To dager denne uka har jeg vært på TAS-3 kurs. Det er Norsk luftambulanse som holder kurs for redningsetatene. Jeg fikk invitasjonen gjennom lensmannen som hadde meldt sine ansatte på kurset. Hvis du leser det jeg har skrevet om Helseberedskap under kommunelegefunksjonen så ser du at kommuneoverlegen har et eget ansvar i arbeidet med helseberedskap. Jeg synes det er veldig spennende å delta i de forskjellige sidene i håndtering av større og mindre ulykker/katastrofer. Riktignok har jeg vært «papirdoktor» ganske lenge nå, men akuttmedisin og aksjoner rundt redningsoppdrag synes jeg er spesielt spennende. Siden jeg sitter i politimesterens Lokale RedningsSentral (LRS) er jeg jo ekstra interessert i så følge hvordan nødetatene jobber i aktuelle hendelser. Så jeg var dobbelt motivert til å være med på praktisk øvelse og lære nytt om skademekanismer. Det var et helprofesjonelt opplegg, mye å lære fra første triage når man kommer til et ulykkes sted og skal sortere skadede og døde når man ikke har kapasitet til å ta seg av alle. Som oftest har vi kapasitet når vi kommer til en ulykke, men her ble det tatt utgangspunkt i en bussulykke og at vi ikke hadde nok ressurser. Og at det var på vinteren.. altså måtte vi lære om hvordan vi skal ta oss av pasienter som blir raskt nedkjølt… Jeg lærte masse nytt… at bobleplast nå er standardutstyr for å holde pasienter varme var nytt for meg. Enkelt og bra sammen med tepper!
Kollega Pål var med på andre dagen og det var ekstra bra at vi var to, en med fersk klinisk erfaring og jeg med mer erfaring fra administrasjon, organisering ved slike hendelser.. Jeg fulgte med i alt fra hvordan de arrangerte oppstilling av bilene til hvordan redningsfolka samarbeidet med politi og ambulansepersonell. Det er tverrfaglige arbeidet som gir meg et løft.. Det er bare så morsomt å se og erfare!
Det er kjempespennende med slike øvelser hvor man får lært teorien for så å gå ut å prøve det i virkeligheten! Pål og jeg fikk litt å snakke om å planlegge, her må vi organisere oss litt bedre fra jakker med merking og bruk av radio til oppfølging av faglig kompetanse…
… det er jammen meg nok action i samfunnsmedisin…