TAS-3 øvelse i Nedre Eiker

Redningsøvelse, fastklemt i bil

To dager denne uka har jeg vært på TAS-3 kurs.  Det er Norsk luftambulanse som holder kurs for redningsetatene. Jeg fikk invitasjonen gjennom lensmannen som hadde meldt sine ansatte på kurset. Hvis du leser det jeg har skrevet om Helseberedskap under kommunelegefunksjonen så ser du at kommuneoverlegen har et eget ansvar i arbeidet med helseberedskap. Jeg synes det er veldig spennende å delta i de forskjellige sidene i håndtering av større og mindre ulykker/katastrofer. Riktignok har jeg vært «papirdoktor»  ganske lenge nå, men akuttmedisin og aksjoner rundt redningsoppdrag synes jeg er spesielt spennende. Siden jeg sitter i politimesterens Lokale RedningsSentral (LRS) er jeg jo ekstra interessert i så følge hvordan nødetatene jobber i aktuelle hendelser. Så jeg var dobbelt motivert til å være med på praktisk øvelse og lære nytt om skademekanismer. Det var et helprofesjonelt opplegg, mye å lære fra første triage når man kommer til et ulykkes sted og skal sortere skadede og døde når man ikke har kapasitet til å ta seg av alle. Som oftest har vi kapasitet når vi kommer til en ulykke, men her ble det tatt utgangspunkt i en bussulykke og at vi ikke hadde nok ressurser. Og at det var på vinteren.. altså måtte vi lære om hvordan vi skal ta oss av pasienter som blir raskt nedkjølt… Jeg lærte masse nytt… at bobleplast nå er standardutstyr for å holde pasienter varme var nytt for meg. Enkelt og bra sammen med tepper!

Kollega Pål var med på andre dagen og det var ekstra bra at vi var to, en med fersk klinisk erfaring og jeg med mer erfaring fra administrasjon, organisering ved slike hendelser.. Jeg fulgte med i alt fra hvordan de arrangerte oppstilling av bilene til hvordan redningsfolka samarbeidet med politi og ambulansepersonell. Det er tverrfaglige arbeidet som gir meg et løft.. Det er bare så morsomt å se og erfare!

Det er kjempespennende med slike øvelser hvor man får lært teorien for så å gå ut å prøve det i virkeligheten! Pål og jeg fikk litt å snakke om å planlegge, her må vi organisere oss litt bedre fra jakker med merking og bruk av radio til oppfølging av faglig kompetanse…

… det er jammen meg nok action i samfunnsmedisin…

Bilen er "åpnet" pasienten reddet ut.

Helsemessig beredskap, inkl. medisinsk faglig rådgivning

Helsemessig beredskap har alt det innholdet som kan friste alle mulig slags kommuneleger. Jeg synes ikke alt er like spennende og morro, men det er ikke langt ifra! Helsemessig beredskap dreier seg om:

• Å bidra i kommunens planlegging av katastrofer. Kommunens kriseledelsesplan
• Vi, dvs kommunen, er pålagt i lov om helseberedskap og i Helse og omsorgstjenesteloven å legge planer for helseberedskap. Som oftest er det kommunelegen som blir pålagt oppgaven sammen med beredskapssjef/rådgiver i kommunen.
• Planene strekker seg fra kommunens kriseledelse, helseberedskapsplan, smittevernplan, pandemiplan, tuberkulosekontrollprogram og infeksjonskontroll på sykehjem og helst i hjemmebasert omsorg. Her er det viktig å lage gode systemer!
• Deltakelse på øvelser. Det er praktisk utførelse av planverket og praktiske prøver som vi leger ofte er godt drillet i fra faget.
• Samarbeid med andre nødetater; brann og redning, politi, AMK, ambulanse, sykehus og frivillige
• Kommuneoverlegen skal kunne stille i Lokal RedningsSentral (LRS) hos politimesteren som helsevesenets representant. Jeg er det i vårt politidistrikt noe som gir en spennende og lærerik innsikt i hvordan politiet jobber. Imponerende hvordan de jobber!
• Prakisk kriseledelse ved hendelser. Som terrorugjerningene 22/7-2011 hvor mange kommuner ble satt i alarmberedskap..
• Oversikt og innsikt i de helsetjenestene kommunen (og gjerne nabokommuner) har som kan nyttes i en katastrofe

Det spennende med dette arbeidet er at det både er praktisk og planlegging/teoretisk. Helseberedskap har mange sider fra rasproblematikk til å håndtere media når det skjer alvorlige hendelser. Det siste bør en kommuneoverlege være flink til for pressen henvender seg ofte til kommuneoverlegen med helsespørsmål.. Det er frustrerende at det er så omfattende, men samtidig akkurat det som gjør det spennende. Det krever tid og kapasitet og planverket bør ikke ligge lenge urørt men regelmessig oppdateres. Det som oftest lurt å ikke være for detaljert. Mine erfaringer er at det beste er å ha grunnlaget, oversiktene og teoriene på plass men at det overlates til kriseledelsen med kommuneoverlegen å justere/tilpass planene til den aktuelle situasjonen. For å kunne det trengs det øvelser, og erfaring!

I krisesituasjoner er kommunens kriseledelsesplan aller viktigst for den bestemmer hvem som styrer og hvordan. Hvem som skal sitte sammen å ta avgjørelsene og fordele oppgavene. Kommuneoverlegens oppgaver er som regel enkelt å finne fram til, men fordi vi ofte har erfaring med å håndtere vanskelige personsituasjoner er våre råd inn i kriseledelsen viktige. Det er her du kan virkelig gjøre en forskjell som kommuneoverlege!

Jeg prøver å delta sammen med politiet, sivilforsvaret og evt frivillige som Røde kors eller Folkehjelpa når de har øvelser. Deres måte å jobbe på er skreddersydd til å håndtere krisesituasjoner så her er det bare å åpne opp å lære!

Jeg har opplevd at det beste er å starte med å gå gjennom planverket og revidere det eller lage nytt hvis det ikke er ferdig og oppdatert. Da må du nemlig gjøre det skikkelig kjent med alle sider av kommunen. Jeg har gjort den feilen at jeg har sittet på kontoret mitt å skrevet slike planer… bare for meg sjøl.. det er nok ikke så lurt… for hensikten med planverket er at alle som skal bidra i en krise må kjenne planverket… så når vi skal gå løs på revisjon av vårt planverk skal det bli mer prosess og deltakelse!

Som du skjønner: atter en oppgave som er som laget for kommuneoverlegen og med massevis av spennende oppgaver!