Folkehelselæringsnettverk

Medlemmene i referansegruppa legger fram et forslag til framdrift i arbeidet fram til kommunal oversikt over folkehelsa.
Brynhild, Gro og Gjermund i referansegruppa legger fram et forslag til framdrift i arbeidet fram til kommunal oversikt over folkehelsa.

Jeg dekker folkehelsekoordinator og kommunelegefunksjonen i begge kommunene jeg jobber i. Derfor har jeg også fått oppgaven med å følge opp Folkehelseloven og Forskrift om oversikt over folkehelsa. Det ble til et prosjekt i hver kommune om å lage temaplan om folkehelse. Det er ganske mye arbeid på toppen av alle de andre oppgavene du kan lese om her i bloggen. Men det er morsom, spennende og ikke så reint lite frustrerende. Jeg har nå holdt på i snart 2 år. Idag fant jeg ut at jeg må forbedre planen i begge kommunene for jeg har vært så heldig å få være med på KS læringsnettverk for folkehelse. Jeg fikk også være med i ei referansegruppe som skal jobbe sammen med et konsulentfirma som skal utarbeide en verktøykasse for oversikt over folkehelsa i kommunen! Der møtte jo 6 andre flinke fagfolk. Vi hadde noen ivirge diskusjoner i gruppa, mange andre synspunkter enn mine egne og flere alternative måter å gjennomføre oversiktsarbeidet på enn det jeg sjøl har gjort. Lærerikt og rett og slett grunn til at jeg går gjennom vår egen Folkehelseplan igjen! Morsomt å være med profesjonelle folk som har som fagfelt å lage verktøy og metoder som vi kan bruke i vårt arbeid med å utarbeide planer eller oversikter over folkehelsa i kommunen!

Det er noen ting jeg synes er ekstra vanskelig å få gjort på beste måte i vårt planverk:

  • Først og fremst systematikken i hvordan kommunen skal følge opp oversikt over folkehelseutfordringene.
  • Dernest hvem skal gjøre hva.

Dagen etter arbeidsseminaret med konsulentene var det første dag i Ks – læringsnettverk for folkehelsearbeidet. Det ble både

Gro forklarer folkehelsesystemet de har lagt opp til i sin kommune
Gro forklarer folkehelsesystemet de har lagt opp til i sin kommune

inspirerende forelesninger og ikke minst flere gode innspill i forhold til problemstillingene jeg synes er vanskelig. Så nå må jeg endre i planene jeg har jobbet med. De blir bedre!

Jeg opplever at det nesten alltid er sånn i prosjekter at de blir litt overveldende på et tidspunkt. Forvirringen oppstår, inspirasjonen forsvinner og motløsheten oppstår fordi arbeidet er alt for stort. Jeg har vært der denne gangen også. Arbeidsseminaret og læringsnettverket bidrar godt til å heise meg litt opp igjen og se på det store arbeidet vi har gjennomført med litt nye øyne før det ferdigstilles.

i løpet av seminardagen fikk jeg epost fra planleggerne som jobbet med kommuneplanens samfunnsdel i Nedre Eiker. De holder på å oppsummere forslag til tiltak i samfunnsdelen. Snakker om passende tidspunkt å få de innspillene! Jeg humret inni meg på toget hjemover. En helt time med musikk på øret, øynene igjen så resten av togpassasjerene ble borte. Bare tankene om hvordan jeg skal gå videre med folkehelsearbeidet i hodet.

Det er viktigere å trives med seg sjøl enn å være sunn!

Jeg synes «Folkehelsebegrepet» er blitt vanskelig. Jeg reagerer på bruken av «folk» som jo er deg og meg. Den delen av ordet peker på enkeltmennesker, mens definisjonen av Folkehelse  jo egentlig er ment å peke på summen av befolkningens helse: «befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning».

Enda verre er det med «helse» delen. Helsebegrepet hører hjemme i helsevesenet og innholdet styres av leger, som meg, med hvite frakker (den har jeg lagt bort) og masse kunnskapsbasert forskning om hva som er bra og hva som er ille for helsa di.

Sammensatt blir nå «Folkehelse» brukt i stor grad til å beskrive tiltak som: Hva du spiser og spesielt hva du ikke må spise. Hvor mye fysisk aktiv du må være og hvor usunt det er med for mye fett på kroppen, eller for høy BMI. Hva dugjøre. Som i entall, ett menneske og regler for hva du må gjøre for å bedre folkehelsa.

Når jeg leser bakgrunnsdokumenter, veiledere og utredninger ser jeg den gode hensikt og helheten. Når jeg lytter rundt, kikker i avisene, ser og hører medieoppslagene og hva reklamene og folk flest snakker om er det nesten bare de fysiske tiltakene det fokuseres på.

Grublerier sammen med KaffeLars
Grublerier sammen med KaffeLars

Jeg har vært på en flott tur i skauen. Den første snøen har lagt seg. Tåke og snødrev ved bålet og en følelse av lykke. Tanker om hva som betyr noe for meg i livet. Sikkert mye som andre også kan kjenne seg igjen i. Tanker rundt folkehelsebegrepet som jeg ikke er så fornøyd med.

Jeg er ganske så overbevist om at følelse av lykke betyr mye for hvordan jeg har det og får det. Latter og humor forlenger livet, sier man. Jeg er helt sikker på at det både  gir meg et lengre liv og at jeg får det morsommere mye mer av tida!

Like viktig er det å føle at jeg mestrer hverdagen og de utfordringene dagene gir. På jobb og privat. Summen av de to er grunnleggende viktig for at jeg skal føle at jeg har det bra og har overskudd til å holde ut belastningene jeg utsettes for og for å gå løs på nye utfordringer.

Jeg må innrømme at jeg lar meg friste innimellom. Jeg er så glad i kaker! Kombinert med at jeg ikke får trimmet som jeg vil i november ,hvor jeg ikke får syklet eller gått på ski, går vekta opp og buksebelte må slippes ut et hakk. Min BMI er for høy men jeg koser meg sånn som jeg er! Jeg liker ikke pekefingrene som vifter foran nesa på meg i aviser og reklamer om hvor viktig det er å spise mer frukt og grønnsaker. Og fisk! jeg er ikke noe glad i fisk til vanlig men har ikke det minste dårlig samvittighet for hva det gjør med helsa mi.

Vi holder på å lage et folkehelsebegrep som gir  folk dårlig samvittighet, manglende mestringsfølelse og et enøyet fokus på slanke pene mennesker i tights, flat mage, gumlende på en selerikvast.

Per Fugelli sier vi må ta vare på «flokken vår». Jeg har aldri vært så veltalende som han, men jeg er veldig opptatt av å ta vare på familien, venner og arbeidskammerater. Riktignok er jeg ikke så flink som jeg kunne ønske men det er gleden av å være sammen med dem, lytte, le og løse utfordringer sammen med dem som betyr noe for meg. Jeg gidder ikke bli sunn og frisk og dø ensom som gammel .

For det er ikke enten eller, er det vel? Det må være både og. Men fortvil ikke hvis du veier litt for mye bare du mestrer hverdagen. Vær glad i deg sjøl som du er og nyt livet og godene du kan få med deg! Hvis du legger til enkle råd om litt mer bevegelse og enkel sunn mat til hverdags har du lagt grunnlag for et godt liv. For det dreier seg om å få et godt liv, ikke et langt liv. Når vi veit at det psykiske henger sammen med det fysiske er den aller viktigste jobben at jeg finner min balanse mellom å mestre, trives og legge til rette for at kroppen min har det bra. Det er ordtaket «den gylne middelvei» som gjelder, synes jeg.

«Folkehelse» burde kanskje heller hete «Befolkningshelse»? Folks helse er deres egen. Vi bør ikke presse helsebegrepet inn på områder som ikke har med helse å gjøre. Korsang er korsang. Jakt, fiske og friluftsliv er det og ikke helsefremmende arbeid.

Og hvorfor i all verden styres «Folkehelsearbeidet» fra Helsedirektoratet og Helse- og Omsorgsdepartementet. Det burde da heller styres av Finansdepartementet! Det er veldig snålt at alle i kommunene skal jobbe med folkehelsearbeid mens staten kun har plassert dette i helse?

Dette blogginnlegget kom til rett etter en glovarm dusj etter skauturen. Rett før en kopp te og nybakte julekaker!

De virkelige effektive folkehelsetiltakene er for brysomme å gjennomføre.

Snø, skau, vann og tanker i høsten
Snø, skau, vann og tanker i høsten

Grublerier etter en lengre tur i skauen en høst tung søndag. Den første snøen har kommet og er på vei bort, masser av vann i bakken, såpeglatt på stiene men allikevel deilig ute. Turkammerat Morten og jeg har svettet oss opp bakkene forbi Fauleplass til Brennsetra nord for Kongsberg. Tåka lettet i høyden både i naturen og i huene vårs. Det ble en lang koselig prat både på stien og ved kaffebålet ved Brennsetra.

Du som har lest i bloggen min veit at jeg er gla´ i å være ute i naturen. Oftest aleine, men noen ganger sammen med andre. Det rare er at det som oftest kommer mange tanker og grublerier som resultat av sånne turer!

Folkehelsetanker svever ut over et speilblankt stille høstvann i skauen. Miljøvern, miljørettet helsevern og hvordan helsebegrepet snor seg inn i alle områder vi jobber med. Vi er voldsomt opptatt av helse for tida. Glemmer helt at opplevelsene og hendelsene vi deltar i er viktigere for vår velferd, glede, humør og at vi har det bra. Helsebegrepet har nesten alltid et negativt fokus. Alt annet skal liksom bygge opp under, helst forbedre, helsa vår. Jeg merker det godt når jeg jobber med å lage Folkehelseplan i begge kommunene jeg jobber. Vi har klart å lage et ganske solid planforslag men sliter med at Folkehelseloven krever at alle skal bidra i folkehelsearbeidet. Vi prøver å tvinge fram at tjenestene sjøl skal sette ord på hva de vil satse på, prioritere og jobbe med som vi kan sette inn i handlingsplanen for folkehelse i våre kommuner. Vi (les: de) sliter med å få satt ord på tiltak. Jeg gjør meg en tanke om at det kanskje er akkurat det mine høstturtanker pirker borti. Vi krever at alle tjenester skal tenke slik staten sier vi skal: folkehelsetanker. Ja enda tydeligere; folkehelsetiltak der hvor allerede gjør tiltak de kaller noe helt annet? Er jeg bare en disippel for statens satsing på å slå ned på uhelse og for å oppfylle lovkrav og forskrifters fokus på å gjøre noe med helsa til folk. Formastelige tanker slurrer innerst i hjernevindingene og skaper ideer om at vi folkehelsefotsoldater er sendt ut i krigen mot uhelsa i landet bare fordi de virkelige effektive tiltakene er for brysomme og vanskelige å ta fatt i:

  • A legge begrensinger på den frie markedsøkonomien.
    • Dagens politikk er helller at markedskreftene skal få fritt leide og tanken er at kundene avgjør hva som skal kunne selges og hva som begrenses. Men kundene kjøper helst det som er billigst og best markedsført. Det kan ikke forbause noen at bedrifter heller selger det de tjener mest penger på enn det som er sunnest?
    • Staten kan legge økt skatt på det vi vet er usunt og senke skatt eller gi tilskudd til det som er sunt
  • Gjøre det både dyrere og vanskeligere å bruke bil i tettbygd strøk og billigere å bruke beina, sykkel og kollektivtrafikk.

Vi veit at slike tiltak fungerer og vi bruker masse penger på andre tiltak vi ikke har gode forskningsresultater på. Det gjelder f.eks. å lovpålegge kommuner at alle tjenester skal jobbe med folkehelsetiltak.

Det er godt jeg tenker disse tankene langt ute i høstskauen eller inni hodet mitt og ikke glipper du ut til all verden? Som en helsearbeider med 6 års utdanning og 4 års spesialitetsutdanning (i samfunnsmedisin) er jeg å regne som en høytutdannet helsearbeider og burde vel vite bedre?
Faktisk er det min spesialitetsutdanning som lege som krøller seg og protesterer når vi bruker helsebegreper og helsetiltak på noe som er et samfunnsproblem. Vi helsearbeidere er utdannet til å behandle sykdom, ikke unngå dem!

HundegledeKikk på bildet til høyre. Er det folkehelse? Javisst! Vi har faktisk forskning som viser at det er helsebringende å ha hund (eller katt, eller et annet kjært dyr). Allikevel var det slett ikke helsetanker som fikk denne hundeeieren til å kjøpe seg bikkje. At Kono (som bikkja heter) absolutt er like glad i eieren skulle vel tilsi at hundehelsa har veldig godt av slikt samarbeid. Kono var med på tur idag, men hun bidrar med så mye mer enn å dra eieren og eiervikaren (det er meg når jeg får lov å låne henne) ut på tur. Alle som eier hund skjønner hva jeg mener. Gleden, hengivenheten og kjærligheten til et dyr betyr masse for de som eier et dyr. Skal vi kalle det folkehelse?

Norway day in Milano
Norway day in Milano

Se på bildet til venstre her. Det oser av glede, kos, samvære og toleranse. Jeg kunne legge til både respekt og nasjonalfølelse fordi her er det nordmennene som er fremmede i Italia hvor bildet er tatt. Allikevel har de klart å samle mange andre nasjoner til å feire 17 mai i Milano! Folkehelsearbeid? På høyeste plan, spør du meg. Men det har ikke ei flis å gjøre med helsearbeid. Dere ser rett inn i vanskelige politiske vurderinger når dere ser på bildet. Toleranse, respekt og samvær med mennesker uansett nasjonalitet har noe med holdninger, verdier og resepekt for andre med deres hudfarge, religion, opprinnelse å gjøre. Noen vil kanskje fokusere på at dette kan være viktig for disse personenes helse. Jada vi vet mye om det, men igjen; jeg er i tvil om vi kan kalle det folkehelsearbeid.

Morsomt hvordan en sånn grublegreie kan starte i en høstsamtale ute ved et blankt høstvann og rundt bålet sammen med Morten turkammerat og KaffeLars. I morra må jeg jobbe videre med folkehelseplanen på jobb. Håper jeg får avsluttet det arbeidet snart! Vi gjør masse folkehelsearbeid i begge kommunene jeg jobber. Aller mest gjør frivillige etter at de har vært på jobb og gjort ferdig sine plikter hjemme.  Jeg er programforpliktet til å kalle det folkehelsearbeid sjøl om jeg heller vil rope Leve dugnadsånden!!

Verdensdagen for fysisk aktivitet 10 mai

IMG_2677Jeg sitter aleine på fjellet og grubler mens jeg ser ut over resten av verden. Jeg har nettopp satt meg ned etter en svett tur opp bakkene. KaffeLars byr på svart turkaffe til litt kjeks mens tankene kretser rundt Helsedirektoratets nye kampanje for økt fysisk aktivitet; Dine30. Deres mål er å inspirere flere til mer hverdagsaktivitet.

Hva er det som gjør at noen ønsker å bruke tid hver dag til fysisk aktivitet mens andre slett ikke gjør det? For noen er fysisk aktivitet en del av hverdagen, mens andre slett ikke får tid til eller har lyst til å bevege seg. Helsedirektoratets kampanje skal få folks øyne opp for hvor lite aktivitet som skal til før effekten er merkbar på kropp og sinn.

Når jeg står opp på søndagen og går en tur i skauen tenker jeg ikke ett sekund på at det er godt for helsa mi. Jeg elsker høre fuglelydene, orrhanen borte på myra, lukten av våt myr og synet av spirende vekster blant gammel snø. I arbeidet med å lage en folkehelseplan gjennomførte vi en spørreundersøkelse med svar fra mange av de 240 registrerte frivillige organisasjonene i Øvre Eiker. Vi fikk mange svar om at de ikke var opptatt av folkehelsearbeid men veldig engasjerte i sine spesielle aktiviteter. Jeg tolker det slik at den positive effekten av å komme i aktivitet er et biprodukt av å være engasjert i en fritidsaktivitet. Motivasjonen er f.eks. gleden av å spille fotball eller turorientere. Ikke å forebygge helseplager som kan dukke opp om 20-30 år. Når man har en interesse som fører til fysisk aktivitet får man helsegevinsten som biprodukt.

I dag er det så veldig mye spennende og motiverende aktiviteter som slett ikke har fysisk aktivitet som grunnlag! Sterke krefter i samfunnet vårt motiverer oss til inaktivitet og kan dermed føre til dårligere helse på sikt. Hvordan får man noen som ikke er motivert til å være fysisk aktiv til å bli det? For noen er det nok å få kunnskap om hva som er lurt. Helsedirektoratets kampanje Dine30 dreier seg mye om å øke folks kompetanse om hvorfor fysisk aktivitet er viktig, hvor lite som skal til og mange gode tips og informasjon om hva man kan gjøre. Du kan selv lese det på www.helsenorge.no/dine30. Er du interessert i å finne et tilbud men ikke vet hvordan du skal få oversikt har nesten alle kommunene i vårt område etablert Frisklivsentraler som kan hjelpe deg. Det er et utrolig variert tilbud som finnes der ute med alle mulige aktiviteter som gir deg økt fysisk aktivitet! ”Sykle til jobben” er et slikt tiltak. Hvis du ikke vil tenke helsetanker så tenk konkurranse! Spenningen og gleden over å kunne slå nabolaget, en konkurrerende arbeidsplass eller kanskje være med på å slå en nabokommune gir massevis av helsegevinst!

Allikevel er det alt for mange som er inaktive til tross for at de kjenner helsefarene. Vi som jobber med helsefremmende og forebyggende helse må nok finne oss i at vi aldri vil nå fram til alle med vårt glade budskap. Det må alltid være et valg den enkelt gjør. Men det forbauser nok mange hvor lite som skal til for at man blir i mye bedre form hvis man i utgangspunktet er i dårlig form. Når man først er kommet over ”dørstokkmila” og kommet i gang med en eller annen form for økt fysisk aktivitet er det ofte at interessen for aktiviteten overtar. Da blir helseeffekten en bieffekt igjen og sjansen for at du fortsetter er mye større!

Verdensdagen for fysisk aktivitet 10 mai markeres i mange kommuner. I Eikerkommunene åpner Aktiv Eiker en ny tursti i samarbeid med diabetesforeningen og pensjonistforeningen i Øvre Eiker. Den beste markeringen av dagen er at du sjøl bestemmer deg for å innføre litt mer aktivitet i hverdagen din, eller fortsette med det du gjør hvis du som voksen er aktiv 150 minutter i uka!

En vanlig onsdags kveld på Kolberg gård utenfor Vestfossen i Øvre Eiker kommune. 140 mennesker sitter trykket sammen i låven til Knut Arne. Det humres Konsert med Tove på Kolbergog klappes og i løpet av kvelden tror jeg det var noen som tørket en tåre også når Tove Bøygard sang  «koma heim».  Håkon arrangerer konserter på Kolberg gård og vi har en gang tidligere invitert Johan Kaggestad og Egil Martinsen til å komme å prate om hvordan fysisk aktivitet er godt for hvordan man har det psykisk. Egil utga boka Kropp og sinn. Fysisk aktivitet og psykisk helse i 2004. Sammen med Kaggestad startet de med trening av pasienter på Modum bad  for lenge siden. Kaggestad startet også opp den første frisklivsentralen på Modum. Den er idag Norges eldste, beste og betyr mye for folkehelsa i den kommunen.

Jeg sitter i mørket og undres over at så mange kommer ut på landet for å høre de to aldrende herrene som snakker om hvor viktig fysisk aktivitet er for den psykiske helsa til folk. De kommer inn på mye annet også fordi de er fulle av kunnskap, erfaringer og opplevelser fra jobb, engasjement og aktiviteter. Her sitter det folk fra spesialisthelsetjenesten i psykiatri, kommunearbeidere, unge og pensjonister om hverandre. Alvorlige, tankefulle når gjennomtenkte faglige argumenter siver ned fra scenen, latter og humring når psykiateren og bedriftsøkonom/tv kommentatoren/treneren forteller morsomme opplevelser.

Når folk er proppet fulle av faglige innspill av to opplagte herrer overtar Tove Bøygard med sin musikk. Nydelig tekst og musikk beveger oss fra latter til tårer. Det er visesang med gode tekster om alvoret rundt rusmisbrukere til morsomme egne opplevelser.

Jeg er «crew» for Håkon på konsertene han arrangerer sammen med Kolbær´n på låven. Det er ikke lett å finne parkeringsplass til 40-50 biler, men når jordet er tørt stiller vi dem opp i rekker og håper de kommer opp på veien igjen!  Vi starter jobben med hjemmelaget suppe som Kolbær´n serverer. Mye prat og latter før vi gjør en jobb. Vi har det best når vi kan slenge en kommentar til de som kommer : » nå mårru lærerei å rygge da!», «Går´u i pensko på jorde? Veit du ikke atte du er på landet?». Noen kommer med kommentarer når de drar og jeg har enda ikke hørt annet enn skryt av arrangementene og opplevelsen i låven.

Jeg merker at folk er i godt humør. Praten går både på tunet, i  skålen og i fjøset før og etter konserten. Noen blir stående lenge før de tusler ned til bilen på jordet. Jeg prater og jobber så svetten står. Stolen må stables etter konserten.. hvis ikke sjefen sier de kan stå til neste dag.. Den lune tonen, stemningen og varme opplevelsene gjør godt.

Jeg må innse at jeg er en slags «folkehelsegeneral» i kommunen, men tenker hverken helse eller folkehelse når jeg gjør dette dugnadsarbeidet.»Folkehelsearbeid» er et begret vi helsefagfolk har gitt til alt arbeid som er bra for helsa. «Folkehelsa» skranter og det er lett å merke alt som kan virke positivt på innbyggernes helse som «folkehelsearbeid» fordi vi alle ønsker bedre helse for alle(= folkehelse).  Men det er ikke alltid så lurt å sette en helsemerkelapp på aktiviteter som har sin egen verdi, motivasjon og mål. Vi helsepersonell skal så ofte sykeligjøre tilstander og utviklinger så vi kan sette inn en behandling.

Selvfølgelig er dugnaden, konsertene og foredragene positive bidrag til folkehelsa. Jeg merker det jo hvor godt jeg har med det sjøl. Men dette er en kulturopplevelse, en sosialbegivenhet, en følelsesopplevelse. Det er faktisk en del av et vanlig liv og bør få lov til å slippe en helsebetegnelse! Poenget er jo at det er mye som bidrar til at vi trives og som gir oss god livskvalitet. Folkehelsebegrepet fremmedgjør alt det arbeidet folk gjør i jobb, lag og foreninger fordi det er noe vi gjør for å trives og ha det godt!

Dugnad er godt for sjela, for kroppen og folks opplevelser. Det øker livskvaliteten til de som utfører dugnaden og som får oppleve aktiviteten. Livet ER en dugnad og vi må bidra til at både vi sjøl og andre skal kunne trives  og kanskje hjelpe noen til å trives bedre.

Hm, ja.. jeg begynner å finne fram til tekst og innhold når jeg nå jobber med Folkehelseplanens tekstdel ser jeg. Håkon har signet Henning Kvitnes og Paul Krebs til ny konsert, Narum og seinere LilleBjørn Nilsen så det kommer til å bli mye hyggelig dugnadsarbeid på Kolberg gård!  Jeg skal få til en beskrivelse av folkehelsearbeidet i kommunene så vi fyller kravene etter Folkehelseloven og få til en prosess hvor alle tjenestene i kommunen, og helst lag og foreninger, skal prioritere tiltak inn mot å forebygge mobbing på skolene og øke trivsel på skolene blant annet. Spennende.

 

Forstår du hva folkehelsearbeid og miljørettet helsevern er?

Det er to arbeidsområder for kommunelegen jeg synes er vanskelige: Det er Folkehelsearbeid og miljørettet helsevern. De er først og fremst vanskelige å forstå. Hva er folkehelse? og hva er folkehelsearbeid? Hva er innholdet i miljørettet helsevern? Eller hva er ikke miljørettet helsevern? Problemet er jo at begge begrepene er så vidtfavnende at vi nesten kan putte hvasomhelst inn i dem.

Folkehelsearbeid:Jeg mener vi skal være forsiktige med å kalle alt som fremmer folkehelsa for folkehelsearbeid. Jeg er opptatt av at vi skal være litt mer ydmyke overfor de aktiviteter som har sine egne verdier med følelser og opplevelser. Å vinne en fotballkamp er fantastisk morsomt etter lange slitsomme treningstimer. Det samme er å fremføre et teaterstykke etter mange timers øvelser. Det er en  positiv bivirkning at folk får bedre helse av spille i korps eller går på elgjakt. Hvis helsegevinsten skal være målet ved alle de aktivitetene vi har i kommunen vår ville vi miste mange aktiviteter. Det er gleden ved å mestre et instrument sammen med andre og kunne spille flott musikk som er hovedattraksjonen ved å spille i korps. Det er triumfen over å ha svømt fortere en de andre som er motivasjonen for alle treningstimene i svømmehallen.  Fra helseminister ned til det enkelte helsepersonell blir det fokusert på hvor viktig det er for helsa at vi er mer aktive og flinke til å spise sunt, ikke røyke eller drikke. Klart det er viktig, men jeg mener det er langt viktigere for folks framtidige helse at vi bruker mer penger på å gi folk glede, triumf og opplevelser de slett ikke forbinder med helsefremming men med opplevelser, følelser, mestring, samhold og å gjøre noe sammen med andre.

Vi arbeider med å lage en folkehelseplan i våre kommuner. Jeg opplever at det er en stor utfordring å få administrasjon, politikere og folk flest til å ikke være så opptatt av hva som er folkehelsearbeid, men innse at lite av det arbeidet som fremmer folks helse har med helsetjenester å gjøre. Den andre store utfordringen er å bidra til at vi kan fokusere den innsatsen vi vil gjøre for å øke forebyggende helsearbeid og helsefremmende arbeid. Siden folkehelsearbeid er så omfattende er det nesten lammende at vi ikke kan favne alle områder. Vi prioritere og ta fatt i noen begrensede tiltak hvor vi kan se effekten på kortere sikt samtidig med at vi tør velge ut noen tiltak hvor vi kanskje ikke vil kunne registrere bedringen fordi effekten først vil komme om 10 – 30 år. Jeg skal prøve i vårt arbeid. Jeg er neimen ikke sikker på hvor jeg skal starte og hvor vi vil ende. Jeg er sikker på at vi må legge opp til en prosess som skal avklare det.

Miljørettet helsevern: En innbygger klager på at det lukter vondt i deres leilighet og at det kommer fra naboens leilighet. Det plager dem mye og de er sikre på at det kommer fra naboen. Er dette en sak for oss som jobber med miljørettet helsevern? Ja, mener jeg og reiser ut sammen med vår rådgiver i miljørettet helsevern. Hva så? Hva kan vi gjøre med slike forhold i private hjem. Som oftest er det nok at vi møter opp og snakker med folkene. Jeg er som oftest forsiktig når jeg går inn i slike klager. Jeg vil unngå å komme midt inn i en nabokrangel. Jeg gjør det veldig tydelig hva som er rammen for oss i miljørettet helsevern og at vi skal ha tydelige bevis på at en nabo kan påføre en annen helseplager. Denne gangen avklarte vi situasjonen uten å påvise noen som jeg mener kan være helseskadelig for naboen.

Lensmannen ringte med en bekymring for en person de hadde brakt inn. Forkommen person med dårlig helse og det var helt forferdelig hjemme hos personen, mente han. Er det miljørettet helsevern? Hvis personen ikke ønsker vår hjelp og det ikke går ut over andre/naboer gjør jeg som oftest ikke noe med hjemmel i Folkehelseloven, men denne gangen tok jeg imot bekymringen i forhold til personens helse. Jeg kontakter fastlegen for å be om at hun gjør en vurdering av helsetilstanden samtidig kontaktet jeg vårt tjenestekontor for å høre om hjemmesykepleien kan besøke han hjemme og høre om han vil ta imot en vurdering om hjelp hjemme. Dette er ikke miljørettet helsevern, mener jeg, men å vurdere om en innbygger kan ta vare på seg sjøl og undersøke om han trenger hjelp hjemme. Jeg mener vi ikke har lov til å unnlate å sjekke ut dette. Ofte opplever jeg at vedkommende ikke vil ha hjelp eller tiltak fra oss i kommunen. Da kan vi gjøre svært lite. Et unntak er hvis personen er psykisk syk eller ikke kan ta vare på seg sjøl pga sykdom. (Mangler samtykkekompetanse) Da får vi en vanskelig vurdering om vi må bruke tvang…

I det siste har vi fått klager på tuting fra de nye Flirt togene som tuter mye sterkere enn de gamle togene. Vi har klager på hestehold i boligstrøk, vurdering av bakterieinnhold i svømmebasseng, stråling fra høyspent jordkabel og spørsmål om vi har installasjoner som kan spre legionellabakterie. Det er et stort faglig spenn innen dette fagmiløet. Sjøl om vi har en kjempeflink rådgiver innen miljørettet helsevern er det ikke mulig å ha topp fagkunnskap innen hele dette området. Jeg savner virkelig en annen linjetjeneste innen miljørettet helsevern som kan hjelpe oss med avklaringer.

En tankevekker for meg er når vi går gjennom skoler og barnehager for å godkjenne dem etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. jeg er ganske stolt av det arbeidet vårt kontor klarer å gjennomføre med små ressurser takket være vår egen rådgiver. Det er imidlertid ikke lett å være konsekvent i slike saker hvor vi er ansatt av den samme administrasjonen vi pålegger utbedre forhold. Det er skoler og barnehager vi ikke godkjenner som blir drevet uten godkjenning i mange år. Det er ofte store kostnader ved å rette de forholdene vi påpeker. Tanken om bukken og havresekken er snublende nær. Jeg mener vi er ganske så nøkterne når vi gjør våre faglige vurderinger. De er uavhengig av om det er en privat skole eller kommunal skole vi vurderer. Den store forskjellen ligger i om vi følger opp med sanksjoner eller ikke. Vi kan faktisk ilegge dagbøter hvis tiltak ikke gjennomføres for å rette det vi mener kan være negativt for helsa til barna i skolene eller barnehagen. I våre kommuner har vi fått til et godt, spennende og nytenkende samarbeid med de som driver skolene og barnehagene. Vi føler at vi bidrar i godt monn til utbedringer. Allikevel har vi skoler som har gått  mange år uten godkjenning og jeg veit at det er mye verre enn hos oss i andre kommuner. Økonomien til å utbedre dårlige skoler blir ikke bedre av å flytte tilsynet etter Folkehelseloven til en statlig myndighet, men det ville blitt mye tydligere…

Allikevel, kanskje akkurat derfor, synes jeg dette er de aller mest spennende arbeidsområdene en kommunelege kan ha.

Kan lykke være en klump i magen?

Kan lykke være en klump i magen? Er tårer et tegn på sorg? I det siste har jeg grublet ganske mye over sånne tanker og hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Når jeg tar motet til meg og snakker med noen om vanskelige ting så tårene kommer er jeg da lei meg? Jeg har vel skrevet før om at jeg blir så lett rørt og at tårene renne før jeg oppfatter at jeg gråter… sjøl om jeg ikke er lei meg..  andre ganger opplever jeg sterke ting som gjør meg veldig trist og lei meg uten at tårene kommer.. «Det er profesjonelt» sier noen «han takler det bra» sier andre som jo ikke ser hvordan det er inni meg når jeg  er «profesjonell».  Jeg er vel blitt så gammel at jeg burde kjenne meg sjøl så godt at jeg veit å styre mine følelser. Jeg har massevis av fagkunnskap til å takle mine egne reaksjon og kontrollere følelsene. Allikevel kommer klumpen i magen, tårene, lykkefølelsen og tristheten uten at jeg egentlig har noen kontroll…. Jeg har ikke noen annen måte å takle det på enn å snakke om det eller skrive det…

Jeg veit ganske mye om hva som gjør meg lykkelig. Det dreier seg nesten bare om mennesker jeg har rundt meg. De får det til å bruse i blodet og latteren til å boble. Det rare er at de samme menneskene forårsaker klump i magen og engstelse når de fører til at følelsene tar overhånd.

Jeg har etterhvert fått erfaring for at jeg ikke blir særlig lykkeligere av materielle ting. Tenk at et enkelt «jeg elsker deg» betyr en million mer for lykkefølelsen enn en million kroner!! Materielle ting gir kanskje «tilfredshet», men det er du som gjør meg lykkelig…altså menneskene jeg har rundt meg.

Jeg skal ikke komme inn på forelskelse og kjærlighet… det er store følelelser som veier tungt når det gjelder lykke….og tristhet.. og det er fantastisk viktig for hvordan vi har det.. her snakker jeg mer om de andre litt mer stille følelsene og opplevelsene…

Det er ikke bare enkelt det der med lykke og tårer. Det går ikke an å eksistere uten det ene eller det andre. Det verste er nesten når man ikke kjenner hverken lykke eller sorg. Flatt følelsesliv er slett ikke bra for helsa og hvordan du har det….

Klumpen i magen må være der sjøl om lykken bobler i hjertet.. så må hjernen komme inn for å sortere, vurdere og bestemme hva som er best… Eller ikke?…. Tenk om det hadde vært så enkelt! Da hadde vi kontroll og kunne bruke hjernekapasiteten til å beregne oss fram til hva som er best…..
Sånn er det heldigvis ikke… Livet har så mange ukontrollerbare oppturer og nedturer.. store og små..
Det dreier seg egentlig om å takle turene opp og turene ned..
Og akkurat der kunne jeg valgt å koble det opp mot mitt hovedarbeidsområde for tida; Folkehelsa.. For jeg er ihvertfall ikke i tvil om at lykke og sorg betyr veldig mye for helsa vår..
Men akkurat det…
vil jeg ikke gå inn på. Det var ikke engang innom noen av hjernehalvdelene min der jeg gikk og grublet i novembersola oppi fjellet, og i le for vinden ved bålet mens kaffelars kokte… Du må gjerne trekke slutningene dine hvilken vei du vil. Mine tanker var bare om meg sjøl og hvordan jeg opplever lykke og sorg og hvordan jeg takler det…  jeg var mest opptatt av hvordan min måte å takle min opplevelser på virker inn på de som er rundt meg. Plutselig var det bare røyk fra bålet og kaffen nesten kald, bikkja var utolmodig og sola på vei ned.. Det er myyye å tenke på når man får tid til å gruble litt (mye..?) på hvordan en sjøl virker inn på andre. I jobb, overfor arbeidskamerater, pasienter, familie og venner… Klump i magen – glede i hjertet..

Ærlighet, toleranse, rettferdighet, vennlighet, høflighet og litt mot tror jeg at jeg har med meg. Jeg er ikke så flink med omsorg.. (er vel for mye lege…) men jeg håper jeg klarer å møte deg med respekt!

Det vanskelige er at timene og dagene går så raskt at alle grubleriene og tankene slett ikke kjennes så nære. Det går liksom på autopilot styrt av raske møter og hverdagslige hendelser med menneskene som omgir meg… Men autopiloten er innstilt av samme person som grubler. Den må fininnstilles litt etter dagens tankerekker, men jeg er nok blitt den jeg er i samspillet med de jeg har rundt meg og møtt i mine år.

Lurer på om jeg får oppleve mer lykke enn sorg denne uka og om jeg kan bidra til andres lykke mer en sorg? Ihvertfall er jeg litt mer bevisst både mine egne tanker om det og hvordan jeg kan virke inn på andre mennesker når jeg har grublet på det. Kanskje du kan bruke det til noe: At det er lurt å bruke litt tid på å gruble på slike ting…?