Siste uke i Vei og park

Hvor ble de ukene av? Det sies at tida går fort når man har det morsomt. Kommuneleger har godt av å få skitne hender og vondt i ryggen. Jeg har stortrives med variert praktisk arbeid. Siste uka startet likedan:

Dag 12:
Formann Roger beordret meg med på en formiddag med befaringer til flere steder hvor det dels var satt i gang prosjekter eller skulle settes igang. «Du må jo lære hvordan vi planlegger og utarbeider det ansatte skal jobbe med også». Jeg spisset ørene og pusset brilleglassene, men var kledd i samme arbeidstøyet. Litt stolt av at mitt orange tøy var blitt nesten like skittent som de andres.

Ved Vestfossen stasjon etableres parken på nytt rundt musikkpaviljongen. Det blir et flott anlegg, men det viste veldig godt hvor viktig det er at noen fra Vei og parkvesent følger opp innleide private firmaer så de gjør nøyaktig slik som står i planene de har gitt anbud på!

Befaring til Darbu stasjon

Mye unøyaktigheter som må rettes opp.

Videre til Darbu stasjon hvor det planlegges utvidelse av parkeringsplassen og sykkelstall. Det er jo både folkehelsetiltak og miljøtiltak ved at flere sykler til stasjonen eller setter bilen der for å ta toget videre. Det er virkelig blitt pent det som allerede er gjort!

Sundhaugen skal også får oppgradering med letter adkomst til paviljongen/kafeteriaen for funksjonshemmede. Universell utforming i praksis. Vi hadde med landskapsarkitekten og kartet og så på hvordan det skulle utføres i praksis.

Lunsj med latter, historier og fleip.

Siste delen av dagen satte vi opp søppelkasser på Ormåsen boligfelt rundt om på sykkelstiene så folk som lufter hundene kan kaste fra seg bæsjeposene sine. Det var et ønske fra beboerne. Flott tiltak!

Dag 13:

Jeg kjører veiskrape!

Jeg må jo innrømme at jeg er litt mer enn middels interessert i maskiner og motorer. Liker å skru på bil og tar små mekaniske utfordringer. Da formann Roger tilbød meg å bli med i den store Veiskrapa for å høvle en parkeringsplass og bussholdeplass på Ormåsen jublet jeg inni meg og takket sindig og serriøst. Fikk med meg noen kommentarer fra de andre om at det var et privilegium for den maskinen var Rogers yndlingsmaskin. Kors for en svær maskin med mange spaker og innstillinger. Jeg skjønner godt at man skal ha «fingerspitzgefühl» for å kjøre et slikt monster. Det så enkelt ut når Roger kjørte, men min deby viste raskt at dette ikke var lett! Spennende, morsomt og innmari vanskelig.

Tilbake på «sentralen» fikk jeg en litt mer kjedelig jobb: Å sette sammen søppelkasser som skal henges opp. Grei jobb, tankene kunne flyte fritt om andre ting mens jeg skrudde.

Deretter ble jeg med Peder for å sette opp 18 blomsterkasser på torget i Hokksund. Vi måtte innom rådhuset for å få kart over hvor kassene skulle stå av tjenesteleder Marit. Da møtte jeg selvfølgelig mange som undret og smilte av å se meg i orange tøy. Ute på torget fikk vi mange hyggelige kommentarer og blide mennesker som ikke gjorde noe av at vi forstyrret lunsjen deres. Koselig jobb!

 

Dag 14:
Drammensveien ut av Hokksund hadde fått setningsskader og gynget når tunge lastebiler kjørte over den. Den måtte stenges for å bli gravd opp. Formannen hadde laget en skiltplan som vi fikk printet ut. Så var det å hente ut skilt fra lageret og sette de opp på rette steder med omkjøringsvei og stengningsgjerder. Vi kan jo ikke ha at sykkelister kjører i hølet!

Telefon fra Formann Roger igjen. Spesialoppdrag! Det hadde vært en påkjørsel av elg forrige dagen og etter slaktet lå elgvommen og tarmene igjen i veikanten. «Detta må jo være doktorarbeid, Einar». Jeg må huske på en passelig hevn for den jobben. Peder får gleden av å bli med meg. Fornuftig som han er foreslo han å ta med en tom svær saltsekk som vi kunne ha det i når vi skulle løfte det vekk. Og skikkelige hansker med beskyttelse opp hele overarmen. Jeg har opplevd mye verre enn dette som lege, men det luktet ikke godt nei! Fjernet vomma fikk vi og lukta forsvant vel etter en lang dusj etter jobb. Vi kompenserte lukten med å fylle oljegrus i hullete asfalt resten av dagen.

Luking av plantebed går ut over ryggen!resten av dagen.

Dag 15:
Uka nærmer seg slutten og nest siste dagen vasket vi igjen doene på Sundhaugen og plukket søppel. Vi var 4 så det gikk fort. Deretter luking på tusenårsstedet. Prøvde å tømme bassenget, men sluket var tett igjen! Denne gangen hadde vi ikke tilgang til den stor brannbiltankvogna så vi måtte la den jobben vente.

Klippet hekk foran parkeringen til stasjonen. Helsesøster og helsestasjonslege hang ut av vinduet på helsestasjon og hilste til meg!

Siste dagen
Formann Roger hadde et lurt smil rundt munnen da han spurte om jeg kom til å være inne til lunsj denne dagen. Jeg bekreftet det og la til at jeg hadde tenkt å kjøpe jordbær og is til alle. «Du kan nok klare deg med bare jordbæra» var svaret. Etter en runde med mer oljegrus i dårlig og hullete asfalt  brukte vi resten av tida fram til lunsj med å bore hull til forankring av handicap-rampe på brygga på Sundhaugen. Det blir et fint badetilbud til folk som har litt vanskelig for å komme seg ut i vannet.

Vi kom litt seint til lunsjen pga den boringa, men til gjengjeld kom vi til eplekake, is og sjokoladekake! Mine jordbær forsvant fort også. Jeg måtte jo takke for meg på skikkelig vis og fikk svar fra tjenesteleder Marit.

Konklusjon
Jeg har både faglige og personlig erfaringer og lærdom fra disse korte ukene:

• Jeg har veldig godt av å bruke hendene og kroppen på praktisk arbeid å merke akkurat hvordan det er å etablere og vedlikeholde tiltak som planlegges andre steder i kommunen. Noen ganger ganske upraktisk for de som gjennomfører vedlikeholdet.
• Humor er like viktig som direkte tale når man samarbeider
• Det arbeidet som gjøres i vei og park er avgjørende viktig både for innbyggernes trivsel, muligheter for å opprettholde og forbedre egen helse.
• Makan til allsidig arbeid og kunnskap om alt fra å bygge opp en vei til å prate ned hissige innbyggere!
• En kommune trenger kompetanse helt fra å kunne sveise et brekt feste på traktoren som driver kantslått til å anlegge parkanlegg eller utforme stier som er framkommerlige for rullestoler for å bidra i kommunens folkehelsearbeid.
• En kommunelege har veldig godt av å se sin egen kommune fra et helt annet ståsted enn kommunelegens kontor.

Min første måned i overlegepermisjon er ferdig, desverre. Jeg er veldig takknemlig for måten jeg ble tatt imot på og imponert over hva jeg har fått oppleve. Takk!

Dette er kalt! Erre denna som skal opp?

 

Tredje uke i vei og park

Dag 8:
Dagen etter pinse med nydelig vær hele helga. «Einar! Du får ta søpla på Sundhaugen og vaske doene. Det er sikkert nok å gjøre etter langhelga. Ta den lille Nissan lastebilen». Når formann legger ut arbeidsoppdragene er det bare å sette igang.

Badestranda på Sundhaugen mot Fiskumvannet

Sundhaugen er en perle av en halvøy som stikker ut mellom Fiskumvannet og Eikern. Her er flotte badestrender, fine gresssletter, toaletter og kafeteriaen Sundhaugen Paviljong. Et flott sted for de som ønsker koble av med bad, grilling, restaurantmat eller bare ligge i sola.

Gjett om det var mange her i pinsen? Bildet er tatt tirsdags morgen og jeg ble ganske forbauset over at det var så pass ryddig og lite søppel rundt omkring.  Jeg sjekket at alle utedusjene funket riktig. Det er viktig nå som det er varmt og fugle-iktene biter seg fast på småbarn. Da er det lurt å ta en dusj når de kommer opp av vannet.

Jeg rusler rundt fra søplebøtte til søplebøtte, tømmer dem og plukker opp søppel på plenen med eget gripeverktøy. Rolig, avslappet i nydelig vær er det en hyggelig jobb.

Jeg gruer litt for doene, da. Jeg søppelpeller meg langsomt opp til toaletthuset og stålsetter

Søppeltømming på Sundhaugen

meg for ureinsligheter. Jeg er jo vant til oppkast, urin og avføring som lege så jeg er ikke puslete når det gjelder sånt, men allikevel. Det var nå veldig greit da. Her var det vasket før så det var ikke fæle jobben. Telefon fra sjefen som minner meg på at det står en midlertidig do på Eikern sida også. Visste jeg vel. Jeg pleier å skifte der når jeg bader på vei hjem på sykkel!

Dag 9:
Sammen med Asbjørn begynner jeg å bli flink med å sette opp skilt, synes jeg! Vi jobber videre med å sette opp varselskilt ved Vestfossen elva, brygga og damlukene under brua. Det ene skiltet er satt opp utenpå bygget til klekkeriet som ligger helt ut i elva. Ikke mulig å komme til uten hjelp fra liften hos E-verket. Vi venter til han kommer og hjelper oss. Så er det fikset i en fei. Neste skilt skal stå på utsiden av muren på sydsiden av elva. Vi må bore i muren og fjellet med «Hilti´n». Den er tung så jeg må holde meg fast i gjerdet mens jeg hjelper Asbjørn med å holde boremaskinen. Mista ingenting i elva! Skiltet ble forskriftsmessig festet. Selvfølgelig!

Det blir en del venting og kjøring med bil for å hente forskjellige ting. Det er koselig å sitte å småprate i lastebilen eller mens vi venter ute. Det blir diskutert alt fra skiltplassering til båt på Himsjø.

Dag 10
Det skjer masse småting innimellom de oppdragene vi har. Idag måtte vi sleppe det vi hadde i hendene og kjøre ut til Gressbanen fordi han som kjører den store gressklipperen hadde kjørt ned i et høl! Plutselig hadde grunnen gitt etter og det ene hjulet sank ned i et meter stort hull i plenen.(?) Jeg rygget Folkevognvarebilen med 4 hjulstrekk borttil og sammen fikk vi dratt den opp.

Deretter kjørte vi ut til Loesmoen for å sette opp et vikepliktskilt ved barnehagen. Jeg var ganske så fornøyd med å få satt opp det trekantskiltet raskt, men så ville Asbjørn plutselig ha det ned igjen kjappere enn $%!.? «Du veit, dokter´n at vikepliktskilt er det eneste skiltet som skal ha spissen ned, men sånt lærer dere vel ikke på doktorskolen?». Jeg kan ikke si at jeg rødmet, men fikk meg en god

Noen har større matboks enn andre!

latter. Jammen godt jeg går sammen med noen, ellers kunne det blitt trafikk kaos i Øvre Eiker!

Lunsj er hyggelig når alle er samlet inne på teknisk sentral. Vi sitter ut når det er fint vær, jeg liker meg best i skyggen etter formiddagen midt i sola. Min lille matpakke er dimensjonert for kontorarbeid og jeg har allerede oppdaget at jeg må legge inn et mellom måltid hvis jeg skal holde ut helt til arbeidsdagens slutt. Som du ser på bildet til høyre er det enkelte som har større matboks enn andre! Ole Runar sikrer seg at han har nok mat til hele dagen. Rart han  får plass i den sekken? Dagens spørsmål er jo hva han fyller boksen med?

Dag 11
Vi er slett ikke ferdig med å skifte ødelagte bommer på sykkel og gangveier. En ny runde med å skifte noen som er ødelagte og forberede plassering av nye. Fredagen var ekstra hyggelig sjøl om det var litt spennende at det var fredag den trettende. Jeg var nemlig invitert med til sommeravslutning sammen med de andre på Vei og park. Etter kl 13 dro vi ut til Sundhaugen til hyggelig prat på verandaen før vi ble servert viltgryte inne. Taler og masse prat til god mat. Jeg er egentlig litt rørt over bare å bli tatt med som hvilken om helst av de andre som jobber på Vei og park.

Ukene går alt for fort for en kommuneoverlege som trives i praktisk arbeid. Jeg lærer faktisk ganske mye om hvordan planer og reguleringer virker inn på arbeidssituasjonen til andre kommunearbeidere. Jeg får også direkte erfare hvor viktig det er at det er god kommunikasjon mellom de som planlegger og de som skal drifte stier, sykkelveier, parker og andre folkehelsetiltak. Jeg gleder meg til siste uka før ferien. I siste rapporten må jeg trekke noen konklusjoner om hva jeg har lært disse ukene, men jeg er allerede helt sikker på at dette har vært noen lærerike uker.

Tjenesten i Vei og Park. Første uke.

Kommuneoverlegen i lastebilen

Hvis du har tenkt å lese dette blogginnlegget så vær klar over at det er skrevet som en dagbok med litt info om hver dag jeg jobber i Vei og Park. Tenkt som en rapport fra min tjeneste der.Jeg får ta en uke ad gangen.

Dag 1:
Spent på hvordan jeg ville bli tatt imot på teknisk sentral. Litt klump i halsen. Godt jeg hadde snakket med sjefen på forhånd! Møtte opp kl 07 sammen med to sommervikarer og ble tatt i mot på akkurat samme måte som dem. Planlegging av dagen og hvem som skulle gjøre hva. Jeg skal sitte på med en av de faste og har to hovedoppgaver: Få igang basseng/fontene på tusenårsstedet i Hokksund og sette opp utedusjer på Sundhaugen, men først nytt oransje arbeidstøy med forskriftsmessige reflekser på og vernesko! Bassenget ved tusenårs stedet ble en utfordring. Utløpet var tett og vi fikk ikke staket det opp. «Her må det mer trøkk til! Vi henter den gamle tankvogna med skikkelig brannslange så går det nok» Og det gjorde det.. men så ville ikke pumpa pumpe vann sånn som sånne pumper skal. Måtte vente til dagen etter for å prøve mer. Avtale med en rørlegger om å fikse på utedusjene på Sundhaugen. Fint med dusjer der for det er en pest og en plage med iktene som kommer med vadefuglene når det blir varmt i badevannet. Dette er noe jeg får klage på hvert år som kommunelege. At barna kan dusje av seg når de kommer opp fra vannet er veldig bra. Blei nesten sprutet ned da vi satte opp dusjene av en innful (!?) arbeidskollega!

Dag 2:
Vi fikk igang pumpa på tusenårsstedet. Nok en gang ved hjelp av den kjempestore gamle brannbilen. Tur til Drammen for å hente nylakkert rekkverk som skal byttes ut ved Røkkeberg barnehage. Kjørte rundt på flere sykkelstier og byttet ødelagte bommer som hadde fått hard medfart under brøytinga i vinter.

Dag 3:
Dagen med overraskelser! Startet med å kjøre ut oljegrus som vi fylte i hull i asfalten på flere kommunale veier da Nrk ringte. De hadde leste bloggen min om overlegepermisjon og ville gjerne gjøre et innslag om det? (Feilberegning av meg. Jeg tenkte slett ikke på at de også leser bloggen. Det var ikke meninga å sprede det ut til media også!). Lunsjen ble brukt til filming og intervjuer. Hyggelig journalist og fotograf som heldigvis fokuserte mye på de andre og fikk fram den gode tonen og hyggelig måten de har tatt meg imot. Gjorde selvfølgelig et poeng av legen som skifter til orange tøy og praktisk håndarbeid. Se innslaget her. Avsluttet dagen med en ny runde for å skifte nedkjørte bommer på sykkelstier.

Dag 4:
Inneklemt dag da Kristi Himmelfartsdag var på torsdag. Fredagen var det nesten ikke folk igjen på jobb uten sjefen og oss vikarene! Vi startet med kantklipping i parker og plener, så ble det vannvogna nesten hele dagen. Tørste planter etter ei varm uke. Her er det ikke mye kjedsomhet. Vi må stå på for å rekke over alle stedene som skal vannes før arbeidsdagen er slutt!

Lunsj:
Er ganske annerledes enn det jeg er vant til. Som oftest samles vi på teknisk sentral hvor praten går høyt, latterens sitter løst og vennlig erting også inkluderer kommuneoverlegen. Det er et godt samlingspunkt midt på dagen mellom to lange arbeidsøkter. Jeg trives!

– og har lært grundig at parker, stier, sykkelveier og uteområder slett ikke bare dukker opp av seg sjøl etter at de er planlagt. De krever masse vedlikehold også som tar både tid og krefter.

Overlegepermisjon

Hvert 5 år har kommuneleger med relevant spesialitet rett på 4 måneders permisjon med lønn. Jeg opplever at jeg er veldig priveligert som har en slik sentral avtale mellom KS og Legeforeningen (SFS 2503 pkt 11.4) For første gang har jeg mulighet til å ta ut denne permisjonen fordi vi nå er to kommuneleger. Funksjonen dekkes av kollega Pål mens jeg jobber et annet sted.

Hensikten med permisjonen er at det skal bidra til kompetanseheving innen relevant del av fagfeltet. Jeg hadde tidlig tenkt at jeg ville fokusere på folkehelsearbeid og beredskap i kommunene.  Etter mye grubling fant jeg den rette kombinasjonen av noen jeg har veldig lyst til og hva jeg trenger kompetanseheving innen.

• Jeg deler opp permisjonen i 4×1 mnd
• Jeg vil kjenne på kroppen hvordan de jobber innen vei og park i Øvre Eiker. De legger til rette for mange folkehelsetiltak fra sykkelstier til trafikksikkerhet, og mye annet jeg ikke kjenner enda.
• Jeg vil lære meg drikkevannsforsyningen i Nedre Eiker som får drikkevann fra det store interkommunale Glittre vannverk
• Jeg vil prøve å følge noen av de som lager til og preparerer de flotte skiløypene i kommunene våre.
• Jeg vil jobbe med å evaluere, fornye og revidere beredskapsplanene i kommunen sammen med beredskapskoordinatorene

Det blir spennende både fordi det er uvant for meg, men også hvordan jeg blir tatt imot som 58 år gammel hospitant innen fagområder jeg ikke har kompetanse. Dette blir spennende!

En måned på hver skal plasseres ut og jeg har begynt første uka som ufaglært i vei og parkvesenet i Øvre Eiker.

Jeg vil skrive en rapport eller dagboknotater fra hver permisjonsmåned. Den blir ikke publisert før i slutten av hver periode. Så er det skrevet. Nå må jeg bare følge opp..

Nrk Østafjells tok fatt i dette blogginnlegget og kom ganske så overraskende på besøk til Vei og park i Øvre Eiker. Bortsett fra et noe urettferdig fokus på kommuneoverlegen så se på hvordan gutta i Vei og Park takler oppmerksomheten!