KommunelegeDeling

IMG_1273
Rådmann Trude Andresen med beredskapsrådgiver Jan Kåre Holthe-Fredheim og undertegnede

I dag har «deling» fått et nytt innhold. Vi «deler» på Facebook og andre sosiale medier sånn som dette bildet fra  arrangert av fylkesmennene i Vestfold, Telemark og Buskerud. Spre informasjon er blitt lett, omfattende og mye brukt. Jeg er veldig opptatt av at kommuneleger deltar i deling av sin kompetanse. Da brukes nok delingsbegrepet videre enn å dele på sosiale medier, men også der! Sånn som denne bloggen. Den oppstod jo nettopp fordi medisinstudenter ønsket at jeg delte med dem hvordan min arbeidsdag og mitt fag var i det daglige. Og deling mener jeg må være en av våre store oppgaver. Det kalles også informasjon, rådgivning eller veiledning men det dreier seg om å dele egen kunnskap med andre.

«Beredskapsdagen» dreide seg denne gangen om pandemi og IT sikkerhet. To ganske så aktuelle områder. Jeg ble spurt om å dele med deltakerne på konferansen hvordan vi har bygget opp planverket i forhold til pandemi i kommunen og hvilke utfordringer vi vil kunne møte under en pandemi. Det passet veldig godt fordi vi gjennomførte en pandemiøvelse i Nedre Eiker rett før konferansen. En table top diskusjonsøvelse. Virksomhetene ble oppfordret til å gjøre en Risiko Og Sårbarhets (ROS) analyse og lage lokale planer for å håndtere utfordringene som dukket opp i ROS´en. Det viste seg å være både effektivt og lærerikt både for virksomhetene, kriseledelsen og ikke minst meg som kommunelege! Beredskapsrådgiver i kommunen trakk meg med i forberedelsene av øvelsen noe som gjorde at jeg måtte oppdatere egne planer, gå gjennom smittevernplanen, pandemiplanen og massevaksinasjonsplanen. Til gjengjeld dro jeg han med for å holde foredraget på beredskapsdagen sammen med meg!

Jeg prøver å stille villig opp når noen spør meg bidra med innlegg til konferanser, seminar og møter. Jeg liker å høre hvordan andre gjør det fordi det gir innspill til våre egne løsninger. Hvis det vi gjør kan bidra på samme måten for andre er det en viktig funksjon! Beredskapsdagen var en slik mulighet. Sjøl om vi slett ikke er flinkest i klassen har vi jobbet med dette og gjort oss noen erfaringer andre kan dra nytte av. Jeg liker best å møte kolleger og diskutere erfaringene. Heldigvis har vi flere møteplasser hvor det er mulig.

Det er faktisk 12 år siden vi avsluttet veiledningsgruppa i samfunnsmedisin som jeg var medlem av i forbindelse med spesialitetsutdanningen. Denne uka møttes vi atter en gang. Vi møtes fremdeles hvert halvår for å utveksle erfaringer, synspunkter og diskutere. Praten bølger fram og tilbake over bordet så vi glemmer lunsj og tid. Nå er vi i mange forskjellige posisjoner. Alle med lang erfaring og vi deler rikelig med hverandre.

Vi kommuneoverlegene i Buskerud, sammen også med en del andre kommuner, møtes også i kommunelegeforum. Der diskuterer vi planlagte temaer, inviterer fagpersoner og legger fram for hverandre hverdagsproblemer vi jobber med. Det er deling på høyt nivå!

Jeg bidrar også i spesialitetsutdanningen av samfunnsmedisinere der hvor jeg blir spurt. Det er jo flott å komme som «senior» for å belære(?) andre. Sannheten er at jeg tar til meg vel så mye lærdom av diskusjonene og spørsmålene som kommer på disse kursene. Dette er også aktiv deling av kunnskap.

delt_sorgDet er ikke bare kunnskap som kan deles. Hjemme pleier vi å si at » å dele gleder med en annen dobler den og dele sorg men en halverer den». Det gjelder i stor grad i fagmiljøet også. Jeg har så stor nytte av å ha kollegaer som jeg kan diskutere mine gleder med, men kanskje mest mine sorger. Bare jeg tør ta det opp hjelper kraftig på framdriften og evnen til å løse problemene jeg står oppi.

Jeg mener det er viktig at vi er bevisst både hva vi vil dele med andre og hvordan vi gjør det. Jeg mener vi kommuneleger må dele med hverandre, andre faggrupper, våre arbeidsgivere,  innbyggere og mediene. Ikke minst mener jeg det er viktig at vi også deler i de nye sosiale mediene. Det er viktig at vi samfunnsmedisinere synes og viser både hva vi arbeider med, hvordan vi gjør det og hvem vi gjør det for!

 

Mobiltelefonkommunelegekrise og virkelige kriser.

Hvor-længe-har-din-telefon-talt-i-dig-i-dag1-750x750

Mobiltelefonkrise! Min trofaste mobiltelefon døde brått. Plutselig går det opp for meg hvor avhengig jeg er av at den fungerer. Avtalekalenderen! Det går et søkk i meg da jeg oppdager at jeg ikke husker hvor jeg skal være etter lunsj? Det er egentlig litt deilig og ikke være så lett tilgjengelig, men med to akutte dødsfall og Psykososialt KriseTeam som måtte i aksjon ble mangelen på telefon ubehagelig. Jeg fikk raskt en krisetelefon, men uten alt jeg bruker til vanlig på telefonen. Avtaleboka har jeg på Pc´n men det er skikkelig upraktisk når jeg nesten ikke er på kontoret men flyr fra møte til møte. Nå sitter jeg å oppdaterer en ny telefon. Gleder meg jo over det, men får noen tanker rundt hvor avhengig jeg er blitt av den lille tjeneren. I min arbeidssituasjon er den fantastisk effektiv fordi jeg har full oversikt over kalender, epost og er tilgjengelig når jeg ønsker å være det. Jeg har hele kontoret mitt her rett i lomma. Når den ikke gir opp og dør, altså. Ei uke med en fremmed mobil med bare halve kapasiteten merker jeg godt. Jeg tror jeg er enig med meg sjøl om at denne lille hjelperen i lomma må være optimalt utrustet og at den aller mest er et av mine viktigste verktøy sjøl om den innimellom kan være litt plagsom aktiv utenfor arbeidstid også.

IMG_1245Sammen med rådgiver i miljørettet helsevern var vi på årskonferansen for NEttverk for Miljørettet Folkehelsearbeid (NEMFO) i Trondheim. Mye informasjon! Mange gode tips om hvordan andre kommuner utfører oppgaver vi også jobber med daglig. To intense dager med faglig påfyll innen et område vi bare jobber mer og mer med i våre kommuner og i de fleste andre.

På nattoget fra Trondheim ett par telefoner om utfordringene i drifta av legevakta. Jeg hoppet (!) av toget og tok et hastemøte på rådhuset før jeg skyndte meg ned til bilen for å kjøre til Hønefoss. Godt ingen la merke til at jeg hverken hadde fått dusjet eller pusset tennene etter togturen! Fikk først ned pulsen da jeg satt meg ned i stolen på Politihuset på Hønefoss og fikk dyttet en tekopp i handa mens de andre i arbeidsgruppa som planlegger neste «Øvelse Bjørn» diskuterte detaljer i øvelsen. En og en halv kopp seinere

tror jeg at jeg klarer følge med og kom inn i diskusjonene. Dette er spennende!

Jeg har lovet meg sjøl at jeg ikke trenger stresse med å kjøre fort for å nå møter når jeg henger litt etter, men det holdt hardt nedover mot Vikersund for å kommer for seint til en medarbeidersamtale. Ble forbikjørt av et par biler sjøl om jeg lå i 85.De stod rett foran meg da jeg måtte stoppe i rundkjøringen på Lerberg i Hokksund. Godt bevis på at det er bedre å skru opp musikken i bilen enn å stresse i for høy hastighet.

To vanskelige hendelser som Psykososialt KriseTeam måtte håndtere. Veldig godt å høre hvor effektivt og raskt tjenestene i kommune tar over og følger opp. Fastlegene til berørte er varslet og familiesenteret følger opp.  Allikevel kan ikke PKT eller helsetjenestene ta bort sorgen og sjokket over opplevelsene de berørte har fått. Jeg mener det er grunnleggende viktig å hjelpe dem til å leve sammen i sorgen gjennom sjokket. Det er ikke helsevesenet med sine spesialister som kan lindre og behandle dette. Dette er ikke sjukdom, det er helt naturlig sorg som de må stå i. Fastlegene er nøkkelkontakter som følger familiene og som må vurdere om/hvis noen går over i en tilstand med fare for sykelige reaksjon som evt må henvises videre til spesialistene. I PKtT har vi rutine for å ta kontakt tilbake jevnlig det første året for å høre om hvordan den går. Evt må vi hjelpe til å få ny kontakt inn mot helsevesenet sjøl om vi ikke sjøl arbeider direkte med oppfølgingen.

Jeg skulle jo selvfølgelig hatt et bilde fra fredagene da vi satt i kommunestyresalen og rådmannen kjørte en tabletop øvelse om pandemiberedskapen i Nedre Eiker! Det var gjort forberedelser i virksomhetene og det var laget ROS analyser og beredskapsplaner/tiltaktskort for å kunne håndtere mange syke og opp til 40% fravær av ansatte. En diskusjonsøvelse hvor vi fikk gått gjennom planene og hvordan vi bør takle en slik hendelse. Med erfaringen fra pandemien i 2009 hadde vi oppdatert planene våre. Allikevel avklarte vi mange forbedringsområder under øvelsen. Det ble litt etterarbeid, ja!

Helt privat klarte jeg å ta båtførersertifikat fredagskveld kl 23. Bestått! Jeg gleder meg allerede til sommerferien og til å tøffe i sjekta som i alle år tidligere, men med masse mer kunnskap om trafikk på sjøen. Trygghet på sjøen er også folkehelsearbeid!

 

Tid er mangelvare

Denne uka er et godt eksempel på hvordan livet for en kommuneoverlege i travle tider. Det dreier seg om mangel på tid og følelsen av utilstrekkelighet, men også glede over følelsen av å kunne bidra i andres arbeidsdag.

Aller først lurer du kanskje på at jeg noen ganger titulerer meg som kommunelege andre ganger som kommuneoverlege. Ikke det? Så vil jeg allikevel fortelle deg at lovverket definerer at hver kommune skal ha en «kommunelege» (Folkehelselovens § 27), men forhandlinger mellom KS og Legeforeningen har gitt oss tittelen «kommuneoverlege». Fritt valg! Jeg liker best å være kommunelege fordi da er jeg liksom kommunens lege og sjøl om jeg har tittelen «overlege» er jeg ikke faglig overlege for andre leger sjøl om jeg kan være linjeleder for dem.

Kriseteamet har vært i aksjon også denne uka. Koordinering av tjenester og bidratt til at en familie fikk kontakt med behandlere fra spesialisthelsetjenesten for å få hjelp til å forstå sykdomsbildet før selvmordet. Jeg jobber med å holde meg litt i bakgrunnen sjøl om jeg klør etter å delta. To medlemmer av Psykososialt KriseTeam (PKT) har fulgt opp og vært med på å overføre oppfølging til andre tjenester. Familiehuset har overtatt noe med psykolog og helsesøster, fastlegene følger opp og jeg mener saken er et lærebokeksempel på hvordan PKT skal følge opp.

Vi har fått to nye psykologer i den ene kommunen og jeg har møtt dem begge. Allerede i full aktivitet innen hver sine områder. Jeg gleder meg over to så sterke faglige personer  og føler det nesten som en lettelse fordi vi vil komme til å kunne utfylle hverandre.  utfordringen blir å rydde til til å kunne møtes for å snakke sammen om felles områder også. Første møte er satt!

En hel dag med politiske møter hvor jeg fulgte mine saker fra partssammensatt møte før formannskapet til fagkomitemøtet (= hovedutvalg) for helse og omsorg på kvelden.

Flere telefoner med tuberkulosekoordinator om en ny pasient med lungetuberkulose. han var ikke kjent hos oss fra før, men oppdaget av en våken fastlege som ble mistenksom på langvarig hoste og sjekket med lungerøntgen og IGRA test (blodprøve for å oppdage tuberkulosebakterien). Da ble det fort flere telefoner for å få noen i miljøet rundt indekspasienten til å sjekke seg.

Min kollega jobber på høygir for å sikre drifta på legevakta. Vi har stadig vakante legevakter som noen ganger ikke dekkes og 3 ganger har ført til at legevakta måtte stenge siste 3 mnd. Mange ganger har de blitt besatt i siste time ved velvillig innsats fra fastleger eller vikarer som vi må betale ekstra. Samtidig må vi forberede en vanskelig sommerferie. Blir det mulig å få leger nok?

Med et enstemmig vedtak i formannskapet om å fortsette en egen legevakt etablerte vi ei arbeidsgruppe som skal jobbe fram praktiske løsninger. Vi starter allerede nå arbeidet sjøl om det endelige vedtaket ikke kommer før i kommunestyret. Det er mye arbeid som må gjøres for å få til den nye ordningen!

Pandemiplanen må oppdateres og jeg klemmer inn litt tid til å jobbe med det samtidig med at vi planlegger en øvelse i den ene kommunen. Virksomhetene oppfordres til å oppdatere sine planer og vi bruker ROS analyser til å legge grunnlaget for planene og tiltakene. Det er spennende og lærerikt, men tar tid!

Hei kollega! Det er bare så vidt jeg får snakket med min kollega fordi vi er travle på hver vår side. Fikk ikke til teammøtet på mandag fordi jeg måtte i et annet møte. Godt vi er sjølgående i dette teamet!

Jeg fikk til en lunsj hvor jeg kjøpte maten i rådhusets kantine. Det er så hyggelig! Kjøpte med nybakt brød og fikk en hyggelig prat med folka fra Eiker Vekst som jobber der.

Krisefølelsen kom da mobiltelefonen takket for seg og ble stum. Det er først da jeg opplever hvor avhengig jeg er av alt jeg har på telefonen! Fra avtalekalenderen til togbilletten ved siden av alle tekstmeldingene og telefonsamtalene! Fikk ordnet en lånetelefon så jeg er til å få kontakt med ihvertfall…

Medarbeider samtale med sjefen helt på slutten av fredagen. På vei hjem plinget det i mobilen uten at jeg hørte det på sykkelen . En som gjerne ville diskutere en vanskelig situasjon. Jeg beklager det må vente til seinere!

Sånn gjør man da ikke som kommuneoverlege?

Huff, jeg gjorde det. Det var faktisk ganske planlagt, men det var et brudd på etikette. Feil oppførsel og et følelsesutbrudd.  Utbruddet skjedde i formannskapet og skapte direkte reaksjoner og kritikk fra politikerne. Jeg beklager det nok ikke, men det var ikke korrekt oppførsel av en saksbehandler fra administrasjonen overfor folkevalgte.

Eller var det?

Jeg er veldig opptatt av at kommuneoverlegen skal stå for saklighet, grundighet og at saksframlegg til politisk behandling ikke bare skal være med faglig høy standard. Jeg er også opptatt av å følge ganske streng rutine for hvordan saksbehandler oppfører seg; nøytralt, høflig og saklig i møter.

Denne gangen gjorde jeg altså ikke det.

Vi er også bare mennesker og jeg mener det må være lov å vise sin frustrasjon i enkelte saker som betyr mye. Enkelte ganger er det verd å tre ut av den litt servile korrekte saksbehandler oppførselen og vise at en sak betyr så mye at følelsene synes. Ja faktisk mener jeg det er riktig å vise at vi kommuneleger også setter faget vårt så høyt at det kan skape følelsesmessige reaksjoner når politikerne velger helt andre begrunnelser for sine vedtak.

Defor ble jeg så sint og skuffet at jeg tok det ut på politikerne i et offentlig politiske møte. Det blir nok lenge til neste gang, men å kunne være så ærlig er også en av de forhold som gjør at jeg trives så godt over mange år i disse kommunene. Gjennom alle de årene jeg har jobbet her har jeg vært innom latter, frustrasjon men aller mest høflighet og saklighet. Jeg er aldri i tvil om min holdning når et vedtak er gjort. Det blir alltid lojalt fulgt opp og utført så godt jeg kan.

Nå lurer du sikkert på hvilken sak som fikk meg så frustrert? Det er ikke poenget når jeg skriver om dette. Jeg skriver dette for å vise hvor viktig det er at vi kommuneleger oppfører oss korrekt og saklig overfor politikere og i offentligheten og sikrer oss at vi kjenner regler og rutiner for hva som er korrekt oppførsel. Til tross for dette må det være lov å vise at vi bare er mennesker vi også som er sterkt opptatt av å bruke vår kompetanse til det beste for våre innbyggere.

 

 

Kommunereformlege

Hvorfor er det sånn at noen kommuner har små kommunelegestillinger, bruker kommunelegefunksjonen lite og mener de ikke ha så mye bruk for funksjonen mens andre kommuner utnytter kommunelegefunksjonen fullt ut og litt mer?

Svaret kan være enkelt, mener jeg. I en kommune hvor funksjonen brukes lite

  1. Kjenner de ikke til hva de kan bruke kommunelegefunksjonen til og hvordan den skal benyttes
    eller
  2. Det er kommuneleger som ikke er så interessert i de samfunnsmedisinske oppgavene

Jeg tror det er mest av det første og selfølgelig mener jeg det er mer komplisert enn en slik forenkling. Allikevel er det sånn at den enkle versjonen viser til at kommunelege-funksjonen er lovpålagt gjennom Lov om helse- og omsorgstjenester §5.5 og Folkehelseloven §27. Lovteksten viser til hva kommunelegen skal gjøre, pålagt i lov:  Smittevernloven § 7-2,  Lov om psykisk helsevern § 3-1. Det ser egentlig ganske lite og overkommelig ut og noe som kan skrives inn i kommunale planer og legges til en hvilken som helst lege vi har i kommunen som får tittelen kommuneoverlege.

hand-folkHvis du setter deg skikkelig inn i kommunelegefunksjonens oppgaver blir det mer. Vi rekker ikke alt i våre kommuner. Hele denne bloggen dreier seg om å beskrive hva kommunelegen , bør og kan gjøre i en kommune. Jeg har egne sider om det her, men dette er et utdrag:

Oppgaver som forutsetter at kommunen ha ansatt en lege til å gjennomføre oppgavene:

Oppgaver der kommunen bør ha ansatt en lege til å gi råd eller ha ansvar for gjennomføring av oppgavene

Oppgaver der kommunen kan ha ansatt en lege til å gi råd eller ha ansvar for gjennomføring av oppgavene:

Jeg påstår altså at mang en kommuneadministrasjon ikke kjenner til dette eller de liker ikke at en lege, spesialist i samfunnsmedisin, skal ta seg av dette. Jeg opplever ofte at jeg tillegges mer makt og innflytelse enn jeg egentlig har i de to organisasjonene jeg jobber i. Jeg er veldig tydelig på at kommunelegen er en medisinsk faglig rådgiver. En funksjon som skal brukes til å gjøre kommunal administrasjon og tjenesteyting enda bedre. Vi samfunnsmedisinere har en kompetanse som egner seg spesielt godt i samarbeid med alle de andre faggruppene som ledelsen i kommunale organisasjoner er nødt til å ha for å legge grunnlag for å yte gode tjenester til innbyggerne våre.

WebSpesielt i store kommuner er det en utfordring å få til at medisinskfaglig rådgivning som dekker alle tjenestene i storkommunen. Ofte deles den opp i mange små legestillinger som spres tynt ut over i organisasjonen. Det er det samme som å si at den er uviktig i drift og utvikling av tjenestene.

Jeg vil klart og tydelig formidle min erfaring om at et godt faglig miljø er til det beste både for kommunens ledelse, kommunal organisasjon og legene som skal jobbe der! På samme måte som vi har samlet helsesøstre, hjemmesykepleiere, institusjonssykepleiere, økonomer, rørlegger og de fleste andre faggrupper!

Det er klart at skal man ha sterke og tydelige fagmiljøer må vi legene også ha en holdning hvor vi oppfører oss, utfører oppdrag og profilerer oss som rådgivere for linjeledelsen. (Hvis vi ikke sjøl har linjeleder oppgaver)

kommunereform-statløveJeg har alltid vært opptatt av dette. Allikevel opplever jeg igjen at det blir spesielt aktuelt igjen i denne tida med kommunereformer og sammenslåinger av mindre kommuner rundt store kommuner. Jeg ser at holdningene til kommunelegefunksjonen igjen preges av at i mange kommuner vurderer den ikke som så nødvendig, «bare» en lovpålagt, byråkratisk, funksjon som vi kan spare inn på ved å la de små stillingene effektiviseres bort i storkommunens organisasjon.

Det bør være omvendt. Kommunesammenslåinger er gyldne muligheter til å samle medisinskfaglig rådgivning til funksjonelle, solide fagmiljøet for videreutvikling av storkommunens tjenester og funksjoner!

Til deg som er, eller vil bli, kommunelege. Ta initiativ! Grip sjansen til å vise at du har en kompetanse kommunen trenger! Sørg for at lovpålegget om å ha en kommunelege er nyttig og fornuftig! Søk kollegaer i andre kommuner og søk samhold og støtte for å tilby din kommune en nyttig og nødvendig funksjon for nyorientering av tjenester eller drifte dagens tjenester best mulig!

Påskekommunelegehilsen 2017

Hva betyr påsken for deg? En kristen høytid med Jesus død og oppstandelse. Den stille uke med forberedelsen til påskehøytida. Jeg tilhører den stor gruppa som er glad for påskefri fra jobb med noen dager på fjellet på hytta, årets siste skiturer og håp om påskesol og en god krimbok i solveggen. Det er en høytid med plass til å fylle opp energinivået i begynnelsen av våren. Kommunelegehilsener er alltid lange grublerier så har du dårlig tid ønsker jeg bare å hilse deg som er innom her i bloggen med:
påskekyllinger-1

For deg som vil bruke litt tid i den stille uka kan du jo lese mine påskegrublerier nedover siden her? Dette er nok mer en sjølransakelse med et håp om at du som leser kan bruke det i din jobbsituasjon.

Jeg bruker påsketida til å gruble litt. En litt personlig påskejobbgrubling om mitt eget grunnlag for den jobben jeg gjør som kommuneoverlege.

Familien er det aller viktigste i mitt liv. Det har jo egentlig ikke noe med min jobb som kommunelege å gjøre vil du kanskje si. Men det er helt feil. Det er ikke noe som virker så kraftig inn på min hverdag som hendelser i min familie. Jeg ser så ofte i jobben hvor viktig familiehendelser og familieforhold er for hvordan mennesker har det. Det er på dette grunnlaget jeg fyller jobben min «i gode og onde dager».

Påskeferie med familien på skitur. Det er en situasjon som fylle meg med masse god energi. For meg helt avgjørende for at jeg skal fungere godt. Litt av familien samlet på påsketur; kaffe og pølser på bål, sol på en bar flekk midt i snøen. Minner som jeg kan hente fram igjen når jeg trenger dem. Det viktigste er å være sammen med de som betyr mest.

Også i kommunelegejobben må jeg ta hensyn til hvordan jeg har det i forhold til familien. Det er lett når forholdet er godt, men jeg må jobbe mye med meg sjøl i forhold til jobben de gangene det ikke går så godt fordi noen er sjuke eller andre forhold gjør det vanskelig. Det er en erkjennelse jeg må ta med meg inn i forhold til de jeg forholder meg til på jobben også. Forholdet til familien er det viktigste i livet vårt. Det vil uvergelig virke inn på hvordan vi utfører jobben vår, kapasitet og fokus. Tar vi ikke hensyn til det kan mye gå galt.

Jeg har tidligere skrevet om hva jeg synes er mine viktigste verdier. Jeg er ganske overbevist om at det er viktig å ha et godt gjennomtenkt verdigrunnlag som grunnleggende for kommunelegejobben. Jeg mener det faktisk er grunnleggende for det meste vi gjør som mennesker i vårt sammensatte samfunn.

«For meg er

4 av de viktigste verdiene jeg prøver grunnlegge mitt liv på og dermed også hvordan jeg fyller jobben og hvordan jeg tenker om utvikling av jobb, organisasjon, samarbeidsrelasjoner og mitt forhold til alle rundt meg egentlig.»

Siden jeg skrev blogginnlegget om verdier i desember 2012 er det et forhold til jeg har tatt med meg som en viktig verdi: Ydmykhet. Jeg føler jeg er nødt til å utvide verdilista mi med en verdi som stiller litt mer krav til meg sjøl og hvordan jeg utfyller kommunelegerollen. Ærlighet, rettferdighet, respekt og toleranse er stolte, sterke verdier. Jeg mener vi også trenger være ydmyke for menneskene vi jobber overfor. Det betyr at jeg ikke bare lytter til andre, men at jeg er villige til å legge mer vekt på hva de sier og gjør enn det jeg sjøl mener er riktig og viktig. Med alderen har jeg nok blitt mer oppmerksom på at min kompetanse, erfaring og kapasitet ikke strekker til uten å legge til  litt ydmykhet for andre løsninger og andre måter å gjøre ting på.

Gjennom hele min yrkeskarriere som kommunelege har jeg hatt følelsen av å ikke strekke til. Hvis du leser gjennom hva en kommuneoverlege skal kunne drive med vil du fort se at det nesten ikke er mulig å rekke over alt. Kanskje har det med meg å gjøre? At jeg ikke er raskt nok, jobber for tungt eller ikke klarer begrense meg? Det er nok slett ikke bare i kommunelegefunksjonen det er sånn. Du som leser har sikkert også samme opplevelsen. Jeg er ganske sikker på utfordringen ikke er å rekke over alt, men å prioritere i hva jeg gjør å lære og leve med alt jeg ikke rekker. Jeg pleier å si at min samvittighet ble så dårlig at den døde for lenge siden! Det vanskelige er altså å prioritere riktig på en måte som gjør at frustrasjonen over det jeg ikke rekker blir liten nok til å leve godt med.

Det bygger alltid på grunnmuren av verdier som jeg lever etter hver eneste dag, også når jeg gjør feil.

Jeg er flink til å gjøre feil! Jeg gjør feil ofte; fra en liten teknisk feil i saksbehandlingssystemet som skaper arbeid for andre til feil overfor brukere av vår tjenester. Derfor er jeg opptatt å være åpen for tilbakemeldinger som gjør det mulig for mistakes-are-the-stepping-stones-to-learningmeg å rette opp igjen der det er mulig. Jeg blir lei meg når jeg gjør feil, men mye mer trist blir jeg hvis jeg oppdager en feil jeg burde ha fått tilbakemelding om! Aller mest er jeg opptatt av å forebygge at feil oppstår. Vanskeligheten er å prioritere å jobbe med systemer som kan forebygge feilene. I helsevesenet er vi lovpålagt å jobbe med kvalitetssikring. I arbeidet som kommunelege har vi mye fokus på å jobbe med akkurat det. Det er mye bra kvalitets sikringsarbeid rundt i helse og omsorgstjenestene! Jeg mener det er like viktig at også kommuneoverlegen har systemer for kvalitetssikring. Sjøl om jeg jobber med dette i egen tjeneste merker jeg hvor tungt det er å få gjort det godt nok i en hverdag hvor alle de andre oppgavene krever sitt.

Jeg gjør så godt jeg kan.

Jeg er heldig som jobber på et sted og sammen med folk som gir meg en god sjølfølelse. Jeg er heldig som lever i en god familie som betyr alt for meg. Sjølransakelsen trenger ikke gå så djupt jeg har nok funnet mitt nivå og min plass. Allikevel merker jeg at hver dag bringer utfordringer hvor jeg må jobbe med meg sjøl. Heldigvis!

Det er nok kommunelegelivet som er sånn. Og hele livet?

 

 

 

 

 

 

Kan kommunal legetjeneste ledes?

To tanker romsterer rundt i hodet på meg mens jeg manøvrerer bilen i trafikken ut fra Drammen. Skal vi virkelig igjen legge masse arbeid i å lage en god prosjektsøknad på midler vi ikke vet om vi får eller hvor lenge vi vil motta? Jeg bråbremser bak en bil som plutselig skifter fil inn foran meg. Pulsen senker seg etter litt. Den andre tanken bryter gjennom prosjektfrustrasjonen. Hva vil rådmannen med et møte om «Ledelse av kommunal legetjeneste» helt sist på på fredagen? Med utgangpunkt i KS Kaupangs rapport : «Kommunal legetjeneste – kan den ledes?» har hun invitert til en diskusjon. Jeg gleder meg til møtet for å fortelle om hvordan vi har jobbet med fastlegeordningen i kommunen, planer vi har og hvordan vi tenker framover.

fastlegeordningJeg kom til dekket bord i forhold til fastlegene da jeg ble ansatt som kommuneoverlege. Individuelle avtaler var inngått med alle fastlegene i en god tone og hadde lagt grunnlaget for et godt samarbeid videre med kommunen. Det forenklet mitt arbeid overfor fastlegene. I «mine» to kommuner er ledelse og administrasjon av legetjenesten lagt til kommuneoverlegen. Det betyr i praksis at en saksbehandler hos oss administrerer   avtaleforhold mens min kollega og jeg planlegger og leder tjenesten i hver vår kommune. Vi har et rett fram, åpent og enkelt samarbeidsforhold til fastlegene. Jeg jobber mye med å oversette fastlegebehov, utfordringer i økonomi og driftssystem inn mot kommuneadministrasjonen og byråkratspråk, helsejuss og kommuneadministrative saker ut til fastlegene.

I begge kommuner har vi utarbeidet et «plan for legetjenesten». Den er min dårlige samvittighet fordi den er ikke ferdigstillet og behandlet siden vi gjorde den nesten ferdig for 4 år siden. Sammen med «Plan for legedekning i sykehjem» som både er ferdigstillet, behandlet og gjennomført har de lagt grunnlaget for hvordan jeg har jobbet med legetjenesten.

Det er en klar fordel å være lege sjøl og ha erfaring fra tjenestene man skal lede. Spesielt fastlegeordningen som er så annerledes enn kommunal tjeneste. Jeg mener vi ikke «styrer» en tjeneste hvor vi kjøper tjenesten av private næringsdrivende. Derimot har vi mye erfaring med hvor viktig samarbeidsklima er, vilje og evne til å lede en tjeneste hvor man ikke kan ha direkte linjestyring.

Den som skal lede en kommunal legetjeneste må ha en forståelse for fastlegenes arbeidssituasjon og det systemet de jobber under fra Fastlegeforskrift, Helfo refusjoner til hvordan det fungerer internt på et fastlegekontor. Samtidig må hun, eller han, være helt innforstått med kommunalt lovverk, budsjett, organisering og tjenester med deres ønsker og behov. Det er ikke nok å være en god leder. Det er heller ikke nok å være en god kommunelege. Du må strebe etter å være begge deler.

Pokker! der gikk jeg glipp av avkjørselen til Hokksund fordi jeg grublet på legetjenesten! Inn i neste rundkjøring og ut mot Hokksund. Det er visst for kort vei mellom Drammen og Hokksund for sånne tanker!
En av de store utfordringene for meg som kommuneoverlege og leder av legetjenesten er å kvalitetssikre samarbeidet med de andre kommunale tjenestene som trenger å samarbeide med fastlegene. Det er ganske forskjellige Fastlege-2fagmiljøer, forskjellige organisasjoner og arbeidsmetoder. Vi jobber mye med å hjelpe til der det er samarbeidsutfordringer. Det gjelder alt fra e-meldinger til pasientmøter. Typisk eksempel på telefonen: En fastlege har en pasient med en diagnose som forklarer atferdsproblemer og en vanskelig livssituasjon, miljømessig, sosialt og personlig. Personen vil ikke ha hjelp og har ikke kontakt med andre enn fastlegen. Hvem kan hjelpe til for å få fram litt hjelp, hva sier jussen og hvordan skal hun gå videre? For en flink fastlege! Vi sjekker ut og kommer tilbake til henne.

Kan Kommunal legetjeneste ledes? Javisst! ikke bare kan den. Den MÅ ledes:

  • Man må forstå fastlegens arbeidssituasjon, økonomiske system og hvordan systemet fungerer
  • Vi må ha en leder i kommunen som er stabil over tid:
    • som kan hjelpe fastlegene til å skjønne det kommunale systemet og tjenestenes behov
    • som er en tydelig oppdragsgiver og som bruker Fastlegeforskriften, Sentrale avtaler og individuelle avtaler som grunnlag for tydelige grenser, avklaringer, oppgaver og oppfølging.
  • Ledelsen i kommunen må sikre at problemer overfor fastlegene tas opp tidlig, tydelig og avklares i samarbeid. Fokus på klagebehandling og avviksmeldinger!
  • Det kommer ikke noe godt ut av å snakke negativt om motparten. Ledelsen i kommunen må dempe slike holdninger både i kommunale tjenester og i legetjenesten. Det dreier seg om respekt for hverandres arbeidssituasjon.
  • En plan for legetjenesten må være grunnlaget for dagens arbeid og retningen framover. Den må selvfølgelig utarbeides i samarbeid med legene.

Jeg småløp fra bilen på parkeringsplassen til rådmannens kontor. 3 minutter for seint, men hun hadde ikke fått kaffen på bordet enda så vi satt alle å ventet på serveringen før møtet startet. Der satt seksjonsleder for Seksjon og samfunnsutvikling hvor vi i legetjenesten er organisert sammen med min kollega. Seksjonsleder for Helse og omsorg sammen med sine virksomhetsledere for institusjon og hjemmetjenester sammen med rådmannen.

Det ble et godt møte. Forskjellig synspunkter og en god diskusjon hvor jeg selvfølgelig glemte meg rett som det var og pratet som en foss. Ergret meg litt over det til jeg sovnet på bussen hjemover. «Nå er vi framme» ropte bussjåføren til meg ved Kongsberg stasjon. Han flirte og lurte på om jeg ville sove ut i garasjen.  Fossepraten hos rådmannen var glemt og erstattet med litt flau engstelse over om jeg hadde snorket.