Katastrofeøvelse i Flå

Bjorn-1Det er sikkert mange spennende måter å tilbringe lørdagskvelden på, men jeg fikk oppleve en av de mest spennende, folksomme og stressende lørdagskveldene på lenge i Øvelse Bjørn.

Jeg er opptatt av helseberedskap og å kunne jobbe med katastrofer i våre kommuner. Jeg mener det er et viktig område for kommunelegefunksjonen å både kjenne hvordan nødetatene jobber og hvordan egen kommune kan håndtere store ulykker – katastrofer.

Derfor vil jeg prøve å holde meg oppdatert og lære mest mulig om hvordan vi må jobbe i katastrofer. Derfor igjen, maste jeg meg til å få være observatør på Øvelse Bjørn, en stor katastrofeøvelse som var lagt til Flå. Øvelsen startet kl 23 lørdagskvelden. Jeg var på plass på Flå skole, fikk på meg en blå observatørvest og beskjed om at jeg skulle følge fagleder helse for å være med på å vurdere hans arbeid under øvelsen.

Øvelsen var lagt opp så nær en virkelig hendelse som mulig. Et tog kræsjet med buss. Mange skadde og døde. Det var over 60 sminkede markører som hver Bjorn-4hadde en lapp rundt halsen med en beskrivelse av hver enkelts symptomer.

Fagleder helse var en av luftambulansens leger. Det ble sagt at det egentlig skulle være kommunelegen, evt legevaktslegen. Det stiller jeg stort spørsmål ved. Jeg mener den som har mest erfaring og kunnskap som slike situasjoner må være fagleder helse. Det er oftest legen fra luftambulansen, noe som fort viste seg ettersom jeg hang på luftambulanselegen hele natta.

Som i virkeligheten var brannvesenet først framme ved bussen som var påkjørt av toget. Fordi kjøreledeningen var falt ned (Øvelse Øvelse!) oppgav jernbaneverket en sikkerhetsgrense på 10 m fra skinnegang og buss og helsepersonell fikk ikke gå inn i bussen hvor vi hørte folk stønne og rope om hjelp. Frustrerende for fagleder helse som ble stoppet av politiet og brann sjøl om det kom personell gående sjøl ut av bussen. Det var vanskelig å ikke komme hjelpende til når vi kunne se at de skadde jo levde og beveget seg og kunne bevege seg ut fra bussen. Da var det vel ikke strøm der? Øvelsen ble spilt så virkelig som mulig og helsepersonellet måtte vente i 50 minutter på at jernbaneverket hadde fått jordet buss og skinner før vi kunne gå inn. Litt knuffing og irritasjon i ventetida og «skadde» som ropte og skrek og stresset helselpersonellet. Straks det ble gitt klarsignal var helsepersonell inne i bussen for å få oversikt og gjøre en «triage» (Dvs prioritere de skade i rød(= kritisk), gul(=haster), og grønn (= kan vente). Effektivt hjulpet av brannfolka ble det fort kaotisk på samleplassen med flere skadde en legen kunne komme over og med mangel på ambulanser i oppstarten var det spennende. Vi skulle bare spille at luftambulansen kom, men de lurte oss og kom flyende inn allikevel!

Bjorn-7Men det var to skadesteder så skadestedsleder ble nok ganske stresset fordi det var like mange skadde iBjorn-8 toget som stod på skinnene 400m inn i skauen… Min kommunelegekollega i Flå var kalt ut og dro over til toget med en av luftambulanselegene. Der måtte de også vente til toget og skinnene var jordet og de måtte ta strømmen på et viltgjerde som toget stod bak. Med mange kritisk skadde var frustrasjonen til å ta å føle på!

Etter at «min» fagleder helse hadde fått kontroll på pasientene i samleplass og fått kjørt ut de fleste dro vi over til skadestedet ved toget og hjalp til der. Pga dårlig vei og for lite ambulanser som dessuten kun kunne kjøre en retning ad gangen pga smal vei gikk det fælt langsomt å få ut de skadde til luftambulanse og videre transport. SÅ begynte det å regne… Stakkars skadde som lå på bårer på bakken. Jeg er imponert over markørene som tolmodig spilte sin rolle som skadde og fant seg i ligge i regnværet! Heldigvis har alltid brannvesenet noe på lur i bilene sine og raskt fant de fram noe bygningsplast som de holdt opp over de skadde så de fikk tak mot regnet.

Fagleder helse til høyre i samtale med operativ leder helse til venstre
Fagleder helse til høyre i samtale med operativ leder helse til venstre

Jeg ble imponert over øvelsesdesignet og gjennomføringen. Jeg tror det ble ganske så virkeligsnært med frustrasjonen over ikke å komme til skadestedet pga faren for strøm, kaoset da alle de skadde ble brakt ut og transportutfordringene.  Det gamle helsenettet fungerte som ventet dårlig, men uventet dårligere enn man hadde regnet med. For meg som nå er vant til det nye nødnettet var det helt tragisk å se hvordan operativ leder helse slet med å få høre beskjeder og gi beskjeder ut til ambulanser og leger.

Kl 03 var vi ute av katastrofeområdet tilbake på Hotellet i Flå til mat og en gjennomgang av hva helsefolka hadde opplevd. Jeg regner med at det blir en diskusjon rundt flere av hendelsene hvor det gikk litt varmt mellom de forskjellige fagetatene. Forhåpentligvis finner de flere områder som kan forbedres.

Jeg er ikke i tvil om at det er viktig at den mest erfarne legen må være fagleder helse og opplevde luftambulanselegene som kjappe, effektive, ryddige, tydelige og selvfølgelig utolmodige der de måtte vente. Jeg ville nok fort avtale med en av dem om å overta ledelsen hvis jeg var kommunelege ute på en slik katastrofe. En rask diskusjon om hvem som passer best hvor mener jeg må være oppstarten når legene møtes på et skadested.

Siden jeg fulgte fagleder helse nært fikk jeg også se og høre hvor presset både skadestedsleder og operativ leder helse ble. Hun skulle styre ressursene som fagleder helse ba om og det var ikke lett når hun samtidig måtte være sammen med skadestedsleder som hadde behov for å vite det samme. Et klassisk katastrofedilemma!

Dette var god læring for meg som også er LRS lege. Jeg lært mye både om triagering, organisering av skadested Bjorn-10og samleplass men ikke minst om ledelseslinjene under en slik aksjon. Jeg er glad for at jeg fikk mast meg med på øvelse Bjørn og enda gladere for at bjørnene holdt seg inne i bjørneparken i Flå!

Bjorn-12Bjorn-13

Helsemessig beredskap, inkl. medisinsk faglig rådgivning

Helsemessig beredskap har alt det innholdet som kan friste alle mulig slags kommuneleger. Jeg synes ikke alt er like spennende og morro, men det er ikke langt ifra! Helsemessig beredskap dreier seg om:

  • Å bidra i kommunens planlegging av katastrofer. Kommunens kriseledelsesplan
  • Vi, dvs kommunen, er pålagt i lov om helseberedskap og i Helse og omsorgstjenesteloven å legge planer for helseberedskap. Som oftest er det kommunelegen som blir pålagt oppgaven sammen med beredskapssjef/rådgiver i kommunen.
  • Planene strekker seg fra kommunens kriseledelse, helseberedskapsplan, smittevernplan, pandemiplan, tuberkulosekontrollprogram og infeksjonskontroll på sykehjem og helst i hjemmebasert omsorg. Her er det viktig å lage gode systemer!
  • Deltakelse på øvelser. Det er praktisk utførelse av planverket og praktiske prøver som vi leger ofte er godt drillet i fra faget.
  • Samarbeid med andre nødetater; brann og redning, politi, AMK, ambulanse, sykehus og frivillige
  • Kommuneoverlegen skal kunne stille i Lokal RedningsSentral (LRS) hos politimesteren som helsevesenets representant. Jeg er det i vårt politidistrikt noe som gir en spennende og lærerik innsikt i hvordan politiet jobber. Imponerende hvordan de jobber!
  • Prakisk kriseledelse ved hendelser. Som terrorugjerningene 22/7-2011 hvor mange kommuner ble satt i alarmberedskap..
  • Oversikt og innsikt i de helsetjenestene kommunen (og gjerne nabokommuner) har som kan nyttes i en katastrofe

Det spennende med dette arbeidet er at det både er praktisk og planlegging/teoretisk. Helseberedskap har mange sider fra rasproblematikk til å håndtere media når det skjer alvorlige hendelser. Det siste bør en kommuneoverlege være flink til for pressen henvender seg ofte til kommuneoverlegen med helsespørsmål.. Det er frustrerende at det er så omfattende, men samtidig akkurat det som gjør det spennende. Det krever tid og kapasitet og planverket bør ikke ligge lenge urørt men regelmessig oppdateres. Det som oftest lurt å ikke være for detaljert. Mine erfaringer er at det beste er å ha grunnlaget, oversiktene og teoriene på plass men at det overlates til kriseledelsen med kommuneoverlegen å justere/tilpass planene til den aktuelle situasjonen. For å kunne det trengs det øvelser, og erfaring!

I krisesituasjoner er kommunens kriseledelsesplan aller viktigst for den bestemmer hvem som styrer og hvordan. Hvem som skal sitte sammen å ta avgjørelsene og fordele oppgavene. Kommuneoverlegens oppgaver er som regel enkelt å finne fram til, men fordi vi ofte har erfaring med å håndtere vanskelige personsituasjoner er våre råd inn i kriseledelsen viktige. Det er her du kan virkelig gjøre en forskjell som kommuneoverlege!

Jeg prøver å delta sammen med politiet, sivilforsvaret og evt frivillige som Røde kors eller Folkehjelpa når de har øvelser. Deres måte å jobbe på er skreddersydd til å håndtere krisesituasjoner så her er det bare å åpne opp å lære!

Jeg har opplevd at det beste er å starte med å gå gjennom planverket og revidere det eller lage nytt hvis det ikke er ferdig og oppdatert. Da må du nemlig gjøre det skikkelig kjent med alle sider av kommunen. Jeg har gjort den feilen at jeg har sittet på kontoret mitt å skrevet slike planer… bare for meg sjøl.. det er nok ikke så lurt… for hensikten med planverket er at alle som skal bidra i en krise må kjenne planverket… så når vi skal gå løs på revisjon av vårt planverk skal det bli mer prosess og deltakelse!

Som du skjønner: atter en oppgave som er som laget for kommuneoverlegen og med massevis av spennende oppgaver!

Øvelse på katastrofe og på å vente

Lørdag med rolig, koselig frokost, koselig prat og litt planlegging av helga. Nyydelig vær og litt leit å tenke på at jeg skulle tilbringe hele dagen innomhus. For det var varslet en katastrofeøvelse fra Søndre Buskerud politikammer. Jeg var innkalt til LRS (Lokal Rednings Sentral). Jeg ble utnevnt av fylkesmannen for noen år siden med kommuneoverlegen i Drammen som vara for meg. Se tidligere blogginnlegg.

Jeg var altså bedt å komme til LRS kl 17. Samtidig var vi flere som var invitert til å være med som gjester for å se på de forskjellige delene av øvelsen og skulle møte kl 1430. Spennende. Jeg var litt nervøs for hva jeg skulle kunne komme til å rådgi politimesterens stab med så jeg hadde forberedt meg. Lest igjen i deres beredskapsbok (den er instruktiv og fin for å sette seg inn i deres måte å jobbe på9 , jeg hadde lest gjennom beredskapsplanen til politikammeret (som vi tidligere hadde fått på CD), gått gjennom egne planer og kikket gjennom prinsipper til og med lest på Strålevernets sider om radioaktivt avfall (hvorfor det? Gjett`a…jeg fikk et lite tips om at det muligens ville bli funnet radioaktivt stoff, selvfølgelig).  Jeg hadde også prøvd å sjekke med Drammen sykehus om å få se deres katastrofeplan, uten at jeg hadde fått den tilsendt.. Fra Kongsberg fikk jeg deler av deres. Mesteparten av dette stoffet har jeg liggende på min bærbare Mac…

Før øvelsen startet var jeg i stuss over hvordan og hvem jeg skulle kunne kontakte på sykehusene… En rask prat med min vara avklarte at vi skulle gå rett på ledelsen i helseforetaket hvis vi ikke nådde fram gjennom AMK. Hvis det ble nødvendig da…

Jeg var heldig og fikk med meg turnuslegen vår denne gangen. Hyggelig med medisinskfaglig selskap hele øvelsen!

Se det… jeg var forberedt altså..  og møtte forventningsfullt på Politihuset i Drammen. Der var opplegget klart for gjesten og vi startet med info fra Øvingsleder og stabssjefen før vi ble overlatt til en polititjenestedame som, svært så profesjonelt, holdt orden på oss resten av dagen (tjaaa nesten da… som du vil se litt seinere…

Jeg fikk avklart at vi kunne ta bilder under hele øvelse. Så greit med iPhone med godt kamera! Her kan du se gjennom ca 50 bilder fra øvelsens start med info fra øvingsleder til pressekonferansen til slutt..

This slideshow requires JavaScript.

Som LRS lege hadde jeg fått epost om å være i LRS kl 17, men øvelsen ble utsatt så jeg ble med gjestene for å se på samleplass etter at jeg hadde gitt beskjed om at jeg bare kunne bli ringt etter så returnerte jeg. Turnuslegen og jeg kjørte egen bil….men vi hørte ikke noe før mot slutten.. En dum misforståelse, men jeg var ikke lei meg. Det var veldig mye læring i å følge de forskjellige stadiene og stedene i katastrofen fra operasjonsrommet, samleplassen til evakueringslokalen i Lierbyen. Vi var heldige og fikk snakke med både folk i arbeid og øvingsleder som forklarte. OBS vi hadde trøbbel med å finne fram til Lierbyen skole fordi vi ikke var kjent og det var dårlig skiltet før vi kom helt fram.

Tilbake på politihuset fikk jeg vite at det var en skoleklasse fra Øvre Eiker med flytoget. Kommunen skulle vært varslet, men hele klassen måtte tas ut til Askersiden og ble derfor evakuert til Thon hotell i Sandvika! Det samme skjedde for Drammen kommune. På begge steder var kriseledelelsen samlet og satt i timevis og ventet!

jammen ble det funnet en koffert med radioaktivt stoff også… men det ble avklart at det var en ufarlig isotop…

Pressekonferansen til slutt var realistisk med sterk kritikk fra «journalistene» over at det tok over to timer før de skadde i tunnelen fikk  profesjonell hjelp. Jeg gjør meg noen tanker om hvor nødvendig det er at LRS legen kalles ut i en slik situasjon. Det virker som om kommunene og sykehuset taklet denne store togulykken godt nok. For meg ble det heldigvis ikke bare å sitte på politimesterens møterom men masse lærdom ute der det skjedde. Det er godt å ha med seg til virkelige LRS hendelser!