Hospitering 5: 110-sentralen

«Det er 110-sentralen! En test av brannalarm, ja, kom igjen!» Samtidig: «Brannvesenet, hva kan jeg hjelpe deg med? Brenner det i bilen din! Har du en adresse hvor du står? Bli på linjen. Vi sender en brannbil mens jeg snakker med deg»  Like etter tuter det rødt på sambandet igjen. Det er en trippelalarm hvor AMK ønsker bistand til en trafikkulykke.

Lysbilde1
Operatøren må tåle å ha en kommuneoverlege over skuldra

Jeg har hospitert på 110-sentralen på SAMLOK denne uka og har fått oppleve hverdagen til de som jobber der. I løpet av uka får jeg et godt innblikk i både hvordan de jobber, hvordan de samarbeider internt med de to andre nødetatene. Igjen blir jeg tatt i mot med åpne armer. Jeg har bedt om å få sitte sammen med operatørene å gjøre minst mulig av meg, men blir raskt invitert til en gjennomgang av hva 110-sentralen og brannvesenet står for i egen opplæring fra fagutvikler. Inne på sentralen får jeg ikke bare sitte passivt bak hver operatør, men blir forklart hvordan systemene fungerer og får lov til å sette meg ved en ledig operatørplass for å sitte og lytte på de andres samtaler å bruke kartløsningen for å følge hver hendelse hvor den skjer, hvilke brannbiler som er hvor og hvilke ressurser de reiser ut med.  Teknisk personal inviterer meg med inn i «hjertet» til nødsentralen hvor datamaskinservere står. Jeg får en oversikt over hvordan de jobber hele tiden så systemene som operatørene bruker fungerer så godt de skal.  Jeg blir trukket med på alt fra møter om kartløsningene når de skal flytte til Tønsberg til lunsj i kantina.

Midt i uka kommer informasjonskonsulenten i Drammensregionens brannvesen IKS (Drbv) for å intervjue kommuneoverlegehospitanten på 110-sentralen. Hun avdekker raskt en av mine svakheter jeg har skrevet om her i bloggen tidligere i en Kommunelegesommerhilsen (litt ned på siden); Jeg blir nemlig lett rørt så øynene blir våte av tårer. Det er noe jeg vanskelig kan styre og som kommer når jeg opplever noe som pirker meg i sjela. Som journalist er hun oppmerksom og legger merke til det. Så nå veit vel alle som leser «Brannposten» i Drbv at kommuneoverlegen i Øvre Eiker og Nedre Eiker lett tar til tårene!

Hverdagen på 110-sentralen er roligere enn inne på politiets operasjonssentral. Det er helt klart mindre «misbruk» av denne sentralen med reelle brannfaglige henvendelser.  Det er mye testing av Automatiske BrannAlarmer (Det var de ABA`ene da), men når det tuter rødt på sambandsskjermen er det spennende å se akkurat samme måte å samarbeide mellom operatørene som jeg kjenner igjen fra politiets måte å jobbe på. En snakker med innringer mens en annen får ut bilene og gjerne en tredje som har kontakten med 113 eller 112.

Plutselig går det en trippelalarm. En bil kjørt av veien med flere passasjerer. En er alvorlig skadet. Ambulansen er langt unna i Drammen.First responder fra brannvesenet på Tofte er kjapt på veien mot ulykkesstedet. Jeg følger bilene spent på kartet etterhvert som de beveger seg mot stedet som er markert på kartet. AMK folk fra Oslo trår til fordi de var på konferansesenteret der ute til brannbil og luftambulansen kommer til stedet! Medlytt gjør at jeg hører alt. Jeg kaster et blikk inn til AMK og ser at det er travelt samtidig som jeg hører operatøren der inne snakker på engelsk med en av de som var med i bilen. Hun får også snakket med personen som skadet. Jeg kikker på kartet til AMK og ser at sykebilen er langt unna enda. «Nærmeste brannbil er der» sier jeg og peker på kartet til operatøren hos AMK. Tenk om hun unne se brannbilen og politibilen på eget kart! Luftambulansen melder seg og jeg kan høre alle parter komme med korte informasjoner i Baps 8 på vei mot de skadede. Det er AMK operatøren som har hendelsen og som fikk ut de andre nødetatene uten noe «delay». Manualen for trippelvarsling fungerer og gjør at hver etat ikke trenger få inn egen informasjon. Minutter spart på i begynnelsen av et ganske lang utrykning på smale svingete veier.

Seinere samme dag: igjen en trippelalarm:Full utrykning til Oslofjordtunnelen, men bilen med trøbbel og damp kom seg ut av seg sjøl. Utrykningen heldigvis avblåst brannbil, ambulanse og politi kan returnere.

På veggen i 110-sentralen er en stor flatskjerm med kjedelig bilde av trafikken på E-18. Tidlig en av morgenene ser jeg nytten. Det kommer inn en alarm om bilbrann ned mot Vestfold på E-18. Mens brannvesenet er på vei snakker operatøren med VeiTrafikkSentralen (VTS) som tryller med knapper og linjer til sine kameraer rundt i veisystemet. Snart ser vi motorveien på skjermen på veggen med en stygg svart røyk der hvor den brennende bilen står. Vi ser ikke bilen direkte men kan følge brannbilene som kommer til stedet og røyken som skifter til grå og damp helt til den er bort. Det er et godt samarbeid med VTS som hjelper til med å snu kameraer hvis det kan hjelpe 110-sentralen i aktive hendelser.

Uka går fort med hyggelig prat, faglige forklaringer, mange ABAer og akutte hendelser som da ansatte ved en barnehage melder at de har slukket en liten brann inne på et kontor. Operatøren sender allikevel ut en brannbil for å sjekke forholdene. Like etter kommer det en ny telefon fra barnehagen fra en ansatte som hektisk forklarer at brannen blusset opp igjen. Nå kan brannbilen raskt være på stedet. Flere sendes etter. De ansatte har fått barna i trygghet ute. Ambulansen kommer også til stedet for ansatte har pusten inn en del røyk og det kan alltid gi økt risiko for reaksjoner.

 

IMG_1648På sentralen er de oppgitt over flyttingen til Tønsberg sammen med 112 sentralen. Ikke først og fremst på grunn av flyttingen, men fordi helse/AMK i Vestfold ikke vil samlokaliseres med de to andre sentralene. Brann samarbeider mye mer med helse enn politi så de opplever det rart at ikke helse også må flytte inn på samme sted. De har snart åtte års erfaring og utvikling av dette samarbeidet og veit hvor viktig og nyttig samarbeidet er.

Jeg avslutter oppholdet på 110-sentralen med å skrive et blogginnlegg om skilsmissen mellom 110/112 og 113 sentralen.

Neste uke skal jeg hospitere på AMK/113 og gleder meg masse til å komme til en etat jeg kjenner opp gjennom mange år men hvor jeg aldri har sett hvordan deres hverdag er.

Arrogante og gammeldagse helsevurderinger om SAMLOK?

23 mars 2010 flyttet AMK/113 sammen med 110 sentralen til brannvesenet og 112-operasjonsentralen  sammen i SAMLOK i Drammen. Norges første samlokaliserte nødsentraler.

Lysbilde18
Rød er tidsbruk før, blå etter samlokalisering

Evalueringer av driften i 2012, samt oppsummeringer av statistikk på tilbudet til innbyggere i nød, viser at tilbudet er bedre enn det var da sentralene var adskilt.

Ansattes erfaring med samarbeidet har vist at det er godt mulig å jobbe samlokalisert innen gjeldene lovverk. Også når det gjelder taushetsplikten.

I løpet av 8 år har de ansatte utviklet en samarbeidskultur som enda er enestående for nødetatene i Norge.

SAMLOK har vist seg å være et helsefaglig bedre tilbud til innbyggeren som har behov for akutthjelp. Fra brann og redningsetaten på 110-sentralen sier de det samme om det arbeidet de utfører. Politiet på SAMLOK er entydig i den positive effekten samarbeidet har hatt på deres arbeid.

I 2018 legges SAMLOK ned og 113 sentralen skilles fra 110 og 112.

Jeg har vanskelig for å forstå at gammeldagse og, etter min mening, faglig arrogante helseledere kan få lov til å nekte og flytte sammen med 110 og 112 ved flytting til Tønsberg.

Det har vært mye diskutert rundt flyttingen av politiledelsen, 112 og 110 sentralene til Tønsberg, men den virkelig store saken er at toppledelsen innen politi (Politidirektoratet), brann og redning (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) og Helse og Omsorgsdepartementet splitter et SAMLOK som har bevist for oss som bor her at de yter bedre hjelp til de som virkelig trenger livsnødvendig hjelp enn når de er lokalisert hver for seg.

I det daglige samarbeidet mellom nødetatene er det AMK 110-sentralen samarbeider mest med. De skal nå skilles.

Du kan kanskje synes at det er lite at ambulansen sparer ett minutt og 10 sekunder ved at nødetatene er samlokalisert? Det kan være forskjellen på en alvorlig hjerneskade og å bli frisk. At brannbilene rekker fram 54 sekunder før kan bety at en person slipper å måtte leve med alvorlige brannskader resten av livet. Når politiet kan rekke fram tre minutter og 34 sekunder tidligere kan de redde liv.

Sju års erfaring i SAMLOK har gjort alle motforestillingene til steile fagfolk innen helse til skamme. Tvert imot har ansatte i SAMLOK bevist at det er til innbyggernes beste å samlokalisere AMK med brann og politi. Det er vanskelig å skjønne hvorfor det er bedre å plassere den nye nødsentralen i Tønsberg enn i Drammen, men det er uforståelig at AMK ikke lenger skal samlokaliseres med de to andre etatene.

Som samfunnsmedisiner mener jeg de tre øverste eierne av nødetatene må ha spesielt gode argumenter for at innbyggerne skal være med på å betale en svært dyr flytting av nødetatene som fører til et dårligere tilbud til de som trenger hjelp for å spare liv. Hvert sekund teller når det brenner, når en person ligger druknet i vannet eller når mennesker sitter inneklemt i en bil i en trafikkulykke!

Jeg ønsker at vi som jobber ute i kommunene, og som daglig må forholde oss til bruk av nødetatene, kan få vite hvorfor det kan tillates at helse ikke er en del av oppbyggingen av ny nødsentral i Tønsberg? Hvorfor skal befolkningen finne seg i at det bygges opp en helt ny og flott sentral  som vil yte et dårligere tilbud til de som trenger akutt nødhjelp?

 

Hospitering 4: Nå veit jeg hva ABA står for!

IMG_1649Første dag på 110 sentralen i Drammen. Jeg har ikke forventet annet enn å få lov til å være tilstede på nødetatenes sentraler i SAMLOK. Første dag hos brannfolka på 110 sentralen ble allikevel stappet med informasjon, forklaringer og inkludering. Det betyr at jeg får med meg mye mer enn bare å følge operatørenes arbeid. Fagansvarlig for 110 sentralen tok en gjennomgang med brannvesenets arbeidsoppgaver, organisering, utstyr og kommandolinjer. Jeg er imponert over arbeidet fagansvarlig gjør og satt som en skoleelev ved gjennomgangen. En av de mest spennende og gode erfaringene jeg har fått med meg er bruken av fagutviklere som samarbeider om fagutvikling i SAMLOK!

Som de andre sentralene har også 110 sentralen gått gjennom en kraftig utvikling i alt fra plassering av møbler/arbeidsstasjoner til kultur for samarbeid med de to andre sentralene. Jeg merker meg at de nå sitter med ansiktet mot hverandre, men klarer ikke med en gang å fange opp hvor godt de samarbeider bak skjermene sine. En finger opp, ett nikk og ofte en kort setning som tegn på samarbeid om oppgaver fungerer effektivt for de som er innarbeidet på vaktlaget. Jeg rekker nesten ikke oppfattet det før oppgavene er fordelt og oppdraget utført.

Automatisk Brann Alarm = ABA! Jeg har lest 110 sentralens twittermeldinger lenge, men ikke skjønt hva ABA betyr. Jeg lærer fort at det er en av de hyppigste meldingene de håndterer og at det som oftest er testing av de automatiske brannalarmene ute i forskjellige bygninger i kommunene. Jeg får høre om nye automatiske brannalarmer som er koblet til trygghetsalarmene hjemme hos innbyggere med behov for hjelp fra helse og omsorg. Genialt!

Allerede nå kan jeg, som ufaglært i nødetatsoperatørfaget, se at kartverket til 110 er mye bedre enn politiets. Spesielt imponerende er det å se hvordan ressurser smetter på plass i kartet på vei til der hvor innringer er blitt markert når hendelsen er koblet og loggført. Vi kan til og med få opp et Google-bilde av adressen og vi kan se hvor lang tid brannbilene vil bruke ut til stedet. Det er mange kartfunksjoner for forskjellige ressurser som raskt kan finnes fram i kartet. Vi blir raskt enig om at det ville vært en stor forbedring om de andre etatenes ressurser kunne sees på kartet når det er felles aksjoner. Det må da være mulig å kunne tilpasse så det tilfredsstiller de juridiske og sikkerhetsmessige utfordringene til fordel for oss innbyggere?

Første dagen min går mot slutten da vi får inn en melding fra 113 om assistanse til en akutt syk pasient hvor ambulansen er litt for langt unna. Brannvesenet i kommunen sendes ut med sin «first responder» bil. Dvs at brannmennene har med hjertestarter og kan hjerte- lungeredning som de kan bruke mens de venter på ambulansen.  Operatøren fra 113 lukker opp døra inn til oss og gir noen korte informasjoner. Det tok 8 minutter fra meldingen kom til brannbilen var hos pasienten. Ambulanse og helikopter kom litt seinere til dekket bord og klargjort landingsplass.

Full av inntrykk sitter jeg på toget hjemover etter endt arbeidstid. Jeg gleder meg allerede til resten av uka! Oppsummeringen fra 110 kommer til helga.

Hospitering 3: Innsats, operativ ledelse og defusing.

Jeg sitter i amfisalen på politihuset i Drammen fullt med politiansatte som skal få informasjon om hvor langt man er kommet med politireformen og konsekvenser for ansatte på Drammen politistasjon. Jeg er heldig og blitt invitert med for å få samme informasjon. Plutselig kommer en politibetjent inn døra og sier høyt:» Vi har en trafikkulykke hvor et barn er død. Hvem kan hjelpe til?». Hele salen reiser seg som en kropp og begynner å gå mot døra for å hjelpe til. Jeg grøsser over opplysningen og er imponert over den unisone reaksjonen. (Politiet har Twitret om hendelsen offisielt) Oppe på operasjonssentralen er de i gang med en trippelalarm startet opp av 113 som er i kontakt med melder ute på skadestedet. Jeg står inne på operasjonssentralen og følger samarbeidet mellom de fire operatørene som koordineres av operasjonsleder. Politiressurser mobiliseres. Det blir nesten for mange etter reaksjonen i amfisalen nettopp, men fra å være lavt bemannet med patruljer på fredag formiddag i Drammen skaffes det fram ressurser til alle oppgavene de trenger på kort tid. Informasjon kommer inn hele tiden og skrives inn i loggen som alle kan følge. Ganske snart har man et bilde av hva som er skjedd. Det planlegges for neste skritt videre og hvordan man skal følge opp trafikk, åstedsundersøkelse, håndtering av pårørende og alle andre forhold som må avklares. En operatør settes av til å følge opp «vanlige» henvendelser som skjer uavhengig av denne tragiske ulykken.

Jeg går inn til 113 og følger deres side av aksjonen. Det er langt roligere enn inne hos politiet. Jeg får raskt en oppdatering fra deres side og skjønner at dette først og fremst er en stor hendelse inne på operasjonssentralen. Det samme hos 110. I løpet av 10 skritt har jeg oversikt over hva nødetatene bidrar med.

Det er en konsentrasjon inne på operasjonssentralen som jeg skjønner bare kommer av IMG_1646erfaring med mange hendelser. Informasjon, samtaler, diskusjoner og avklaringer summer i lokalet og kobles sammen til en effektiv operasjon. Telefon, samband og fysiske møter inne på sentralen brukes samtidig som grunnlag for avgjørelser i aksjonen.

Hele dagen preges av den tragiske ulykken. Allikevel håndteres alle de vanlige henvendelsene. Jeg legger merke til at operasjonsleder lager seg en oversikt over hvem som er med i aksjonen og hører han planlegger en «defusing» av mannskapene. Et nikk bekrefter at jeg er velkommen til å være med på møtet mens han snakker med media om hendelsen samtidig med at han oppdaterer lista si. Klart mannfolk kan multitaske!

På møtet med defusing av mannskapene som har vært med i aksjonen lærer jeg nyttige praktiske grep om hvordan en defusing skal gjennomføres. Hendelsen har gått sterkt inn på alle oss som har vært inne i aksjonen men det er selvfølgelig verst for de som har vært ute på ulykkesstedet og fulgt de berørte etterpå.

Et stort apparat er satt i gang i politiet, helse og ute i kommunen som følger opp de berørte. Beredskapen fungerer. Jeg skjønner atter en gang hvor viktig nødetatenes arbeid er, hvor effektiv og faglig bra samlokaliseringen av sentralene er. Vårt beredskapsarbeid ute i kommunene er viktig for å overta når nødetatene trekker seg tilbake.

Min hospiteringsuke på politiets operasjonssentral er over. Jeg skal fortsette på 110 sentralen neste uke og kommer til å være på SAMLOK i to uker til og kommer helt sikkert til å være innom 112 igjen ved nye hendelser. Etter ei uke er jeg helt sikker på at dette er nyttig, lærerikt og noe som gir meg et faglig løft i egen jobb ute i Nedre Eiker og Øvre Eiker kommuner.

 

Hospitering 2; Trippelvarsling og kultur

Lysbilde13
Politi, brann og helse samkjører

Jeg har fått opplæring i bruk av «Felles utspørrings og handlingsverktøy for nødetatene» som er utarbeidet på Samlok. Jeg fikk vite at dette også er blitt grunnlag for et nasjonalt arbeid for å sprede dette verktøyet til alle 112, 110 og 113 sentraler i landet. Et godt eksempel på hva Samlok har ført til!

 

I Helse, AMK/113, har vi brukt et utspørrings og handlingsverktøy med rådgivning til innringer i mange år: Medisinsk indeks. Samlok har laget en mal hvor alle tre etatene er enige om hvilke spørsmål som skal gjennomgås når en hendelse er så alvorlig at de må rykke ut samlet.  Det betyr ta de andre etatene ikke trenger spørre opp igjen. Det sparer tid på Lysbilde18felles utrykninger. Faktisk sparer politiet over 3 minutter på sine utrykninger ved trippelvarslinger. Også Brann og Ambulanse sparer tid. Det er i disse hendelsene hvert sekund kan være livreddende.

Prosessen fram til slike felles verktøy har ikke vært rett fram og enkel. Noe av det viktigste som er gjort i SAMLOK er ikke bare at de er lokalisert på samme sted, men at alle tre etatene har egne fagutviklere som diskuterer sammen og stadig er ute etter å forbedre tjenestene hver for seg og sammen. Når jeg møter dem skjønner jeg fort at de representerer tennpluggene i nødetatenes hovedmotor. Makan til engasjement og solid fagkunnskap!

Det dreier seg like mye om kultur som om fagutvikling. Kulturen kan ikke utvikles av Lysbilde04hverken fagutviklere eller ledere aleine. Den oppstår i miljøet operatørene arbeider i. Det dreier seg om opplevelser i felles aksjoner, daglige møter, pølsebestillinger til lunsjen på fredagene, diskusjoner rundt aktuelle emner og læring av hverandres systemer. Det er ikke tvil om at felles kultur og felles forståelse av utfordringene nødetatene står overfor er viktig på alle nivåer fra planlegging til etterarbeid etter aksjoner. SAMLOK har utviklet en kultur for samarbeid som ivaretar taushetsplikt, fagområdene og håndtering av utfordringene som man ikke vil kunne få til hvis man ikke er fysisk på samme sted.

Jeg er sitter som hospitant og «utenforstående» og tenker for meg sjøl at det er jo en selvfølgelighet vi kjenner alle steder; Hvis man møtes ofte og er fysisk til stede i samarbeidet løses oppgaver og problemer mer effektivt, og bedre, for de vi yter tjenester til.

Lysbilde11
Eksempel på trippelvarsling når det er en brann i bygning. Tilsvarende finnes også i de andre områdene som er nevnt til høyre.

Overlegepermisjon i SAMLOK!

Jeg har permisjon! Helt borte fra min vanlige kommunelegejobb. Jeg skal tilbringe 3 uker i SAMLOK. Det er samlokaliseringen av de tre nødsentralene 112, 110 og 113 i Drammen.

Vi kommuneleger som er legespesialiseter har samme type avtale mellom KS og Legeforeningen som overlegene/Legespesialistene på sykehusene har. Dvs en Sentral Forbundsvis Særavtale (SFS) hvor det i punkt 11.4 står at «Lege med relevant spesialitet tilsatt i minimum 40 % stilling har rett til 4 måneders utdanningspermisjon med lønn per 5-årsperiode.» Jeg har fordelt de fire månedene og tatt ut 2 måneder tidligere og skrevet om det her i bloggenOg her.

Drammen_politistasjonNå skal jeg tilbringe de neste tre ukene i 6 etasje her på Politihuset i Drammen. Politiets operasjonssentral (112), Brannvesenets 110 sentral og 113/AMK ligger side om side her.  På min første dag ringte jeg på døra til politihuset kl 0730 med litt høy puls og spenningen sitrende i hodet for hvordan jeg skulle bli tatt i mot av strenge uniformerte politifolk. Ingen grunn til stress. Jeg oppdaget fort at jeg var både ventet og velkommen!

IMG_1646Her sitter de to operasjonslederne hvor den ene sitter i hjørnet til høyre og har overblikk over hva som skjer i vår lille del av verden. Akkurat i dag er 3 av de 5 operasjonsplassene i drift. Litt lite hvis det skjer noe sier de, men i dag ble det ganske stille.

De to første dagene av uka hos politiet har alt gått. Jeg har vært inne og hilst på folka på 110 og 113. Alle veldig blide og ønsker meg velkommen. En «Trippelvarsling» hvor alle nødetatene varsles på en gang ble satt i gang fra «Nordre Buskerud» operasjonssentral ved en ulykke ved skisenteret i Uvdal. Jeg blir raskt fortalt at «Søndre Buskerud» har kontroll på utrykningsenhetene for politiet øverst i Numedal sjøl om ansvaret for tjenesten ligger til «Nordre». En praktisk løsning. Jeg henger over skuldrene på den ene operatøren og følger politipatruljen starte i Rødberg og bevege seg oppover dalen på kartet mot ulykkesstedet. På nødnettradioen samles de tre nødetatene i en talegruppe; Baps 1 (Brann, Akuttmedisin, Politi, samvirke). Jeg hører at brannvesenet er først tilstede og blir så nygjerrig at jeg spør inn på nabolokalet hos 110 om det er greit at jeg kikker hos dem på kart og samband. På deres kart ser jeg deres utrykningsbil, men ikke noen ambulanse eller politibil. Jeg skritter videre inn til 113 og spør om det samme. Jeg får vite hvilken operatør som har saken og får raskt en status fra henne og ser på hennes kart hvor ambulansen fra Geilo og fra Rødberg synes. Det er en enkel hendelse men morsomt å se hvor tett de samarbeider. Bare så synd at de ikke kan se hverandres ressurser på egne kart! En spennende start på hospiteringen som viste nytten av at de tre etatene ligger vegg i vegg og at de bruker en felles indeks for utspørring og innhenting av opplysninger ved trippelvarslinger.

De to første dagene har vist tydelig hvor mange forskjellige forespørsler, hendelser og aksjoner de må ta seg av på 112 sentralen. En rømt lama, psykiatrisk pasient, ungdom som stjeler, brannalarm hos nabo som har hylt i ett døgn, en skadet fugl, innsatte i arresten og mye mer!  Allerede nå er jeg imponert over effektiviteten, samarbeide operatørene i mellom og den tonen det er i rommet, men ikke minst overfor de som ringer inn.

Jeg kommer til å bruke litt plass her i bloggen til å beskrive det som skjer under hospiteringen. Jeg  ville oppleve SAMLOK fordi de er en «utdøende rase» og kommer helt sikkert tilbake til flyttingen av 112 + 110 sentralen til Tønsberg, hva som skal skje med 113 og hvorfor i all verden helsevesenet i Vestfold ikke har sikret seg plass i det nye bygget hvor 110 og 112 skal samles!?

 

SAMØV – en læringsarena

IMG_0579
Politiet stormer inn i bygningen etter gjerningsmannen (Fra tidligere PLIVO øvelse)

Vi satt tett sammen i ivrig diskusjon. Vi enset nesten ikke politiet, helsepersonellet, brannfolk eller alle de andre i Ringerike kommunes kriseledelse. Fra podiet i den store salen fikk vi presentert flere scenarier som handlet om terrorhandlinger som godt kan skje i vår kommune. Vi diskuterer våre egne planer, hvordan vi sjøl vil kunne håndtere de situasjonene som blir lagt fram. PLIVO hendelse (Pågående LIvstruende VOld) på en skole, påsatte branner, gift i drikkevann og bruk av EPS (Evakuerings og PårørendeSenter). Vi har planene for å takle det, men hvordan ville vi klare å håndtere slike hendelser i vår kommune? Rådmann, personalsjef, beredskapskoordinator og jeg er observatører på Tabletop øvelse på Sundvolden hotell hvor årets SAMØV øvelse skal skje i slutten av november. Jeg har fått følge planleggingen fordi kollega Karin Møller på Ringerike er en viktig brikke i planleggingen.

SAMØV er et tiltak som består av Sivilforsvaret, nødetatene, kommuner og frivillige Johan_Audestadorganisasjoner i Buskerud. Distriktssjef Johan Audestad ved Buskerud sivilforsvarsdistrikt har vær initiativtaker til organisasjonen og Sivilforsvaret inviterer hvert år til en samling for de som jobber med beredskap i distriktet. Hvert annet år holdes en fullskala øvelse. Jeg har fulgt disse så lenge de har eksistert og gleder meg hver gang. Det er spennende og utfordrende, men først og fremst lærerikt i den funksjonen jeg har i våre kommuner. Jeg gleder meg over å kjenne Johan som har dratt meg inn i beredskapsarbeidet bare med sin entusiasme og vilje til å få til samarbeid mellom alle etatene som driver med beredskapsarbeid i vårt distrikt.

IMG_1635Salen er organisert med et podie på ene veggen hvor Thrine Carlsen  fra Sivilforsvaret introduserer oss til dagens tabletop øvelse. Kommuneoverlege Karin Møller og  Johanne Hågård fra politiet leder oss gjennom dagen og sørger for at vi rekker å diskutere oss gjennom dreieboka for tredagers øvelsen i november.

På bordet i midten på bildet over er de forskjellige stabene som kommer i aktivitet i øvelsen samlet. Hensikten med tabletop øvelsen er at stabene blir kjent med hverandre og kan høre hvordan de vurderer hendelsene og lære av hverandre. Rundt bordet sitter støtte og aksjonspersonell som kan bidra inn til stabene. Og vi som er observatører.

For meg, og sikkert de fleste andre på øvelsen, er dette en stor læringsarena. Jeg møter folk jeg kjenner igjen og hører hvordan de vurderer hendelsene som beskrives i dreieboka for øvelsen. Rådmannen på Ringerike får kjørt seg og er helt avhengig av politiet hva de informerer om og når det skjer. Han har sin stab hos seg som kan gi innspill og råd for de valg han må gjøre. I vår lille firemannsgruppe oversetter vi hendelsen til Øvre Eiker og diskuterer hvordan vi ville forholdt oss til det vi får vite og løst problemene. Selvfølgelig gleder jeg meg over tabletop øvelsen fordi jeg er så interessert i beredskapsarbeidet, men jeg gleder meg mest over å få oppleve øvelsen sammen med rådmann, personalsjefen og beredskapskoordinator og merke engasjementet og nytten av diskusjonene vi får!

IMG_0462
Vi samarbeider lett ute på åstedet men det er ofte mindre samarbeid mellom stabene til nødetatene

En øvelse blir ofte bare en test på om vi kan håndtere en ukjent krisesituasjon. Det blir nesten aldri godt nok. I SAMØV er det fokus på diskusjon, læring og forberedelser hele veien fram til fullskala øvelsen. Samarbeid, dra nytte av hverandres kunnskap, og planlegge med det som bakgrunn er metoden. Det er spennende, morsomt, nyttig og aller mest lærerikt. Ute på et åsted har nødetatene sine oppgaver og jobber som oftest godt sammen. Stabene bak innsatspersonellet møtes sjelden og det er ofte ikke tett samarbeid mellom dem i store hendelser. Vi er heldige at vi har SAMLOK enda i Buskerud hvor 112 + 110 + 113 er lokalisert sammen og lett kan samarbeide og bruke like registreringssystem! Jeg gleder meg til den neste måneden for da skal jeg hospitere på SAMLOK i min overlegepermisjon. Hensikten er å lære mer om hvordan de jobber sammen, aksjonerer på forskjellige hendelser og styrer ressursene de har oversikt over.