Samfunnsmedisinsk Hurra for kvinnedagen!

Man kan ikke være samfunnsmedisiner uten å bevege seg i grenselandet mot politikk. Som mannlig samfunnsmedisiner skaper kvinnedagen tanker og grublerier. Jeg opplever rett og slett  at mange av de verdiene jeg mener kvinner har med seg inn i samfunnet på mange områder er lengre vekk i dag enn for 20 år siden?

Det enkleste er jo at vi ikke har lik lønn for likt arbeid. Det er bare ikke til å forstå i dagens samfunn. Hvorfor stoppet den utviklingen opp?

At det er få kvinner i topplederstillinger sier jo mye mer om stillingene enn om kvinnene. De stillingene er, etter min mening, bare utviklet seg i «manneretning» seinere år. De beveger seg vekk fra «vi tanker» mer mot «jeg tanker». Mer mot skruppelløs profitt, stort fokus på egen karriere og vekk fra en av byggesteinene i samfunnet; familien. Jeg håper kvinner vil være en motvekt mot den utviklingen vi nå ser i samfunnet hvor fokuset på egen karriere, inntjening, suksess og egeninteresser smitter inn i alle samfunnets områder fra toppidrett til hvordan vi skal tilrettelegge i skolen.

Jeg mener vi trenger kvinners syn, holdninger og verdier til å dempe utviklingen vi ser i samfunnet i dag.

Jeg beundrer alle de kvinner som fyller stillinger med tunge omsorgsoppgaver. Som jobber dobbelt for å både oppdra barn og sørge for inntekt til familien.

Jeg applauderer de familiene som klarer finne en balansegang mellom å gi sine barn en sunn og harmonisk oppvekst og tilpasse mannens og kvinnens familiebidrag med jobb. Det er grunnlaget for et solid, tolerant, og likestillet samfunn.

Jeg håper vi kan få flere kvinner ut i alle yrker. En passe blanding av kvinnelige og mannlige verdier og holdninger i de fleste yrker med arbeidstidsordninger og sosiale rettigheter som sikrer familien. Som samfunnsmedisiner mener jeg rett og slett at vi er nødt til å anerkjenne den kraft og styrke det er for et samfunn at noen kvinner i perioder bruker mye av sitt liv hjemme med omsorgsoppgaver for sine barn samtidig med at vi gjør det enklest mulig for alle de kvinnene (og menn!) som ønsker kombinere en jobb med hjemmets omsorgsoppgaver. Det er ikke mulig uten at vi menn bidrar!

Som politiker kan man ta på seg sitt partis skylapper og holde seg til en ideologi uten å ta hensyn til forskning. Som privatperson kan vi velge å ikke tro på forskning. Som samfunnsmedisiner må vi rett og slett bare godta, anerkjenne og ha som faglig grunnlag at forskning viser at forskjeller i sosial status og økonomisk muligheter skaper uhelse. Det er rett og slett et samfunnsmedisinsk faktum at befolkningens helse blir bedre hvis de har høy utdanning, at det er små forskjeller mellom fattig og rik. Det er for meg like klart at vi må ha likestilling mellom kvinner og menn for å oppnå det.

Hurra for kvinnedagen hvis den fortsatt er nødvendig for å videreføre arbeidet med å skape likestillingen mellom kjønnene og sikre et samfunn med flere kvinnelige verdier!

Samfunnsmedisin mot eller med politikken?

Er samfunnsmedisin politikk? Har samfunnsmedisin en politisk farge? Nylig fikk kommuneoverlegen i Søgne gjennomgå av en politiker fordi han laget et forslag til kommunens innspill til regjeringens folkehelsemelding. Han pekte på tiltak som kan redusere alkoholbruken og dermed bedre folkehelsa. Øke pris, slutt med taxfri og reduser åpningtid for skjenkesteder. Dette forarget politikeren som  mente kommuneoverlegen var langt over i politikken og at rådmannen måtte reagere.

Sånn er det å jobbe som samfunnsmedisiner. Man kan rett og slett ikke komme med faglige råd og anbefalinger inn mot det politiske miljøet uten at det kan misforstås som politiske innspill. Derfor er det så viktig at politikere blir informert om hva som faktisk er jobben til samfunnsmedisineren de har ansatt som kommuneoverlege. Du gjør en dårlig jobb i kommunen hvis du ikke gjør oppmerksom på snart 100 år med alkoholforskning som entydig viser at økt pris og nedsatt tilgjengelighet virker positivt inn på antall alkoholskader, sykdommer og følgetilstander.

Den andre siden av denne situasjonen er jo hvordan vi fagfolk takler å bli møtt slik når vi legger fram våre faglige vurderinger.

1. For det første mener jeg at vi må være sikre og grundige i vårt faglige grunnlag for våre vurderinger
2. For det andre mener jeg vi må kunne takle reaksjonene og at politikerne velger andre løsninger enn våre faglige valg.

Det er ikke lett å være rådgiver:

1. Vi må være gode på fagbegrunnelsen for det vi skal gi råd om.
   Kunnskapsbasert viten er det desverre lite av enda innen samfunnsmedisin. Med Kunnskapssenterets søketjeneste kan du få du hjelp til dette!
2. Vi må være veldig flinke på hvordan vi bruker rådene overfor både ansatte, ledelse, innbyggere og politikere
3. Ikke minst må vi takle at våre råd ikke blir brukt slik vi sjøl ønsker at de brukes

Det siste punktet er spesielt viktig fordi våre fagområder ofte beveger seg inn på samme område som politikken. Vi må kunne stå rakt også overfor politikere når vi presenterer forskningsresultater de ikke liker av politiske grunner.

Jeg mener samfunnsmedisin må bygge på flere hovedprinsipper. De to viktigste er:

1. Likeverd. Dermed også likeverdige tjenester til innbyggerne våre.
2. Åpenhet. Dvs innsyn i hvorfor vi gjør de vurderingene vi gjør og trekker de konklusjonene vi gjør.

Ofte står vi aleine når det blåser rundt oss i en kommune. Jeg er opptatt av at vi søker nettverk hvor vi kan få støtte av kolleger i samme situasjon samtidig som vi kan diskutere problemstillinger og bryne oss på andre kollegers vurdering av egne uttalelser. I Buskerud har vi bygget opp et «kommunelegeforum» med kommuneleger fra de fleste kommunene i Buskerud. Også noen fra kommuner utenfor Buskerud deltar.

Den medisinskfaglige, samfunnsmedisinske, vurderingen av en situasjon er ikke nødvendigvis den beste eller riktigste for de utfordringene vi skal bidra til å løse. Jeg har vendt meg til at mitt fag kun er en tannhjul i det store maskineriet som utgjør den organisasjonen jeg jobber i. Jeg har stor respekt for demokratiet som styrer kommunen  og at politikerne kan velge andre løsninger med andre begrunnelser enn de jeg har lagt fram som samfunnsmedisiner. Det er allikevel min plikt å opplyse om dem og at de blir tatt med i vurderingene som skal gjøres før avgjørelse i en sak.

Jeg håper politikerne i Søgne skjønner at de har en flott samfunnsmedisiner i kommunen som kan bringe dem mange gode politiske diskusjoner på bakgrunn av gode faglige innspill. Jeg håper også de passer på, og tar vare på, kommuneoverlegen sin!

 

Er medisin for samfunnet samfunnsmedisin?

Mange synes Samfunnsmedisin er et rart begrep og et vanskelig fagområde. Denne legespesialiteten har vært gjennom en lang depresjonsperiode men har nå bikket over i en nesten euforisk oppstemt periode som uten tvil hadde fått en dreven psykiater til å kaste seg over reseptblokka med tanke på bipolar lidelse.

Flere og flere få øynene opp for viktigheten av å lære om sammenhengen mellom samfunnsutvikling og utvikling av befolkningens helse. Eller omvendt: hvordan folks helse virker inn på samfunnsutviklingen. Heldigvis har viljen til å lære mer om ,og granske sammenhengen mellom, samfunn og medisin økt drastisk siste 10 åra. Hittil i år er det godkjent flere spesialister i samfunnsmedisin enn på mange lange år.

Det er både motiverende, spennende og inspirerende å se og høre yngre leger som interesserer seg for denne minispesialitetene i Legeforeningen. For fremdeles tilhører vi en liten fagminoritet i den store foreningen. Men sjøl om medlemsmassen er liten for en spesialitet i vår fagforening er viktigheten av spesialiteten på en måte omvendt proporsjonal med medlemstallene:

• Alle leger må forholde seg til samfunnsmekanismer, samfunnsutvikling og sammenhengen mellom egen spesialitet og resten av samfunnet.
• Kunnskapen en samfunnsmedisiner sitter med er viktig for nesten alle samfunnets tjenester. Leger i samfunnsmedisinske stillinger finnes på alle nivåer i helsevesenet og i uttallige stillinger i andre ”vesener”. Behovet for kunnskap om hvordan tiltak virker inn på menneskers helse er økende.
• Til og med Stortinget vedtar lovverk hvor kommunelegestillingen fortsatt blir lovfestet til tross for at alle andre stillingsbetegnelser tas vekk!
• Utviklingen av lovverk inneholder flere og flere krav om vurdering av helsepåvirkninger.
• Legeforeningen sjøl begynner å se nødvendigheten av kunnskapen som ligger i spesialiteten samfunnsmedisin. At Legeforeningens president sjøl går i veiledningsgruppe i samfunnsmedisin er et viktig signal til resten av leger som jobber i stillinger som har samfunnsmedisinsk funksjon.
• Kommunene er inne i et stor og vanskelig utvikling av primærhelsetjenesten. Behovet for samfunnsmedisinsk kompetanse er stor og økende.
• og de fleste regionale helseforetakene har samfunnsmedisinere i sin administrasjon. De trenger det i økende grad i lokale sjukehusadministrasjoner også!

Lista kan bli mer detaljert og lengre. Dette er nok for meg til å få høyere puls og føle gleden boble i magen!

Er medisin for samfunnet det samme som samfunnsmedisin?
Per Fugelli har skrevet boka om «Nokpunktet»;, at vi ikke må bruke medisinen til å søke perfekt helse, et liv for innbyggerne som ikke har motgang eller sykdom! Samfunnsmedisin er så enkelt og så vanskelig at det dreier seg om å se hva som er best for at mennesker skal trives der de er både i livet og i landet. Samfunnsmedisinen må være nær menneskene og ha fokus på livskvalitet .

Med et sånt fokus

• må vi kunne si til de som leder og utvikler tjenesten i landet vårt at det ikke alltid er best å bruke masse penger på den siste nye behandlingsmetoder som bare noen få vil kunne få.
• Må vi kunne si til lederne av tjenester at det er best for innbyggerne å utvikle tjenester som bedrer tjenestene til de som trenger det mest Med et sånt fokus
• Må vi kunne være tydelige på at likhet for helsetjenester ikke betyr like mye til alle men mer til de som trenger det mest.
• Vil en samfunnsmedisiner trygt bevege seg helt opp til politiske idealer fordi god helse for de mange alltid vil være bedre for samfunnet enn for utvalgte grupper Med et sånt fokus
• Vil grunnverdier som Likhet Toleranse Ærlighet Verdighet også være grunnleggende for en samfunnsmedisiners arbeid

Med fokus på trivsel og livskvalitet vil ikke medisin være hovedfokus og det beste verktøyet for en samfunnsmedisiner. Det viktigste verktøyet vil være å forstå hvordan medisinsk fag, medisinsk metode, teknikker og utstyr kan brukes til beste for å øke trivsel og livskvalitet hos innbyggerne. I denne forstanden er jo samfunnsmedisin et enkelt og lett fagområde? Det som er komplisert er jo at samfunnet er så komplisert!

Hver samfunnsmedisiner må finne sin plass i det samfunnet hun jobber. Det er jo så spennende at vi har en spesialitetsutdanning som kan anvendes likeså gjerne på departementsnivå som i en kommune!

Vi leger har en stor utfordring når vi tar en samfunnsmedisinsk stilling. Vi er utdannet til å være på toppen i helsehierarkiet for eksempel på sykehus. En samfunnsmedisiner må bruke sin kunnskap til å drive og videreutvikle organisasjoner, tjenester og tiltak innenfor rammene samfunnet legger. Være et tannhjul i maskineriet. Samfunnsmedisin er ikke medisin for samfunnet, men ett av flere verktøy for bedre samfunnet.

Nyrekruttering til samfunnsmedisinske stillinger
Det er morsomt å se at gjennomsnittsalderen blant samfunnsmedisinere er på vei ned. Er det noe vi trenger så er det yngre leger som kan bringe nye tanker, metoder og måter å gjøre ting på. Spesialiteten, dvs både NORSAM og LSA må satse på å få inn yngre leger i alle verv. Vi trenger kombinere nytenking med erfaringer med mest vekt på nytenking!

Faget i endring
Med yngre medlemmer vil vi måtte tåle og ville en endring i faget samfunnsmedisin. Jeg er en sterk tilhenger av at en samfunnsmedisiner må kjenne de fleste, om ikke alle, sider av helsevesenet. Samtidig ser jeg at flere og flere stillinger utfordrer denne ”gamle” måten å tenke på. Utvikling og endring må være grunnverdier i vårt fag. Det betyr også å tolerere, ja ønske, ytterligheter velkommen. Faget har kommunehelsetjenesten som sin grunnpilar. Jeg mener det fortsatt må være slik. Våre kjerneverdier må være verdibasert og fokusert på innbyggernes livskvalitet. Da må kravene til spesialiteten endres spesielt når det gjelder godkjenning av tjeneste.

Departementet har, så vidt jeg veit, vedtatt at man kan få godkjent tjeneste fra ett nivå i helsetjenesten for å få spesialiteten i samfunnsmedisin. Bare det er fra kommunehelsetjenesten. Jeg mener det er feil fokus. En samfunnsmedisiner må kunne vite hvordan en kommune og primærhelsetjenesten fungerer, men må ikke nødvendigvis ha kjent det på kroppen hvis hun/han arbeider innen en samfunnsmedisinsk stilling på annet nivå.

Når samfunnet utvikler seg må vi endre oss med. Ingen kan trives hvis man motsetter seg endringer som ikke kan stoppes.

Samfunnsmedisin i framtida
Samfunnsmedisinfaget må følge samfunnsutviklingen. Det betyr at det ikke vil skje raske endringer i vårt fag. Men det vil bli endringer. Uansett hvor vi jobber må vi analysere endringene og være klare til å forholde oss til dem og ta stilling til hvordan det vi ser vil kunne påvirke helsa til de innbyggergruppene vi jobber for.

• Samfunnsmedisinen må synes. Det er utallige områder som kan synliggjøres innen vårt fag og det er slett ikke alle som må synes like godt eller på samme tid. Men faget er avhengig av at enkeltperson, oppgaver, metoder, hendelser kobles til faget på en positiv måte. Jeg mener dette gjelder like mye internt i Legeforeningen som ute på den jobben hvor du jobber. LSA og NORSAM må ha et bevisst mål og en strategi for å synes!
• Kvinneandelen innen samfunnsmedisin må drastisk opp. Holdninger og arbeidsmetoder og krav til jobb endres med økt kvinneandel. Samfunnsmedisinen trenger kvinneholdninger og jobbene innen samfunnsmedisin passer kanskje enda bedre til kvinner enn til menn!
• Utvikling av nettverk vil tvinge seg fram. Via sosiale medier, elektroniske nettverk, men kanskje i enda større grad fysisk nettverk. Veiledningsgruppene kan utvikles til et nettverk som består ut en yrkeskarriere. I kommuner kan de kombineres med ”Kommunelegeforum” som eksisterer i mange fylker.
• Legeforeningens administrative ledelse trenger oppdatere seg på samfunnsmedisinsk kunnskap. Legeforeningen som fagforening bidrar i stor grad og på viktige områder i utviklingen av helsevesenet. Nåværende president har bidratt mye med å gjøre Legeforeningen tydelig i forhold til folkehelse og helsefremmende arbeid. Det må vi ha mye mer av. Det er nødvendig for å unngå at Legeforeningen skal bli sett på som spesialistmedisinens høyborg hvor innbyggernes livskvalitet blir borte til fordel for superbehandlinger på sykehus.
• Kursvirksomheten må utvikles videre. Sammen med veiledningsgruppene må kursene kompensere for at vi vil få flere samfunnsmedisinere med ganske begrensede samfunnsmedisinske arbeidsoppgaver.
• Samfunnsmedisin må i større grad bli ferskvare med krav til resertifisering som det er i allmennmedisin. Skal vi kunne følge samfunnsutviklingen er det helt avgjørende.
• Alt for mange samfunnsmedisinere jobber i stillinger hvor de er aleine den meste av tida. Det bør utvikles fadderordninger for nyansatte innen samme arbeidsfelt og det må stilles krav til at man deltar i nettverk.

Samfunnsmedisin er et fag preget av mange motsetninger:

• Bli flink innen eget arbeidsfelt – kjenn til hvor komplisert samfunnet er
• Det er en liten fagmedisinsk forening – faget har stor innvirkning i samfunnet
• Faget har liten anseelse blant kolleger – Det er store muligheter til å utvikle seg
• Man er ofte aleine i fagfeltet – det er mange fagområder med behov for samarbeid
• Gubbeveldet rår i foreningen – det er mange yngre som melder seg på!

Jeg gleder meg over å være samfunnsmedisiner!