Rundebordskonferanse i Helsedirektoratet

Rundt det runde bord i Helsedirektoratet

Vår miljørettet helsevernrådgiver, Marianne, og jeg har vært på rundebordskonferanse i Helsedirektoratet. Vi møttes faktisk i et konferanserom med rundt bord!

Jeg har jo nylig skrevet om at kommuneleger må ut i verden! Dette var en slik invitasjon. Når Anders Smith i Helsedirektoratet spør om vi kan møte fra kommunen sammen med mange andre fra forskjellige tjenester for å diskutere 2. linje- (og 3. linje-) tjeneste for miljørettet helsevern i kommunene mener jeg det er viktig å være velvillig.

Sjøl om jeg føler meg ganske som en spurv i tranedans med seniorer og sjefer fra universitet, institutter og spesialavdelinger på sjukehus så synes jeg det er flott å få legge fram hvordan vi har det i våre kommuner og hvilke behov vi har!

På forhånd hadde jeg spurt en del kolleger i andre kommuner og for innspill både fra kommuneleger og ansatte i miljørettet helsevernavdelinger.

Meldinger til «ridderne av det runde bord» var tydelig: Vi trenger først og fremst fagfolk ute i kommunene! Samtidig mangler vi oversikter over hvem vi kan få hjelp av, hva de kan tilby og hvordan vi får tak i dem. Vi er opptatt av at vedtakene vi gjør i vår kommune kan sammenlignes med andre kommuners og være på omtrent samme nivå. Dvs at vi trenger tilsyn med vårt tilsyn og at dette blir sette opp mot hvordan det gjøres i andre fylker og kommuner.

Atter en gang opplevde jeg at det var skikkelig lærerikt å høre hvilke instanser som finnes, hva de gjør og hvilke utfordringer de har. Det er grunn god nok til å delta på slike arrangement.
Og
det er viktig at vi som representerer kommunene og fagfolkene nærmest innbyggerne blir hørt. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Helsedirektoratet er helt avhengig av nær kontakt med oss ute i kommunene for å utforme sitt eget arbeid og tiltak.

Forstår du hva folkehelsearbeid og miljørettet helsevern er?

Det er to arbeidsområder for kommunelegen jeg synes er vanskelige: Det er Folkehelsearbeid og miljørettet helsevern. De er først og fremst vanskelige å forstå. Hva er folkehelse? og hva er folkehelsearbeid? Hva er innholdet i miljørettet helsevern? Eller hva er ikke miljørettet helsevern? Problemet er jo at begge begrepene er så vidtfavnende at vi nesten kan putte hvasomhelst inn i dem.

Folkehelsearbeid:Jeg mener vi skal være forsiktige med å kalle alt som fremmer folkehelsa for folkehelsearbeid. Jeg er opptatt av at vi skal være litt mer ydmyke overfor de aktiviteter som har sine egne verdier med følelser og opplevelser. Å vinne en fotballkamp er fantastisk morsomt etter lange slitsomme treningstimer. Det samme er å fremføre et teaterstykke etter mange timers øvelser. Det er en  positiv bivirkning at folk får bedre helse av spille i korps eller går på elgjakt. Hvis helsegevinsten skal være målet ved alle de aktivitetene vi har i kommunen vår ville vi miste mange aktiviteter. Det er gleden ved å mestre et instrument sammen med andre og kunne spille flott musikk som er hovedattraksjonen ved å spille i korps. Det er triumfen over å ha svømt fortere en de andre som er motivasjonen for alle treningstimene i svømmehallen.  Fra helseminister ned til det enkelte helsepersonell blir det fokusert på hvor viktig det er for helsa at vi er mer aktive og flinke til å spise sunt, ikke røyke eller drikke. Klart det er viktig, men jeg mener det er langt viktigere for folks framtidige helse at vi bruker mer penger på å gi folk glede, triumf og opplevelser de slett ikke forbinder med helsefremming men med opplevelser, følelser, mestring, samhold og å gjøre noe sammen med andre.

Vi arbeider med å lage en folkehelseplan i våre kommuner. Jeg opplever at det er en stor utfordring å få administrasjon, politikere og folk flest til å ikke være så opptatt av hva som er folkehelsearbeid, men innse at lite av det arbeidet som fremmer folks helse har med helsetjenester å gjøre. Den andre store utfordringen er å bidra til at vi kan fokusere den innsatsen vi vil gjøre for å øke forebyggende helsearbeid og helsefremmende arbeid. Siden folkehelsearbeid er så omfattende er det nesten lammende at vi ikke kan favne alle områder. Vi må prioritere og ta fatt i noen begrensede tiltak hvor vi kan se effekten på kortere sikt samtidig med at vi tør velge ut noen tiltak hvor vi kanskje ikke vil kunne registrere bedringen fordi effekten først vil komme om 10 – 30 år. Jeg skal prøve i vårt arbeid. Jeg er neimen ikke sikker på hvor jeg skal starte og hvor vi vil ende. Jeg er sikker på at vi må legge opp til en prosess som skal avklare det.

Miljørettet helsevern: En innbygger klager på at det lukter vondt i deres leilighet og at det kommer fra naboens leilighet. Det plager dem mye og de er sikre på at det kommer fra naboen. Er dette en sak for oss som jobber med miljørettet helsevern? Ja, mener jeg og reiser ut sammen med vår rådgiver i miljørettet helsevern. Hva så? Hva kan vi gjøre med slike forhold i private hjem. Som oftest er det nok at vi møter opp og snakker med folkene. Jeg er som oftest forsiktig når jeg går inn i slike klager. Jeg vil unngå å komme midt inn i en nabokrangel. Jeg gjør det veldig tydelig hva som er rammen for oss i miljørettet helsevern og at vi skal ha tydelige bevis på at en nabo kan påføre en annen helseplager. Denne gangen avklarte vi situasjonen uten å påvise noen som jeg mener kan være helseskadelig for naboen.

Lensmannen ringte med en bekymring for en person de hadde brakt inn. Forkommen person med dårlig helse og det var helt forferdelig hjemme hos personen, mente han. Er det miljørettet helsevern? Hvis personen ikke ønsker vår hjelp og det ikke går ut over andre/naboer gjør jeg som oftest ikke noe med hjemmel i Folkehelseloven, men denne gangen tok jeg imot bekymringen i forhold til personens helse. Jeg kontakter fastlegen for å be om at hun gjør en vurdering av helsetilstanden samtidig kontaktet jeg vårt tjenestekontor for å høre om hjemmesykepleien kan besøke han hjemme og høre om han vil ta imot en vurdering om hjelp hjemme. Dette er ikke miljørettet helsevern, mener jeg, men å vurdere om en innbygger kan ta vare på seg sjøl og undersøke om han trenger hjelp hjemme. Jeg mener vi ikke har lov til å unnlate å sjekke ut dette. Ofte opplever jeg at vedkommende ikke vil ha hjelp eller tiltak fra oss i kommunen. Da kan vi gjøre svært lite. Et unntak er hvis personen er psykisk syk eller ikke kan ta vare på seg sjøl pga sykdom. (Mangler samtykkekompetanse) Da får vi en vanskelig vurdering om vi må bruke tvang…

I det siste har vi fått klager på tuting fra de nye Flirt togene som tuter mye sterkere enn de gamle togene. Vi har klager på hestehold i boligstrøk, vurdering av bakterieinnhold i svømmebasseng, stråling fra høyspent jordkabel og spørsmål om vi har installasjoner som kan spre legionellabakterie. Det er et stort faglig spenn innen dette fagmiløet. Sjøl om vi har en kjempeflink rådgiver innen miljørettet helsevern er det ikke mulig å ha topp fagkunnskap innen hele dette området. Jeg savner virkelig en annen linjetjeneste innen miljørettet helsevern som kan hjelpe oss med avklaringer.

En tankevekker for meg er når vi går gjennom skoler og barnehager for å godkjenne dem etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. jeg er ganske stolt av det arbeidet vårt kontor klarer å gjennomføre med små ressurser takket være vår egen rådgiver. Det er imidlertid ikke lett å være konsekvent i slike saker hvor vi er ansatt av den samme administrasjonen vi pålegger utbedre forhold. Det er skoler og barnehager vi ikke godkjenner som blir drevet uten godkjenning i mange år. Det er ofte store kostnader ved å rette de forholdene vi påpeker. Tanken om bukken og havresekken er snublende nær. Jeg mener vi er ganske så nøkterne når vi gjør våre faglige vurderinger. De er uavhengig av om det er en privat skole eller kommunal skole vi vurderer. Den store forskjellen ligger i om vi følger opp med sanksjoner eller ikke. Vi kan faktisk ilegge dagbøter hvis tiltak ikke gjennomføres for å rette det vi mener kan være negativt for helsa til barna i skolene eller barnehagen. I våre kommuner har vi fått til et godt, spennende og nytenkende samarbeid med de som driver skolene og barnehagene. Vi føler at vi bidrar i godt monn til utbedringer. Allikevel har vi skoler som har gått  mange år uten godkjenning og jeg veit at det er mye verre enn hos oss i andre kommuner. Økonomien til å utbedre dårlige skoler blir ikke bedre av å flytte tilsynet etter Folkehelseloven til en statlig myndighet, men det ville blitt mye tydligere…

Allikevel, kanskje akkurat derfor, synes jeg dette er de aller mest spennende arbeidsområdene en kommunelege kan ha.

Miljørettet helsevern

En av oppgavene som kommunen må ha en kommuneoverlege til er medisinskfaglig rådgivning innen miljørettet helsevern. Det kan løses på mange måter, ved å ha egne kommuneleger som jobber med det, egne rådgivere, interkommunalt samarbeid eller interkommunale selskap. I Eikerkommunene har vi løst det ved at vi har en 100% stilling for en rådgiver i samarbeid med en av kommunelegene (Dvs vi kan begge to overlappe)

Dette er en oppgave kommunen må dekke. Det står i den nye Folkehelselovens kapittel 3. Se den her.

Jeg liker dette arbeidet. Det er lovregulert og sier rett ut at vi kan bry oss med alt som kan virke inn på innbyggernes helse. Den gjør det helt nødvendig å samarbeid med mange andre instanser fra teknisk, skole og barnehage, pleie og omsorg, vann og avløp og Mattilsynet for å nevne noen. I våre kommuner har vi skriftlig avtale med Mattilsynet om å utveksle informasjon når det gjelder smittsomme sykdommer (som du kan jeg skrev om tidligere) og miljørettet helsevern. Det er et nyttig samarbeid som gir en videre faglig horisont i forhold til å se på næringsmidler og dyrehold opp mot vårt menneskehelsesyn.

§ 9 i Folkehelseloven sier: «Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhvert tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen»  Smak litt på den..! Du kan bli frustrert over alt arbeidet det kan medføre…hvilket ansvar! eller du kan glede deg over å jobbe med noen av de områdene du synes er aller mest spennende. Forholdene for barna i barnehagen? Støyen fra en ukjent lydkilde et sted i nærheten av boligområdet, planlegging av nye skoler eller boligfelt… velg og vrak! Du vil ikke kunne rekke over alt så her må det prioriteres!

Helsediplomati er et begrep som ble introdusert av Anders Smith da han var kommuneoverlege i Bærum (tror jeg..) Det består kort og godt i at det beste er å prøve å få partene til å snakke sammen eller forurensende part til å se problemet sjøl og få folk til å ordne opp sjøl… Det er et veldig godt prinsipp…! Jeg har jobbet masse med å bidra til at folk skal se en mulig helsefare fra andre standpunkt enn sitt eget og det virker! Folk flest kan løse de fleste problemer når man kan snakke sammen… men noen ganger må vi altså sette foten ned å uttale hva vi mener er rett og galt… alltid på bakgrunn av en medisinsk faglig vurdering. Det er jo det vi er flinke til. Jeg har aldri blitt lei meg over at noen klager på en avgjørelse jeg har stått for… det er egentlig veldig riktig at folk får prøvd vår vurdering av noen andre. Kanskje tar vi feil, kanskje kan vi lære litt mer også… som oftest har jeg sjekket grundig på forhånd hva kolleger eller spesialister sier om situasjonen… Som alltid er det lurt å diskutere slike saker med andre fagtjenester i kommunen. Ofte kan de ha bedre kunnskap enn det jeg har!

Noe av de vanskeligste saken jeg har jobbet med er når det er enkeltpersoner som reagerer på «noe» i miljøet som gir dem helseplager, men ikke det store flertallet som oppholder seg i samme miljø. Lavfrekvent stråling/elektromagnetisk stråling som kommer fra mobiltelefoner, trådløse nett osv er et slikt område. Det finne forskning som sier det kan være skadelig, men oppsummeringer av forskning sier det ikke er farlig. Hva da med de som faktisk blir syke av det? Legen i meg synes det er like naturlig at noen får en sjelden arvelig sykdom som at noen blir syke av stråling fra mobiltelefoner. Det betyr ikke at vi kan gjøre store dyre endringer i samfunnet, men vi kan tilpasse rundt de det gjelder. jobben vår blir å sjekke ut vitenskapsbasert kunnskap om emnet og bidra til tilpasninger rundt de som er rammet av en slik sykdom… så er det jo slett ikke alltid vi når fram hverken med virksomme tiltak eller med vår faglige argumentasjon. Medisinskfaglige vurderinger er bare et område som må vurderes i kompliserte situasjoner og blir ikke alltid avgjørende… Det er politikerne i kommunestyret som i siste enda står ansvarlig.

Det er gitt ut både forskrifter hjemlet i denne loven (eller ihvertfall tidligere Kommunehelsetjenesteloven) og veildere. Dette blir pensum for alle som jobber med dette området. Det er mye tekst og et stort fagområde.

Jeg liker å tenke på arbeidet med miljørettet helsevern sånn:

• Avklare hva som er problemet
• skygge utenom nabokrangler
• Møte og høre partene i saken
• få partene til å løse problemet sjøl
• Sjekke fagkunnskapen om problemet
• Diskutere løsningsmuligheter med kolleger og evt spesialister
• Lage en skriftlig sak med tydelig vedtak
• Være flink til å følge Forvaltningslov og andre lover som gjelder for saksbehandling og vedtak
• Følge opp vedtaket og sørge for at det blir utført
• evt bruke sanksjoner (Det er mye regelverk rundt det å gjennomføre sanksjoner!)

Egentlig bruker jeg denne framgangsmåten på mange andre områder også…

Og så har jeg ikke snakket om å delta i planarbeidet i kommunen, noe jeg synes er et veldig spennende område for miljørettet helsevern. Det er gøy å være med å prege kommunens planer med helsevurderinger!

…og til sist. Det er skrevet en god del bøker om dette emnet og det står mye om problemstillingene i Helsebibliotekets sider om samfunnsmedisin og folkehelse. Folkehelseinstituttet har masse kompetanse innen dette området. Kikk litt på deres sider om miljø og helse..

Når du har skjønt at du som kommuneoverlege har fått delegert ansvar etter kapittel 3 i Folkehelseloven (husk at det må behandles av kommunestyret om du skal få slik delegasjon) så kan du bruke litt tid på å avklare hva du ikke skal jobbe med innen dette feltet. F.eks. at det skal dreie seg om mulig innvirkning på helsen til mennesker. Langt i fra alle forhold i miljøet vårt trenger gjøre det…

Jeg har også skrevet en annen artikkel om  miljørettet helsevern som du kan se her.