Jeg sitter foran dataskjermen og merke at jeg svetter litt. Foran meg forteller folk fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet om at vi kan forvente at vi får de første koronavaksinene like etter årsskiftet. De beskriver krav og rutiner kommunene må planlegge for når vi skal motta vaksinene. Det er mange detaljer som skal på plass for å få gjennomført vaksinasjonen. Møtet har fokus på oss kommuneoverlegene og det er klart at vi sitter med et faglig ansvar i kommunene våre, men det er ikke vi som sitter med ansvaret for gjennomføringen aleine. Fra skjermen anbefaler de at det opprettes en koordinator i hver kommune som skal jobbe sammen med kommuneoverlegen. Tankene raser i hodet og jeg tenker i mitt stille sinn at vi er alle nedsylta i arbeid for tida så både koordinator og jeg trenger ei arbeidsgruppe for å få gjennomført dette. Ansvaret for denne gjennomføringen ligger hos kommuneledelsen og kriseledelsen.
Jeg har allerede hentet opp massevaksinasjonsplanen jeg oppdaterte for halvannet år siden i de tre Numedalskommunene. Den passer jo ikke helt på dagens situasjon, men greit å bygge videre på. Jeg tenker at den kan bli overbygningen til alle detaljene som må på plass. Svetten jeg merket under webinaret kommer tilbake når jeg tenker på alle de praktiske detaljene som må på plass; Informasjon til innbyggere, oppsett av invitasjon til vaksinasjon, mottak av vaksiner som kun er holdbare i fem dager, lokaler, vakter, vaksinatører, fastlegeoppgaver, registrering og alle avklaringene om hvem som skal gjøre hva.
Heldigvis har jeg allerede hatt møte med folk i hver kommune som kjapt tok tak i utfordringen. Jeg har regnet på hvor mange vaksiner vi kan regne med å få i første runde siden vi har fått høre at Norge får 2,5 millioner doser. Det skal gis to doser med 3 ukers mellomrom så det er vel ikke så gærn´t å regne hver kommunes prosentandel av Norges befolkning. Litt over 600 doser til f.eks. Flesberg skal settes i løpet av fem dager til risikogruppene. Dvs de sykeste og eldste først. Da blir det ikke så mye til andre i første omgang. Jeg merker at skuldrene senker seg litt etter møte med koordinatorene i hver kommune. Dette fikser vi når de rette folka blir engasjert.
Pandemien er en sykdom, attpå til en smittsom sykdom. Smittevernloven legger ansvar og oppgaver til oss kommuneoverleger det er blitt veldig tydelig innad i kommunen, i mediene og overfor publikum. Vi har en kompetanse som er helt nødvendig i kommunene under en pandemi. Det er derimot mange oppgaver som ikke er direkte lagt til kommunelegefunksjonen men som mange tar for gitt at det er vi som skal utføre. Jeg er opptatt av at de som gjør oppgaver innen de kommunale tjenestene også må gjøre dem under pandemien. Det kan være tolkning av juridiske forhold i lov og forskriftene, praktiske forhold som opphold på karantenehotell eller arbeidsgivers plikter i forbindelse med arbeidstakere som må i innreisekarantene og mye annet. Sjøl om kommuneoverlegen har et ansvar for å sikre at kommunen kan gjennomføre den testing, smittesporing eller vaksinasjonen som skal gjennomføres må alle andre tjenester også slippe det de har i hendene å bidra til å få gjennomført oppgavene. Vi har omdirigert alle ansatte i Samfunnshelse til oppgaver med koronapandemien. Jeg er veldig stolt over hvordan vi har løst oppgavene og den felles innsatsen vi har klart å få til. Allikvel beveger vi oss helt på kanten av hva vi har kapasitet til. Oppbyggingen av systemet for vaksinasjonen kommer på toppen av daglig smittesporing som krever fokus langt ut over vanlig arbeidsdag. Vi er helt avhengig av at andre gjør mesteparten av det praktiske arbeidet både i planleggingen og gjennomføringen av vaksinasjonen.
Med rynket panne og et litt undertrykket «sukk» hørte jeg fra pressekonferansen hvor kravene til karantenehotell ble endret. Karantenehotellene var ikke noe vi kommuneoverlegene hadde noe med. Det var statens jobb. Jeg synes det var strengt og gjorde det vanskelig for enkelte men var altså ikke vårt jobb. Nå kan de som skal i innreise gjennomføre karantenen i den kommunen de vil. Vi kommer helt sikkert til å få mange spørsmål om boliger kan godkjennes som opphold for folk som kommer til landet og må i innreisekarantene. En ny oppgave på toppen av alle de andre.
Covid19forskriften gir ikke kommunene, eller kommuneoverlegen, mulighet til å gi dispensasjoner eller gjøre vedtak i strid med bestemmelsene i forskriften. Jeg er smittevernlege og ikke jurist derfor er det ofte vanskelig å forholde seg til spørsmål om tolkninger av forskriftsteksten. Vi har fått nærmere 500 henvendelser med spørsmål om tolkninger av forskriften, anbefalingene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Inger og Kjersti hos oss gjør en kjempejobb med å svare så fort de kan på toppen av arbeidet med opplæringa av smittesporere og administrere det interkommunale smittesporingsteamet. Der hvor det er smittefaglige spørsmål de ikke kan avgjøre sjøl avklarer de med en av oss kommuneoverlegene. Det kan dessverre ta litt tid.
Denne uka var Ellen i gang som kommuneoverlege nr fire i en midlertidig stilling til vi får ansatt en ny fast. Det merket vi allerede fordelen av da hun tok fredagsvakta med smittesporing! Det er mye nytt å sette seg inn i for henne, men hun bare kastet seg ut i det. Så godt med kolleger som bare går på med krum nakke!
Det har vært en kort periode med litt færre smittede noe vi bare så på som et pusterom. Vi ser for oss at det blir travelt framover til vaksinene får effekt på smittespredningen. Da er det godt å ha ekstra hjelp framover.
På Teammøte denne fredagen var det to hovedfokus; Planlegging av massevaksinasjon og å gå gjennom søkerlista til kommuneoverlegestillingen. Det var gode søkere med høy kompetanse! I løpet av møtet var det kommet 41 nye eposter i innboksen min. Jeg må krype til korset og legge et automatisk svar på innboksen min om at jeg ikke klarer å svare på alle henvendelsene på toppen av alt det andre arbeidet med «Koronaen». Min ambisjon om å svare på alt som kommer i innboksen ser ut til å stå for fall…
Kommunelegens Blogg 