Samfunnsmedisinsk topptur

Veiledningsgruppe i samfunnsmedisin på Ål med utfordringer fra musepest til sprengningsulykke.

Det er rart med faginteresser. På vei opp gjennom Numedal over Dagalifjell og ned til Ål gikk praten om hvor mye død lemen som lå på veien. Det er lemenår og hissig lemen overalt. Det er jo bra for småviltjakta når rovdyra får nok lemen som mat og ikke spiser rypekullene. Skaper det noen samfunnsproblemer? På Hallingdal sjukestugu fikk vi høre om turister med musepest og hvilke medisinskfaglige utfordringer det kunne gi. Derfra

Veiledningsgruppa i samfunsmedisin på Prestholt
Veiledningsgruppa i samfunsmedisin på Prestholt

var det kort vei til å diskutere hvordan beredskapen ble utfordret etter sprengningsulykka på Geilo.

Jeg er legespesialist i samfunnsmedisin. Grunnen til at jeg var på Ål er at jeg har tatt på meg et verv som veileder for ei gruppe leger som ønsker spesialisere seg innen dette fagområde i medisinen. Et av legefagets mest omfattende fagområder og selvfølgelig mener jeg det er det mest interessante!

Til høyre ser du gruppa som, sett fra venstre består av:  Geir Strømmen, kommuneoverlege i Hol, Bjørnar Nyen, kommuneoverlege i Porsgrunn, Søren Nissen, kommuneoverlege på Tjøme, Mie Jørgensen, Kommuneoverlege på Notodden, Ragnhild Ørstadvik forsker på Folkehelseinstituttet og Ole Bjørn Herland som er medveileder. To av gruppa hadde forfall.

Veiledningen er grovt sett todelt:

  1. Gjennomgang av faglige områder innen samfunnsmedisinen og
  2. Hvordan vi som personer fyller jobben, utfører oppgavene og veiledning på hvordan oppgavene kan løses.

Som du ser er det ikke bare ferske samfunnsmedisinere så veiledningen består i stor grad av synspunkter og veiledning mellom medlemmene. Her er det mye kunnskap! Som veileder lærer jeg like mye som medlemmene. Jeg har også fått opplæring gjennom Legeforeningen på forskjellig metodikk vi bruker på møtene. Spennende!

Dette møtet startet på Hallingdal sjukestugu med en gjennomgang fra prosjektleder Ellen Wibe i regionsrådet som fortalte om hvordan de hadde organisert mange samhandlingsprosjekt i Hallingdal. Sammen med kommuneoverlegen i Ål, Øystein Lappegard fortalte de om hvordan sjukestugu er organisert, hvordan den fungerer og hvordan den har utviklet seg over 30 år. Lappegard er også forsker og vi fikk høre om forskningsreslutat som viste hvor viktig pasienttilfredshet og pasientenes vurdering av kvalitet er for driften av Kommunale Akutte Døgnplasser (KAD) og sjukestugu. Legene på sjukestugu er allmennleger og Rune Rindal er en av de mest erfarne. Han fortalte om en spennende klinisk hverdag. Bla. dukket muspesten opp igjen!

Trappene opp til Hallingskarvet er bratte og lange!
Trappene opp til Hallingskarvet er bratte og lange!

Det ble en lang dag som ble avsluttet av et forrykende godt foredrag med bilder og film av Petter Braaten som er oppsynsmann på Hallingskarvet nasjonalpark. Han fortalte om hvordan naturen oppover til Halllingskarvet ble ødelagt av turgåere og hvordan de hadde fått nepalesiske sherpaer til å bygge opp stien og trapper oppover til toppen av platået. Vi skulle gå stien dagen etter.

Lørdagen ble startet med biltur inn til Prestholt og vandring på Prestholtrunden. Fantastisk natur, folkehelse i hvert skritt sjøl om det svei i lårmuskulaturen oppover. Et fantastisk tiltak som har gjort at antall mennesker som går turen har 5 doblet siste åra. Det er ikke mange kommuner som kan skilte med så spektakulært folkehelsetiltak, men mange kan legge til rette for å få folk ut i naturen på samme måten.

Vel nede på Bardøla hotell og lunsj gikk vi over til veiledningdelen av dagen. Først gjennomgang av hva hver enkelt har igjen av dokumentasjon for å kunne søke om spesialiteten. Pliktløp.

Deretter faglige utfordringer! Siden det er flest kommuneoverleger i gruppa blir det lett utfordringer fra kommunene som blir diskutert. Denne gangen med fokus på legevaktsorganisering, legionellasmitte og ikke minst en

Veiledningsgruppa nådde toppen både på Hallingskarven og i veiledningen
Veiledningsgruppa nådde toppen både på Hallingskarven og i veiledningen

gjennomgang av hvordan kommunen håndterte situasjonen etter sprengningsulykken på Geilo som delte Hol kommune i to noen dager. Forferdelig tragisk, men med mange samfunnsmedisinske interessante problemstillinger. Beredskap, samarbeid, krisehåndtering, evakuering og organisering av helsetjenester når man må kjøre en omvei på 20 mil for å komme rundt ulykkesstedet.

Det er en skikkelig opptur å være med på veiledningsmøtene og oppleve diskusjonene, engasjementet, humøret og faglige vurderinger og utfordringer. Jeg gleder meg alt til neste møte med nye utfordringer.

Husmaling og kommunelegeberedskap

Kommuneleger tar ikke ferie eller fri. De sover aldri og er tilgjengelige alltid. Nærmere supemann eller superkvinne kommer du ikke, ser det ut til. Vi tar telefoner i fritida og spretter opp av senga når nødetater, inkludert rådmann og ordfører, ringer.

Jeg har levd i den virkeligheten hele min karriere som kommunelege. Det er blitt en livsstil. En måte å leve på som krever en særs tilpasningsdyktig og tålmodig familie!

Sjøl om vi er to kommuneoverleger som dekker kommunelegefunksjonen for våre to kommuner klarer vi slett ikke være tilstede på jobb hele tida. Noen ganger har vi fri samtidig. Vi passer allikevel på at en av oss alltid er tilgjengelig. Vi ønsker sterkt å være tilgjengelige i beredskapssammenhenger og selvfølgelig var vi aktive da Helsedirektoratet sendte ut terrorvarsel på bakgrunn av PSTs vurdering av terrortrusselen tidligere i sommer. Når Helsedirektoratet, med Folkehelsetilsynet, ønsket en plan for hvordan vi skulle følge opp drivere av grisefarmer hvor det ble påvist MRSA bakterier svingte kollega Pål seg rundt og laget planen. Vi var klar til å håndtere det midt i ferien vår. Vi følger opp overfor legevakt, men også bekymrede innbyggere som opplever akutte situasjoner som kan være en helseplage. For dem sjøl, naboer eller familie. Når vi ikke er på jobb må vi improvisere og løse problemene som oppstår så godt vi kan via telefon, sms, epost og, ikke minst, hjemmekontorløsning for datasystemene våre.

Kort og godt vil jeg som kommuneoverlege vite hva som skjer av større hendelser i «min» kommune uansett når det skjer. Sjøl om det ikke er kollega Pål og jeg som utfører tiltak mener jeg det er viktig at vi er informert, får oversikt, og kan vurdere medisinske og faglige sider av hendelsene.

Mens jeg skriver dette ringer Bente fra hjemmetjenestene og forteller at de har problemer med trygghetsalarmene ute hos brukere i deler av Nedre Eiker. Jeg er selvfølgelig mest opptatt av brukere som må få nødvendig medisinsk oppfølging og sjekker det ut med henne. De har allerede gjort en stor jobb med å følge opp og kontakte de pasientene de mener trengere deres oppfølging. Telenor jobber på spreng for å løse problemet. Godt at vi har samvittighetsfulle og hardtarbeidende ansatte som gjør jobben! Godt at jeg blir orientert og kan bli informert hvordan det går. Jeg kan gå tilbake til familiefrokosten i ferieværet.

I alle de åra jeg har hatt en slik jobbsituasjon har det ikke vært noen stor belastning. Når jeg blir kontaktet utenfor arbeidstida føler jeg at det er viktig at jeg blir involvert. Mange henvendelser kunne nok ventet, men sånn blir det når man skal være tilgjengelig.

Kommunelegefunksjonen må dekkes 24/7 for en rekke hendelser som; akutt psykiatri, smittevern, helseberedskap og psykososiale kriser. Det er ikke det samme som at kommuneoverlegen i hver kommune må dekke disse funksjonen hele tida sjøl. Noen store kommuner har laget en egen vaktturnus, enkelte kommuner har et samarbeid om å dekke funksjonen, men de aller fleste kommunene har ikke slike ordninger enda. Vår fagforening jobber for å få til vaktordninger i kommunen eller sammen med andre kommuner.

I sommer har vi to i Eikerbygdene også hjulpet med å dekke kommunelegefunksjonen i Kongsberg. Det har gått uproblematisk og er et godt eksempel på at nabokommuner må hjelpe hverandre.

Siste ferieuka bruker jeg til å male husveggen hjemme. Mobiltelefonen er pakket inn i plast i lomma og nødnettradioen står på skrivebordet inne. Det er litt spennnende øverst oppe i stigen. Det er ikke pga beredskapen, men høyden!

Kommunelegen er viktig i LRS og LRS er god opplæring for kommunelegen

En hel dag sammen med nødetatene i Lokal RedningsSentral, men vi blir sjelden brukt i virkelige situasjoner…

Jeg sitter i LRS som representant fra helsevesenet. LRS er et ressursteam for politimesteren hvor han kan får råd og anbefalinger i spesielle situasjoner. Det er fylkesmannen som utnevner representantene fra helse og jeg har sittet der i mange år men har aldri opplevd at vi er kalt inn til en virkelig hendelse. Det sitter folk fra brann, forsvar, sivilforsvar, kirken, Telenor, havnevesenet, frivillige organisasjoner (FORF), meg fra helse sammen med en fra AMK og flere fra politiet, selvfølgelig.  Det er virkelig et tverrfaglig forum med masse kompetanse!

Jeg mener det er spesielt viktig at det er en fra kommunehelsetjenesten der. Vi kjenner kommunene godt med ressurser og lokale forhold. Allikevel føler jeg meg svett ved å tenke på at jeg også representerer spesialisthelsetjenesten. Derfor tok jeg dette opp med fylkesmannen som utnevnte en vara for meg fra helseforetaket. Men helseforetaket er komplisert og sammensatt. Denne gangen tok jeg opp at vi bør få laget kontakter inn mot ledelsen i helseforetaket som kan ha fullmakter til å frigi de ressurser vi i LRS mener må til. Jeg håper vi får til noen slike møter.

På møtet kritiserte jeg politiet for at de har alt for høy terskel for å kalle inn oss ressurspersonene i LRS. Vi skal kunne hjelpe politiet i virkelig store og vanskelig situasjoner men kjenner nesten ikke til hvordan de jobber til daglig! Jeg mener den beste treningen er å kunne være til stede i aktuelle hendelser for å lære hvordan politiorganisasjonen fungerer under en aksjon. Jeg fikk positive tilbakemeldinger på dette og håper at det kan bli gjennomført i virkeligheten også.

Til høsten skal staben til politimesteren sammen med oss i LRS på et kurs i nettopp håndtering av katastrofesituasjoner. Det gleder jeg meg til. Både til å få økt kompetanse innen området, men også til å få prøvd i øvelse.

Og jammen skal det ikke være en realistisk øvelse i Hallingdal på forsommeren som jeg håper jeg kan være observatør på også.

Jeg mener dette er en viktig og god opplæring i beredskapsarbeid og utøvelse ved aksjoner. Politiet er kjempeprofesjonelle i slikt arbeid. Det er virkelig spennende og lærerikt å delta på disse møtene. Det er ikke mange i kommunen som får denne kompetansen og jeg mener også vi kommuneleger må bli flinkere til å vise fram at vi har denne kompetansen som for eksempel er viktig i kommunens kriseledelse.

Hvorfor ett nødnummer når det er samlokalisering som virker?

Øverst på politihuset i Drammen er sentralene for 110, 112 og 113 samlet. De kalles SAMLOK. Tre akuttsentraler med en vegg med dør mellom hver. Her har de bevart de tre sentralene samtidig som samlokaliseringen gjør at de bare kan åpne døra for å diskutere felles aksjoner, eller møtes på gangen rett utenfor sentralene. Leder av politiets operasjonssentral, Morten Qvist, informerte deltakerne i veiledningsgruppa i samfunnsmedisin som jeg er veileder for. Han la ikke skjul på at dette var en suksess og at de 3 årene de har vært samlokalisert har vist med all tydelighet fordelene med å være lokalisert på samme sted samtidig som de har beholdt hver sine særegenheter og forskjeller som er viktig for hver sentral… F.eks. taushetsplikten til helsepersonellet..

Vi fikk se hvordan det fungerte i praksis og opplevde mens vi var der en typisk situasjon hvor personellet på 113 fikk litt råd og hjelp fra brannfolkene på 110 i en hendelse… Imponerende!.. og det var inspirerende å høre de positive erfaringene

…bare et skår i gleden… at utviklingen av samarbeidet var stoppet opp fordi det er politisk bestemt at SAMLOK sentralene skal være pilot for ett nødnummer sentralen. Utfordringene med å utvikle en effektiv, sikker og god tjeneste hvor folk bare skal ringe ett nr for så å bli satt over til riktig nødetat er blitt så vanskelig at prosjektet slett ikke er kommet igang…

SAMLOK er foreløpig eneste samlokaliseringen av nødsentraler i Norge. Sjøl om dette prosjektet i flere år har vist til positive effekter er det ingen andre politidistrikter som har fulgt etter…. merkelig… Det bygges bla en helt ny 113 sentral i Vestfold uten at det søkes samlokalisering….??

Når inngangen til prosjektet om ett nødnummer viser seg å være så vanskelig og trøblete samtidig med at samlokaliseringen av de tre nødetatene er en suksess er det ganske vanskelig å se at det er samfunnsnyttig å gjennomføre prosjektet… Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke heller brukes mer krefter både politisk, økonomisk og praktisk på å samlokalisere nødeteatene i flere deler av landet.!?

Jeg er LRS lege (Lokal Rednings Sentral). Dvs medisinskfaglig rådgiver for politiet ved større redningsoppdrag. Dette er spennende arbeid, men brukes sjelden av politiet. Vi fikk en diskusjon med lederen av operasjonssentralen som slett ikke var uenig i at de kunne bruke alle sine fagrådgivere mye mer. (Det er rådgivere innen alle samfunnsviktige områder) Hvis vi ble kallt inn og brukt oftere i minder hendelser ville vi bli mye mer vant med både hvordan politiet arbeider og i hvordan vi skal  bruke vår fagkunnskap inn mot politiets redningsarbeid…»Øvelse gjør mester».

Politihuset i Drammen er nabo med Statens hus. Hele veiledningsgruppa var med over dit etterpå for å høre fylkesmannens beredskapssjef fortelle om deres ansvar i beredskapssituasjoner sammen med assisterende fylkeslege..

Jeg synes slikt arbeid er spennende og mener det er viktig at kommuneoverleger er klar over og kjenner til hvordan politiet arbeider ved redningsoppdrag.

Konferanser – Gode alternativer til kurs….

Vi kommuneoverleger er ofte på mange konferanser. Det er helt nødvendig for at vi skal kunne være oppdatert på de områdene vi jobber mest.. Denne uka kom de litt tett….

Jeg hadde meldt meg på Ks konferanse om bruk av styringsdata, to dager som du kanskje synes høres kjedelige ut, men det blir det sjelden med KS statistiker Geir Halstensen. Så jeg var klar….Men så ringte de fra fylkesmannen i Buskerud og ville ha meg til å komme med «refleksjoner og tanker» rundt hvordan vi håndterte Frida-flommen i begge Eikerkommunene. Det var det for fristende å si ja til… Lettere skremt oppdaget jeg at jeg skulle stå der med denne litt frie overskriften å snakke etter profesjonelle folk fra Helsedirektoratet og fylkesmannen med sjefen og mange andre kjente i salen…! Kanskje mer betenkt over å komme med mine refleksjoner om hvordan vår kriseledelse arbeidet under herjingene til Frida-uværet. ….og det er poenget. Som kommuneoverlege mener jeg vi skal komme med vår oppfattelse av situasjoner, med våre meninger der vi har en fagkompetanse..Sjøl om det kan oppfattes negativt eller som kritikk… Så mener jeg helt bestemt at dette må sees på som en meningsytring som skal vurderes sammen med andre ytringer og brukes hvis det kan føre til forbedringer… Kanskje er oppfattelsen feil eller ikke gir noen nye bidrag… da har vi ihvertfall taklet innspillene og vist at vi i organisasjonen er villig, og åpne, til ta imot ytringer for å forbedre oss….»Lærende organisasjon».

At vi har mye lavere terskel for å innkalle kriseledelsen ved faktiske hendelser var ett av mine hovedpoeng: Faktiske hendelser er beste måten å øve på!

Neste dag var jeg tidlig oppe for å skli på glatta fra Kongsberg ned til Sandefjord…. Trøøøttt, glatt… og ganske spennende tur for å komme ned til kolleger i full diskusjon rundt hvordan vi kan bruke styringsdata i våre planverk og prosjekter. Gjennomgang av Folkehelseplan som jeg satte stor pris på!.. for det gav meg mange innspill til det arbeidet jeg skal lede for å utarbeide sånne planer både for Nedre Eiker og Øvre Eiker… Tydelige mål, målbare indikatorer, tydelig prioriteringer, mot til å foreslå og bruke forebyggingspotensialet i tjenestene til å spare penger og gi bedre tilbud til brukerne. Tallknuseren fra KS viste tydelig hvor effektivt forebygging kan være for å dempe belastningen på pleie, omsorgs og behandlingstjenestene i kommunen… Kors!! Det er ikke ofte vi får så tydelige tall på at forebygging lønner seg!

På begge konferansene bidra salen aktivt. Det er noe av det viktigste ved å være med. Det sitter alltid mye kompetanse i salen på konferanser og de som arrangerer gjør lurt i å slippe til deltakerne… KS var flinke til det og fikk fram masse gode eksempler og diskusjoner…så jeg gleder meg enda mer til å gå løs på oppgaven med å lage Folkehelseplanen…. og hvis du tror at det blir «mitt arbeid» tar du feil..!! Dette MÅ bli et medvirkningsarbeid hvor bidragene fra mange forskjellige både gir grunnlaget for status, forslag til tiltak og prioriteringer…..

 

Helsemessig beredskap, inkl. medisinsk faglig rådgivning

Helsemessig beredskap har alt det innholdet som kan friste alle mulig slags kommuneleger. Jeg synes ikke alt er like spennende og morro, men det er ikke langt ifra! Helsemessig beredskap dreier seg om:

  • Å bidra i kommunens planlegging av katastrofer. Kommunens kriseledelsesplan
  • Vi, dvs kommunen, er pålagt i lov om helseberedskap og i Helse og omsorgstjenesteloven å legge planer for helseberedskap. Som oftest er det kommunelegen som blir pålagt oppgaven sammen med beredskapssjef/rådgiver i kommunen.
  • Planene strekker seg fra kommunens kriseledelse, helseberedskapsplan, smittevernplan, pandemiplan, tuberkulosekontrollprogram og infeksjonskontroll på sykehjem og helst i hjemmebasert omsorg. Her er det viktig å lage gode systemer!
  • Deltakelse på øvelser. Det er praktisk utførelse av planverket og praktiske prøver som vi leger ofte er godt drillet i fra faget.
  • Samarbeid med andre nødetater; brann og redning, politi, AMK, ambulanse, sykehus og frivillige
  • Kommuneoverlegen skal kunne stille i Lokal RedningsSentral (LRS) hos politimesteren som helsevesenets representant. Jeg er det i vårt politidistrikt noe som gir en spennende og lærerik innsikt i hvordan politiet jobber. Imponerende hvordan de jobber!
  • Prakisk kriseledelse ved hendelser. Som terrorugjerningene 22/7-2011 hvor mange kommuner ble satt i alarmberedskap..
  • Oversikt og innsikt i de helsetjenestene kommunen (og gjerne nabokommuner) har som kan nyttes i en katastrofe

Det spennende med dette arbeidet er at det både er praktisk og planlegging/teoretisk. Helseberedskap har mange sider fra rasproblematikk til å håndtere media når det skjer alvorlige hendelser. Det siste bør en kommuneoverlege være flink til for pressen henvender seg ofte til kommuneoverlegen med helsespørsmål.. Det er frustrerende at det er så omfattende, men samtidig akkurat det som gjør det spennende. Det krever tid og kapasitet og planverket bør ikke ligge lenge urørt men regelmessig oppdateres. Det som oftest lurt å ikke være for detaljert. Mine erfaringer er at det beste er å ha grunnlaget, oversiktene og teoriene på plass men at det overlates til kriseledelsen med kommuneoverlegen å justere/tilpass planene til den aktuelle situasjonen. For å kunne det trengs det øvelser, og erfaring!

I krisesituasjoner er kommunens kriseledelsesplan aller viktigst for den bestemmer hvem som styrer og hvordan. Hvem som skal sitte sammen å ta avgjørelsene og fordele oppgavene. Kommuneoverlegens oppgaver er som regel enkelt å finne fram til, men fordi vi ofte har erfaring med å håndtere vanskelige personsituasjoner er våre råd inn i kriseledelsen viktige. Det er her du kan virkelig gjøre en forskjell som kommuneoverlege!

Jeg prøver å delta sammen med politiet, sivilforsvaret og evt frivillige som Røde kors eller Folkehjelpa når de har øvelser. Deres måte å jobbe på er skreddersydd til å håndtere krisesituasjoner så her er det bare å åpne opp å lære!

Jeg har opplevd at det beste er å starte med å gå gjennom planverket og revidere det eller lage nytt hvis det ikke er ferdig og oppdatert. Da må du nemlig gjøre det skikkelig kjent med alle sider av kommunen. Jeg har gjort den feilen at jeg har sittet på kontoret mitt å skrevet slike planer… bare for meg sjøl.. det er nok ikke så lurt… for hensikten med planverket er at alle som skal bidra i en krise må kjenne planverket… så når vi skal gå løs på revisjon av vårt planverk skal det bli mer prosess og deltakelse!

Som du skjønner: atter en oppgave som er som laget for kommuneoverlegen og med massevis av spennende oppgaver!