nyttår skreiv jeg en julehilsen lang som et vondt år med en kort hilsen for de utålmodige og en lang tekst fram mot en nyttårshilsen på slutten. Tradisjonen tas herved opp igjen!

Altså: Aller først for deg som er litt utålmodig og ikke så interessert i grublerier. En fortsatt God Jul og jeg ønsker deg et riktig Godt Nytt År!

Jeg har opplevd så mye positivt i året som gikk. Jeg er blitt morfar og det er nesten det største man kan bli nest etter å bli far. Og sjøl om dette er en blogg om jobben må det ikke være noe tvil om at det viktigste i livet for meg er familien. Derfor er det viktig for meg å se jobben i lys av den erkjennelsen. Jeg er lett å erstatte på jobb, men jeg er enestående som pappa til mine barn og nå et barnebarn!

Jeg ble sittende ved bålet og slurpe til den glovarme kaffen helt aleine der under grana hvor jeg hadde funnet litt le oppunder Krøkla på Ble. Det var en typisk grubletid etter en litt strabasiøs skitur i løssnøen. Jeg hadde hørt musikk i bilen på vei opp og husket teksten:

«Ja, jag vill bara va en gammal man
Ni vet en sån som gör så gott han kan
Som en av dom som byggde opp vårt land
Med kraft i arm och mod i barm
Ja, jag vill bara va en gammal man
Som håller huv’et kallt och hjärtat varmt
Som tror på solidaritet och kamp
Och som är glad att va en gammal man»

Kanskje jeg kan være det også? Jeg prøver å ha kraft nok og bruke den så godt jeg kan. I år har vi jobbet mye med sammenslåingen av Nedre Eiker inn i Nye Drammen. Vel vitende om at vårt kommunelegeteam da blir delt i to. Allikevel har vi satset på å være med i prosessen så godt vi kan. Min kollega mer enn meg, men med stor belastning og vanskelig med å rekke over alle oppgavene for alle fire i teamet. Det krever utrolig mye tid av ansatte å være med på en sammenslåing av kommuner! Jeg håper andre opplever at vi har hatt mot til å komme med egne meninger og stå i utfordringene det har gitt! Mitt mål har vært at kommunelegefunksjonen må bli synlig også i den store Nye Drammen kommune. Parallelt har vi måtte jobbe med «kliniske saker». Det krever mot og kraft å jobbe med overgrepssaker og bidra til at organisasjonen håndterer slike vanskelige saker på beste måte akutt og over tid. Jeg er stolt av jobbe sammen med en kollega som gir alt i slike situasjoner! Jeg må innrømme at det slett ikke er lett å holde hodet kaldt og hjertet varmt i situasjoner hvor vi jobber med kriser rundt vanskelige enkelthendelser. Vi jobber som oftest litt i bakgrunnen og støtter opp rundt de som jobber direkte i kontakt med mennesker i krise. Samtalene med disse flinke fagfolka betyr mye for meg og utfordrer både mot og hjerte. Enkelte av disse samtalene blir byggesteiner for meg i jobben min videre.

Samtidig med Drammensprosessen har vi jobbet med muligheten for å etablere en interkommunal samfunnsmedisinsk enhet i samarbeid med 4 andre kommuner. Dette er en av hovedårsakene for at jeg tar opp bloggen igjen. Jeg har lyst til å skrive litt om den prosessen i bloggen. Klarer vi å få til et slikt samarbeid kan vi kanskje holde hele det nåværende teamet samlet sammen med kollegaer fra nabokommuner! For meg krevde det litt ekstra kraft og mot for jeg regner med at jeg kanskje bare har 3 år igjen som yrkesaktiv. Det er et spennende og utfordrende prosjekt med store faglige utfordringer! Det pirrer fagfølelsene i meg, men jeg må innrømme at jeg har lurt på om jeg orker. Det vil kanskje være letter å flyte med resultatet av Drammensprosessen og bare bli kommuneoverlege i Øvre Eiker som jeg kjenner så godt gjennom 17 år?

Jeg kom over denne plakaten du ser under. Da er det vel unødvendig å skrive mer om Livet. Det er mange sånne plakater, artikler og «så gar» ( Ååå! Hyggelig gammeldags ordbruk!) bøker med vise ord for livet. Utfordringen er bare å leve sånn. Det er slett ikke så lett i mitt liv. Mitt jobbliv er ikke så lett å endre på. Det er vel det samme privat, men privaten får være privat. Jeg vil gjerne være » Ni vet en sån som gör så gott han kan», men jeg er en eldre mann som ikke er så lett å endre. Jeg må jobbe med det. Faktisk finner jeg de aller beste jobbopplevelsene i å snakke med, å lytte til, andre fagfolk. En kopp kaffe eller te sammen med fagfolk en uberørt stund i en travel hverdag er mine beste lærings opplevelser!

En av de største utfordringene i jobben er å innse at jeg ikke rekker over alt. Prioritere er vanskelig, eller gjør vondt. Det betyr ofte at jeg må bryte en lov eller forskrift eller veileder eller hva folk ønsker at jeg skal gjøre. Erfaringen min er at jeg må like å prioritere! Dvs at jeg må like å si det høyt at jeg ikke klarer å få en oppgave gjort fordi vi ikke har kapasitet. Tja, er ikke helt sikker på om jeg liker det allikevel, men det skaper ikke stress lenger. Jeg gjør så godt jeg kan innenfor de rammene vi har fått. Jeg lever godt med det og får ikke dårlig samvittighet fordi jeg ikke gjør alt like bra eller rett og slett legger bort noen oppgaver. Men! Jeg har jobbet mye med meg sjøl for å kunne endre på mine egne prioriteringer fordi andre har gode argumenter eller bestemmer over meg. Balansen er vanskelig og viktig! Om jeg klarer det må jeg få litt hjelp av andre til å vurdere!

Så når du har lest hit ned håper jeg du har begynt å tenke på hvordan du sjøl har det rundt disse tankene? Og kanskje du veit hvem som synger og har skrevet teksten til det verset jeg siterte langt der oppe i teksten. Skriv det inn i kommentarfeltet!

Jeg håper du er en kvinne eller mann som «Som håller huv’et kallt och hjärtat varmt» inn i 2019 og videre! Godt nytt år!

Eb-Profil-2Jeg må innrømme at jeg har savnet å skrive her i bloggen. Når aktivitetsloggen viser at det er noen inne her hver eneste dag uten at det har vært nye innlegg og det er mange som har lurt på om når jeg starter igjen så er fristelsen ikke til å stå i mot. 

Jeg begynner å skriv i bloggen igjen! 

  • I kommunelegeteamet for Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune står vi foran en stor endring i 2019. Jeg har vært gjennom mange omorganiseringer, men ikke en hvor hele teamet jeg jobber i skal endres. Samtidig oppstår det stadig nye situasjoner hvor vi gjør valg i vårt team. I tråd med opprettelsen av denne bloggen i 2005 kan jeg håpe på at du som lese kan få nytte av mine erfaringer. Kanskje du kan unngå mine feil og bruke det der vi gjør det bra? 

Samtidig er det stor aktivitet på Samfunnsmedisinlista på Yammer. Hvis du er samfunnsmedisiner er det der du kan få diskutert dine problemstillinger og få tilbakemeldinger fra gode kolleger.  Du kan også være med på Facebookgruppa samfunnsmedisinerne.

oRbavHSJQCC9I4hGew8hpQ–  og grublerier. Jeg stopper aldri å undre meg over tingenes tilstand og gruble over hvordan ting er blitt. Ofte er det tanker som oppstår på turer i naturen ved bålet over en kaffekopp laget på den gode turkammeraten: KaffeLars.

SÅ prøver jeg litt igjen, da!