Å jobbe i spennet mellom streng helsejuss til sprudlende dugnadsaktivitet

To ganger måtte jeg si nei i går. Jeg avslo ønsker om helsehjelp til innbyggere i en meget vanskelig situasjon. Det var vanskelige situasjoner som helt klart gikk ut over deres helse på veldig forskjellige måter. Allikevel er det min plikt å vurdere hver situasjon opp mot det lovverket vi har. Dette dreide seg om bruk av tvang mot enkeltmennesker. Jeg vurderte det til at kriteriene for bruk av makt og tvang ikke var tilstede. Da må jeg si nei sjøl om det sikkert kunne vært til beste for innbyggeren. Det er selvfølgelig ikke en avgjørelse som er evig. Slike situasjoner kan forandre seg og vi må være innstilt på å revurdere så ofte som nødvendig. Men jeg synes det er vanskelig når jeg opplever at lovverket hindrer oss i å stoppe en utvikling som helt sikkert vil føre til sykdom og plager. Det vanskeligste er selvfølgelig å vite når det blir så livstruende at vi allikevel er nødt til å bruke tvang. I noen av disse situasjonene står jeg aleine og kan bare stole på meg sjøl. Heldigvis kan jeg diskutere med de andre i vårt team etterpå, men avgjørelsen står jeg aleine om. Noen ganger er det ansatte som jobber i situasjonen. Det er nesten mest spennende fordi de jo bringer med en kunnskap om pasienten/brukeren/innbyggeren som jeg som regel ikke har. Jeg vil aller helst snakke med dem på forhånd, skjønne deres situasjon, hva de gjør, hva de har prøvd og hvordan de opplever situasjonen. Vi har så mange flinke ansatte som klarer å nå fram med kreative og gode tiltak. Det er avgjørende for helsa til brukerne deres at de aldri gir opp!

Aktivtetsdag i Spiten skileik

Helt i den andre enden av skalaen er årets aktivitetsdag for brukere av psykisk helsetjeneste fra Øvre Eiker kommune og de fleste nabokommunene. Jeg blir invitert til å være dugnadsperson. En tøff jobb med å grille pølser og hamburgere og servere til alle brukerne som er med. I år over 110! De aker, leiker i snøen, koser seg i sola og ved bålene som blir tent opp. Og spiser. Pølser og hamburgere.

Med flere varmegrader og sol kunne ikke dagen bli bedre. Det er et av de store privilegier jeg har som kommuneoverlege. En arbeidsdag ute i naturen med masse hyggelige mennesker, sol, latter, sangkor, leik og grilling. Og så kommer Dagfin Kolberg og spiller og synger egen musikk.

Deltakerne takker og smiler for at de fikk være med. Vi i dugnadsgjengen smiler enda mer og takker for at vi får bidra! Stor takk til de som betaler gildet også, selvfølgelig. Dette betyr mye for de som tør komme seg ut hjemmefra og får oppleve denne dagen! Jeg glemte jo solkremen og ble solbrent etter en dag i marssola. Rett og slett deilig!

Sånn kan spennet være i en kommuneoverleges uke! Jeg stopper aldri å forundre meg over allsidigheten i denne jobben.  Nederst her seg du et bilde fra lokalene til Halogen i Oslo. Jeg har skrevet om det før. Jeg sitter altså i ei ressursgruppe KS har laget for å utarbeide verktøy for de som skal jobbe med Folkehelselovens krav til å lage status, oversikt, strategi og handlingsplaner for å møte utfordringene for folkehelsa i kommunen. Spennende, lærerikt, frustrerende og morsomt. For ei uke!

Ressursgruppa møtes hos Halogen

De virkelige effektive folkehelsetiltakene er for brysomme å gjennomføre.

Snø, skau, vann og tanker i høsten

Grublerier etter en lengre tur i skauen en høst tung søndag. Den første snøen har kommet og er på vei bort, masser av vann i bakken, såpeglatt på stiene men allikevel deilig ute. Turkammerat Morten og jeg har svettet oss opp bakkene forbi Fauleplass til Brennsetra nord for Kongsberg. Tåka lettet i høyden både i naturen og i huene vårs. Det ble en lang koselig prat både på stien og ved kaffebålet ved Brennsetra.

Du som har lest i bloggen min veit at jeg er gla´ i å være ute i naturen. Oftest aleine, men noen ganger sammen med andre. Det rare er at det som oftest kommer mange tanker og grublerier som resultat av sånne turer!

Folkehelsetanker svever ut over et speilblankt stille høstvann i skauen. Miljøvern, miljørettet helsevern og hvordan helsebegrepet snor seg inn i alle områder vi jobber med. Vi er voldsomt opptatt av helse for tida. Glemmer helt at opplevelsene og hendelsene vi deltar i er viktigere for vår velferd, glede, humør og at vi har det bra. Helsebegrepet har nesten alltid et negativt fokus. Alt annet skal liksom bygge opp under, helst forbedre, helsa vår. Jeg merker det godt når jeg jobber med å lage Folkehelseplan i begge kommunene jeg jobber. Vi har klart å lage et ganske solid planforslag men sliter med at Folkehelseloven krever at alle skal bidra i folkehelsearbeidet. Vi prøver å tvinge fram at tjenestene sjøl skal sette ord på hva de vil satse på, prioritere og jobbe med som vi kan sette inn i handlingsplanen for folkehelse i våre kommuner. Vi (les: de) sliter med å få satt ord på tiltak. Jeg gjør meg en tanke om at det kanskje er akkurat det mine høstturtanker pirker borti. Vi krever at alle tjenester skal tenke slik staten sier vi skal: folkehelsetanker. Ja enda tydeligere; folkehelsetiltak der hvor allerede gjør tiltak de kaller noe helt annet? Er jeg bare en disippel for statens satsing på å slå ned på uhelse og for å oppfylle lovkrav og forskrifters fokus på å gjøre noe med helsa til folk. Formastelige tanker slurrer innerst i hjernevindingene og skaper ideer om at vi folkehelsefotsoldater er sendt ut i krigen mot uhelsa i landet bare fordi de virkelige effektive tiltakene er for brysomme og vanskelige å ta fatt i:

• A legge begrensinger på den frie markedsøkonomien.
  • Dagens politikk er helller at markedskreftene skal få fritt leide og tanken er at kundene avgjør hva som skal kunne selges og hva som begrenses. Men kundene kjøper helst det som er billigst og best markedsført. Det kan ikke forbause noen at bedrifter heller selger det de tjener mest penger på enn det som er sunnest?
  • Staten kan legge økt skatt på det vi vet er usunt og senke skatt eller gi tilskudd til det som er sunt
• Gjøre det både dyrere og vanskeligere å bruke bil i tettbygd strøk og billigere å bruke beina, sykkel og kollektivtrafikk.

Vi veit at slike tiltak fungerer og vi bruker masse penger på andre tiltak vi ikke har gode forskningsresultater på. Det gjelder f.eks. å lovpålegge kommuner at alle tjenester skal jobbe med folkehelsetiltak.

Det er godt jeg tenker disse tankene langt ute i høstskauen eller inni hodet mitt og ikke glipper du ut til all verden? Som en helsearbeider med 6 års utdanning og 4 års spesialitetsutdanning (i samfunnsmedisin) er jeg å regne som en høytutdannet helsearbeider og burde vel vite bedre?
Faktisk er det min spesialitetsutdanning som lege som krøller seg og protesterer når vi bruker helsebegreper og helsetiltak på noe som er et samfunnsproblem. Vi helsearbeidere er utdannet til å behandle sykdom, ikke unngå dem!

Kikk på bildet til høyre. Er det folkehelse? Javisst! Vi har faktisk forskning som viser at det er helsebringende å ha hund (eller katt, eller et annet kjært dyr). Allikevel var det slett ikke helsetanker som fikk denne hundeeieren til å kjøpe seg bikkje. At Kono (som bikkja heter) absolutt er like glad i eieren skulle vel tilsi at hundehelsa har veldig godt av slikt samarbeid. Kono var med på tur idag, men hun bidrar med så mye mer enn å dra eieren og eiervikaren (det er meg når jeg får lov å låne henne) ut på tur. Alle som eier hund skjønner hva jeg mener. Gleden, hengivenheten og kjærligheten til et dyr betyr masse for de som eier et dyr. Skal vi kalle det folkehelse?

Norway day in Milano

Se på bildet til venstre her. Det oser av glede, kos, samvære og toleranse. Jeg kunne legge til både respekt og nasjonalfølelse fordi her er det nordmennene som er fremmede i Italia hvor bildet er tatt. Allikevel har de klart å samle mange andre nasjoner til å feire 17 mai i Milano! Folkehelsearbeid? På høyeste plan, spør du meg. Men det har ikke ei flis å gjøre med helsearbeid. Dere ser rett inn i vanskelige politiske vurderinger når dere ser på bildet. Toleranse, respekt og samvær med mennesker uansett nasjonalitet har noe med holdninger, verdier og resepekt for andre med deres hudfarge, religion, opprinnelse å gjøre. Noen vil kanskje fokusere på at dette kan være viktig for disse personenes helse. Jada vi vet mye om det, men igjen; jeg er i tvil om vi kan kalle det folkehelsearbeid.

Morsomt hvordan en sånn grublegreie kan starte i en høstsamtale ute ved et blankt høstvann og rundt bålet sammen med Morten turkammerat og KaffeLars. I morra må jeg jobbe videre med folkehelseplanen på jobb. Håper jeg får avsluttet det arbeidet snart! Vi gjør masse folkehelsearbeid i begge kommunene jeg jobber. Aller mest gjør frivillige etter at de har vært på jobb og gjort ferdig sine plikter hjemme.  Jeg er programforpliktet til å kalle det folkehelsearbeid sjøl om jeg heller vil rope Leve dugnadsånden!!

En vanlig onsdags kveld på Kolberg gård utenfor Vestfossen i Øvre Eiker kommune. 140 mennesker sitter trykket sammen i låven til Knut Arne. Det humres og klappes og i løpet av kvelden tror jeg det var noen som tørket en tåre også når Tove Bøygard sang  «koma heim».  Håkon arrangerer konserter på Kolberg gård og vi har en gang tidligere invitert Johan Kaggestad og Egil Martinsen til å komme å prate om hvordan fysisk aktivitet er godt for hvordan man har det psykisk. Egil utga boka Kropp og sinn. Fysisk aktivitet og psykisk helse i 2004. Sammen med Kaggestad startet de med trening av pasienter på Modum bad  for lenge siden. Kaggestad startet også opp den første frisklivsentralen på Modum. Den er idag Norges eldste, beste og betyr mye for folkehelsa i den kommunen.

Jeg sitter i mørket og undres over at så mange kommer ut på landet for å høre de to aldrende herrene som snakker om hvor viktig fysisk aktivitet er for den psykiske helsa til folk. De kommer inn på mye annet også fordi de er fulle av kunnskap, erfaringer og opplevelser fra jobb, engasjement og aktiviteter. Her sitter det folk fra spesialisthelsetjenesten i psykiatri, kommunearbeidere, unge og pensjonister om hverandre. Alvorlige, tankefulle når gjennomtenkte faglige argumenter siver ned fra scenen, latter og humring når psykiateren og bedriftsøkonom/tv kommentatoren/treneren forteller morsomme opplevelser.

Når folk er proppet fulle av faglige innspill av to opplagte herrer overtar Tove Bøygard med sin musikk. Nydelig tekst og musikk beveger oss fra latter til tårer. Det er visesang med gode tekster om alvoret rundt rusmisbrukere til morsomme egne opplevelser.

Jeg er «crew» for Håkon på konsertene han arrangerer sammen med Kolbær´n på låven. Det er ikke lett å finne parkeringsplass til 40-50 biler, men når jordet er tørt stiller vi dem opp i rekker og håper de kommer opp på veien igjen!  Vi starter jobben med hjemmelaget suppe som Kolbær´n serverer. Mye prat og latter før vi gjør en jobb. Vi har det best når vi kan slenge en kommentar til de som kommer : » nå mårru lærerei å rygge da!», «Går´u i pensko på jorde? Veit du ikke atte du er på landet?». Noen kommer med kommentarer når de drar og jeg har enda ikke hørt annet enn skryt av arrangementene og opplevelsen i låven.

Jeg merker at folk er i godt humør. Praten går både på tunet, i  skålen og i fjøset før og etter konserten. Noen blir stående lenge før de tusler ned til bilen på jordet. Jeg prater og jobber så svetten står. Stolen må stables etter konserten.. hvis ikke sjefen sier de kan stå til neste dag.. Den lune tonen, stemningen og varme opplevelsene gjør godt.

Jeg må innse at jeg er en slags «folkehelsegeneral» i kommunen, men tenker hverken helse eller folkehelse når jeg gjør dette dugnadsarbeidet.»Folkehelsearbeid» er et begret vi helsefagfolk har gitt til alt arbeid som er bra for helsa. «Folkehelsa» skranter og det er lett å merke alt som kan virke positivt på innbyggernes helse som «folkehelsearbeid» fordi vi alle ønsker bedre helse for alle(= folkehelse).  Men det er ikke alltid så lurt å sette en helsemerkelapp på aktiviteter som har sin egen verdi, motivasjon og mål. Vi helsepersonell skal så ofte sykeligjøre tilstander og utviklinger så vi kan sette inn en behandling.

Selvfølgelig er dugnaden, konsertene og foredragene positive bidrag til folkehelsa. Jeg merker det jo hvor godt jeg har med det sjøl. Men dette er en kulturopplevelse, en sosialbegivenhet, en følelsesopplevelse. Det er faktisk en del av et vanlig liv og bør få lov til å slippe en helsebetegnelse! Poenget er jo at det er mye som bidrar til at vi trives og som gir oss god livskvalitet. Folkehelsebegrepet fremmedgjør alt det arbeidet folk gjør i jobb, lag og foreninger fordi det er noe vi gjør for å trives og ha det godt!

Dugnad er godt for sjela, for kroppen og folks opplevelser. Det øker livskvaliteten til de som utfører dugnaden og som får oppleve aktiviteten. Livet ER en dugnad og vi må bidra til at både vi sjøl og andre skal kunne trives  og kanskje hjelpe noen til å trives bedre.

Hm, ja.. jeg begynner å finne fram til tekst og innhold når jeg nå jobber med Folkehelseplanens tekstdel ser jeg. Håkon har signet Henning Kvitnes og Paul Krebs til ny konsert, Narum og seinere LilleBjørn Nilsen så det kommer til å bli mye hyggelig dugnadsarbeid på Kolberg gård!  Jeg skal få til en beskrivelse av folkehelsearbeidet i kommunene så vi fyller kravene etter Folkehelseloven og få til en prosess hvor alle tjenestene i kommunen, og helst lag og foreninger, skal prioritere tiltak inn mot å forebygge mobbing på skolene og øke trivsel på skolene blant annet. Spennende.