Kommunelegen er viktig i LRS og LRS er god opplæring for kommunelegen

En hel dag sammen med nødetatene i Lokal RedningsSentral, men vi blir sjelden brukt i virkelige situasjoner…

Jeg sitter i LRS som representant fra helsevesenet. LRS er et ressursteam for politimesteren hvor han kan får råd og anbefalinger i spesielle situasjoner. Det er fylkesmannen som utnevner representantene fra helse og jeg har sittet der i mange år men har aldri opplevd at vi er kalt inn til en virkelig hendelse. Det sitter folk fra brann, forsvar, sivilforsvar, kirken, Telenor, havnevesenet, frivillige organisasjoner (FORF), meg fra helse sammen med en fra AMK og flere fra politiet, selvfølgelig.  Det er virkelig et tverrfaglig forum med masse kompetanse!

Jeg mener det er spesielt viktig at det er en fra kommunehelsetjenesten der. Vi kjenner kommunene godt med ressurser og lokale forhold. Allikevel føler jeg meg svett ved å tenke på at jeg også representerer spesialisthelsetjenesten. Derfor tok jeg dette opp med fylkesmannen som utnevnte en vara for meg fra helseforetaket. Men helseforetaket er komplisert og sammensatt. Denne gangen tok jeg opp at vi bør få laget kontakter inn mot ledelsen i helseforetaket som kan ha fullmakter til å frigi de ressurser vi i LRS mener må til. Jeg håper vi får til noen slike møter.

På møtet kritiserte jeg politiet for at de har alt for høy terskel for å kalle inn oss ressurspersonene i LRS. Vi skal kunne hjelpe politiet i virkelig store og vanskelig situasjoner men kjenner nesten ikke til hvordan de jobber til daglig! Jeg mener den beste treningen er å kunne være til stede i aktuelle hendelser for å lære hvordan politiorganisasjonen fungerer under en aksjon. Jeg fikk positive tilbakemeldinger på dette og håper at det kan bli gjennomført i virkeligheten også.

Til høsten skal staben til politimesteren sammen med oss i LRS på et kurs i nettopp håndtering av katastrofesituasjoner. Det gleder jeg meg til. Både til å få økt kompetanse innen området, men også til å få prøvd i øvelse.

Og jammen skal det ikke være en realistisk øvelse i Hallingdal på forsommeren som jeg håper jeg kan være observatør på også.

Jeg mener dette er en viktig og god opplæring i beredskapsarbeid og utøvelse ved aksjoner. Politiet er kjempeprofesjonelle i slikt arbeid. Det er virkelig spennende og lærerikt å delta på disse møtene. Det er ikke mange i kommunen som får denne kompetansen og jeg mener også vi kommuneleger må bli flinkere til å vise fram at vi har denne kompetansen som for eksempel er viktig i kommunens kriseledelse.

Hvorfor ett nødnummer når det er samlokalisering som virker?

Øverst på politihuset i Drammen er sentralene for 110, 112 og 113 samlet. De kalles SAMLOK. Tre akuttsentraler med en vegg med dør mellom hver. Her har de bevart de tre sentralene samtidig som samlokaliseringen gjør at de bare kan åpne døra for å diskutere felles aksjoner, eller møtes på gangen rett utenfor sentralene. Leder av politiets operasjonssentral, Morten Qvist, informerte deltakerne i veiledningsgruppa i samfunnsmedisin som jeg er veileder for. Han la ikke skjul på at dette var en suksess og at de 3 årene de har vært samlokalisert har vist med all tydelighet fordelene med å være lokalisert på samme sted samtidig som de har beholdt hver sine særegenheter og forskjeller som er viktig for hver sentral… F.eks. taushetsplikten til helsepersonellet..

Vi fikk se hvordan det fungerte i praksis og opplevde mens vi var der en typisk situasjon hvor personellet på 113 fikk litt råd og hjelp fra brannfolkene på 110 i en hendelse… Imponerende!.. og det var inspirerende å høre de positive erfaringene

…bare et skår i gleden… at utviklingen av samarbeidet var stoppet opp fordi det er politisk bestemt at SAMLOK sentralene skal være pilot for ett nødnummer sentralen. Utfordringene med å utvikle en effektiv, sikker og god tjeneste hvor folk bare skal ringe ett nr for så å bli satt over til riktig nødetat er blitt så vanskelig at prosjektet slett ikke er kommet igang…

SAMLOK er foreløpig eneste samlokaliseringen av nødsentraler i Norge. Sjøl om dette prosjektet i flere år har vist til positive effekter er det ingen andre politidistrikter som har fulgt etter…. merkelig… Det bygges bla en helt ny 113 sentral i Vestfold uten at det søkes samlokalisering….??

Når inngangen til prosjektet om ett nødnummer viser seg å være så vanskelig og trøblete samtidig med at samlokaliseringen av de tre nødetatene er en suksess er det ganske vanskelig å se at det er samfunnsnyttig å gjennomføre prosjektet… Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke heller brukes mer krefter både politisk, økonomisk og praktisk på å samlokalisere nødeteatene i flere deler av landet.!?

Jeg er LRS lege (Lokal Rednings Sentral). Dvs medisinskfaglig rådgiver for politiet ved større redningsoppdrag. Dette er spennende arbeid, men brukes sjelden av politiet. Vi fikk en diskusjon med lederen av operasjonssentralen som slett ikke var uenig i at de kunne bruke alle sine fagrådgivere mye mer. (Det er rådgivere innen alle samfunnsviktige områder) Hvis vi ble kallt inn og brukt oftere i minder hendelser ville vi bli mye mer vant med både hvordan politiet arbeider og i hvordan vi skal  bruke vår fagkunnskap inn mot politiets redningsarbeid…»Øvelse gjør mester».

Politihuset i Drammen er nabo med Statens hus. Hele veiledningsgruppa var med over dit etterpå for å høre fylkesmannens beredskapssjef fortelle om deres ansvar i beredskapssituasjoner sammen med assisterende fylkeslege..

Jeg synes slikt arbeid er spennende og mener det er viktig at kommuneoverleger er klar over og kjenner til hvordan politiet arbeider ved redningsoppdrag.

Øvelse på katastrofe og på å vente

Lørdag med rolig, koselig frokost, koselig prat og litt planlegging av helga. Nyydelig vær og litt leit å tenke på at jeg skulle tilbringe hele dagen innomhus. For det var varslet en katastrofeøvelse fra Søndre Buskerud politikammer. Jeg var innkalt til LRS (Lokal Rednings Sentral). Jeg ble utnevnt av fylkesmannen for noen år siden med kommuneoverlegen i Drammen som vara for meg. Se tidligere blogginnlegg.

Jeg var altså bedt å komme til LRS kl 17. Samtidig var vi flere som var invitert til å være med som gjester for å se på de forskjellige delene av øvelsen og skulle møte kl 1430. Spennende. Jeg var litt nervøs for hva jeg skulle kunne komme til å rådgi politimesterens stab med så jeg hadde forberedt meg. Lest igjen i deres beredskapsbok (den er instruktiv og fin for å sette seg inn i deres måte å jobbe på9 , jeg hadde lest gjennom beredskapsplanen til politikammeret (som vi tidligere hadde fått på CD), gått gjennom egne planer og kikket gjennom prinsipper til og med lest på Strålevernets sider om radioaktivt avfall (hvorfor det? Gjett`a…jeg fikk et lite tips om at det muligens ville bli funnet radioaktivt stoff, selvfølgelig).  Jeg hadde også prøvd å sjekke med Drammen sykehus om å få se deres katastrofeplan, uten at jeg hadde fått den tilsendt.. Fra Kongsberg fikk jeg deler av deres. Mesteparten av dette stoffet har jeg liggende på min bærbare Mac…

Før øvelsen startet var jeg i stuss over hvordan og hvem jeg skulle kunne kontakte på sykehusene… En rask prat med min vara avklarte at vi skulle gå rett på ledelsen i helseforetaket hvis vi ikke nådde fram gjennom AMK. Hvis det ble nødvendig da…

Jeg var heldig og fikk med meg turnuslegen vår denne gangen. Hyggelig med medisinskfaglig selskap hele øvelsen!

Se det… jeg var forberedt altså..  og møtte forventningsfullt på Politihuset i Drammen. Der var opplegget klart for gjesten og vi startet med info fra Øvingsleder og stabssjefen før vi ble overlatt til en polititjenestedame som, svært så profesjonelt, holdt orden på oss resten av dagen (tjaaa nesten da… som du vil se litt seinere…

Jeg fikk avklart at vi kunne ta bilder under hele øvelse. Så greit med iPhone med godt kamera! Her kan du se gjennom ca 50 bilder fra øvelsens start med info fra øvingsleder til pressekonferansen til slutt..

This slideshow requires JavaScript.

Som LRS lege hadde jeg fått epost om å være i LRS kl 17, men øvelsen ble utsatt så jeg ble med gjestene for å se på samleplass etter at jeg hadde gitt beskjed om at jeg bare kunne bli ringt etter så returnerte jeg. Turnuslegen og jeg kjørte egen bil….men vi hørte ikke noe før mot slutten.. En dum misforståelse, men jeg var ikke lei meg. Det var veldig mye læring i å følge de forskjellige stadiene og stedene i katastrofen fra operasjonsrommet, samleplassen til evakueringslokalen i Lierbyen. Vi var heldige og fikk snakke med både folk i arbeid og øvingsleder som forklarte. OBS vi hadde trøbbel med å finne fram til Lierbyen skole fordi vi ikke var kjent og det var dårlig skiltet før vi kom helt fram.

Tilbake på politihuset fikk jeg vite at det var en skoleklasse fra Øvre Eiker med flytoget. Kommunen skulle vært varslet, men hele klassen måtte tas ut til Askersiden og ble derfor evakuert til Thon hotell i Sandvika! Det samme skjedde for Drammen kommune. På begge steder var kriseledelelsen samlet og satt i timevis og ventet!

jammen ble det funnet en koffert med radioaktivt stoff også… men det ble avklart at det var en ufarlig isotop…

Pressekonferansen til slutt var realistisk med sterk kritikk fra «journalistene» over at det tok over to timer før de skadde i tunnelen fikk  profesjonell hjelp. Jeg gjør meg noen tanker om hvor nødvendig det er at LRS legen kalles ut i en slik situasjon. Det virker som om kommunene og sykehuset taklet denne store togulykken godt nok. For meg ble det heldigvis ikke bare å sitte på politimesterens møterom men masse lærdom ute der det skjedde. Det er godt å ha med seg til virkelige LRS hendelser!