Over hele landet jobber kommunene på høygir for å forebygge og stoppe spredningen av koronaviruset. Nå øker trusselen med en større spredning av det muterte viruset fra Storbritannia i kommunene sør-øst for Oslo. Som kommuneoverlege får jeg god innsikt i alle de arbeidsoppgaver som må utføres og ansatte som gjør en kjempejobb for å få gjennomført dem. Det er nok vanskelig for dem som ikke opplever mengden detaljer og antall ansatte som må yte langt ut over vanlig arbeidstid for at hver enkelt kommune skal kunne være så godt som mulig i stand til å bekjempe pandemien. Utfordringene for de fleste kommuner i Norge er at mange ansatte gjør mange oppgaver. De er som Tordenskjolds soldater og brukes til mange oppgaver fra å sitte foran pc´n på hjemmekontoret til praktiske oppgaver ute.
Ved smittespredning og utbrudd gjør de kommunale teststasjonene og smittesporerne en kjempejobb sammen med mange andre kommunalt ansatte som jobber nær maksimal innsats. Dette har de snart gjort i ett år. De er motiverte med et imponerende pågangsmot og vilje til å tilpasse seg. Når det roer seg litt må de allikevel gjøre sin vanlige kommunale jobb med samme arbeidspress som før pandemien. Imidlertid fortsetter ekstraarbeidet med byråkratisk rapportering, møter, pressekonferanser og ekstraundersøkelser som de samme kommunearbeidere må bidra til.
Jeg har et sterkt inntrykk av at sentralt forvaltning ikke har klart å ta inn over seg denne virkeligheten.
Nylig gikk min kollega kommuneoverlege Kai Brynjar Hagen i Bodø ut med kraftig kritikk av den voldsomme produksjonen og utsendelsen av informasjon fra statlig forvaltning til oss ute i kommunene. En virkelighet det er enkelt for meg både å dokumentere og være enig i. Vi får i dag en strøm av epost fra sentrale myndigheter gjennom hele døgnet hele uka. Det er ingen vurdering av hva som er viktig å sende ut på kveld eller helg. Utsendelsene inneholder oppdatering av dokumenter som endres hele tida. Dvs det er ingen vurdering av om endringene burde samles opp eller om det er viktig for smittearbeidet å gjennomføre dem med en gang døgnet rundt eller kan vente til vanlig arbeidsdag. Dokumentene vi må lese oss gjennom finnes spredt på flere nettsteder og er slett ikke alle oppdatert på likt med like forhold. Selv helsedirektoratets egen opplæring av smittesporere klarte ikke å være oppdatert med siste endringer lagt ut på Folkehelseinstituttets nettsider. Som kommuneoverlege Hagen i Bodø beskriver har vi ikke fysisk mulighet til å finne tid til å lese gjennom alle dokumentene samtidig med å gjennomføre alle de andre arbeidsoppgavene vi må utføre.
Statlig forvaltning krever også hyppige rapporter fra oss i kommunene. Rapportene er todelt: regelmessige hver uke og nye som må lages med korte svarfrister. De sendes ofte ut på kveld eller helg. Jeg har selvfølgelig forståelse for at man ønsker regionale og nasjonale oversikter, men detaljeringen, hyppigheten og tidspunktene for innhentingen av rapporten viser lite respekt for overarbeidede kommunalt ansatte. Rapporteringen gir en følelse av mangel på tillit til oss i kommunene. En mistillit og behov for å kontrollere om vi gjør arbeidet vårt godt nok overfor våre innbyggere.
Pressekonferanser er blitt en ytterligere arbeidsbelastning for kommuneoverlegens arbeid. Kommuneoverlegen i Molde skrev et innlegg på Nrk Ytring med støtte fra 58 av oss andre kommuneoverleger landet rundt:
«Sentrale helsemyndigheter har under pandemien informert kommunene på en måte som har gjort lokalt smittevern- og beredskapsarbeid vanskeligere. Endringer og tiltak fra nasjonalt hold har vært kommunisert via pressekonferanser.»
Vi kommuneoverleger et ett godt eksempel på presset fra det statlige byråkratiet. I alle Norges kommuner jobber vi nå langt ut over avtalt arbeidstid og nesten alltid også på kveld, helger og helligdager. Som veldig mange andre kommunearbeidere går vi rett fra vakt på ny arbeidsdag. For nesten alle kommunearbeidere preges hverdagen av to hovedoppgaver; å opprettholde tjenestene overfor innbyggerne og å bekjempe virusspredning. Det er krevende å opprettholde normale tjenester samtidig med å arbeide med alle sider av koronapandemien. Sånn jeg opplever det har vi for tiden fire hovedoppgaver:
- Bekjempe koronaviruset
- Fortsatt tilby alle våre kommunale tjenester
- Holde oss oppdatert på all dokumentasjon; lovverk, anbefalinger, rutiner og fortolkninger
- Rapporteringer til sentrale myndigheter
Det er de samme ansatte som gjør alle oppgavene. Det er kort og godt for mye å kunne klare over lengre tid. Vi jobber kontinuerlig med å tilpasse våre tjenester og hvordan vi løser oppgavene. De to siste punktene over kan ikke vi effektivisere på annen måte enn hvordan vi løser oppgavene og hvem vi delegerer dem til. Igjen må Tordenskjolds soldater tilpasse seg.
Jeg kunne ønske at pandemiarbeidet var mer tillitsbasert sett fra sentrale myndigheter. Jeg opplever at det er alt for mye manuelt rapporteringsarbeid, for raske endringer til ubekvemme tider og for mange dokumenter å oppdatere seg på. Jeg ønsker meg at:
- dokumenter ble samlet på ETT nettsted hvor vi kan bestille automatisk oppdatering ved at det blir sendt en epost. Slik de fleste statlige nettsidene allerede har i dag. Dette må være bare nødvendig informasjon kommunene trenger for å følge opp pandemiarbeidet.
- Det er mange forskjellige faglige sider i informasjonen i pandemiarbeidet. Sentrale myndigheter bør sette seg inn i de kommunale tjenester og legge utsendt informasjon til rette slik at de fordeles ut fra innhold til rette kommunale instanser. Folkehelseinstituttets «håndbok for kommuneleger» er et godt eksempel.
- Utsendelse av nyhetsbrev fra beredskapsinstanser i forvaltningen bør kunne settes til planlagte tidspunkt i vanlig arbeidstid hvis det ikke er akutt utvikling, som den vi nå ser i Nordre Follo.
- HVIS det er nødvendig å sende ut varsler eller info utenfor vanlig arbeidstid må det gjøres en vurdering hvor viktig tidspunktet er og om det er kritisk nødvendig for befolkningen.
- Tidsfrister på mandag formiddag fører alltid til helgearbeid for kommunale ansatte. Rapporter, svar på spørreundersøkelser eller oppdateringer får komme seinere i uka! Der hvor data og informasjon allerede finnes i statlige databaser må ressursene på å rapportere på dem brukes hos statsforvalteren sjøl ikke belaste kommunene.
- Pressekonferanser må vurderes på samme måte med respekt for at kommunalt ansatte straks får mye å gjøre etterpå. Er tidspunktet kritisk nødvendig for innbyggerne?
- Innholdet i pressekonferansene må sendes direkte ut til kommunale kontaktpunkter før innholdet slippes til publikum. Når det gjelder smittsomme sykdommer som koronaviruset mener jeg det er naturlig at det går en epost direkte til kommuneoverlegen i hver kommune.
- Det må være et sentralt oppdatert register som sikrer at statlig forvaltning (og andre) alltid vet hvem som er kommuneoverlege og skal ha informasjonen. (Det jobbes med dette, men det er ikke på plass?)
Jeg vet at det jobbes med dette etter utspillet fra kommuneoverlege Cato Innedal i Molde (Se linken over). Helsedirektoratet har gjort et forsøk på å gi en oversikt som er sent ut i brev til alle kommuner. Dessverre viser brevet godt hvor spredt informasjonen er og hvor mange nettsider og dokumenter vi kommunearbeidere hele tiden må være oppdatert på. Det er mangel på samkjøring i informasjonsflyten! Joker Nord fortsetter med departementet i spissen vist med en typisk pressekonferanse tidligere denne uka om regler for skjenking. Det førte til masse henvendelser til kommunene med spørsmål om fortolkninger og om hva som egentlig er gjeldende. Det er opprettet en arbeidsgruppe som skal kunne jobbe med dette. Det gir et lite håp om forbedring.
En av fordelene ved å ha vært med lenge i samfunnsmedisin er at man får erfaring. Noen ganger er ikke det en positiv erfaring. Jeg skrev om det samme i bloggen under svineinfluensaen i 2009 men man kan kanskje ikke vente at erfaringen fra snart 12 år siden skulle kunne bedre dagens rapporterings- og dokumentasjonsflom?
Kommunelegens Blogg 