Fra reservasjonsmulighet til radon og skabb

Våren har tatt meg. Det blir det ikke mye bloggskriving av! Men dagene går med nok av utfordringer. En av de største utfordringene i det siste har vært å sitte stille å lese og høre diskusjonene rundt reservasjonsmulighet for fastlegene. Jeg opplever at det har vært en til dels ufin trakasering av leger med et annet etisk og moralsk syn på menneskelivet enn det store flertallet. Sjøl om jeg sjøl ikke hører til de som ville ha reservert meg i denne sammenhengen og alltid har hatt et solid standpunkt for fri abort mener jeg diskusjonene i mediene har vært unyansert og fordømmende. Jeg mener vi trenger både de legene som ønsker å reservere seg og ikke minst diskutere meningene de har saklig og nøkternt. Livet er sjeldent svart hvitt og heller ikke i denne saken. Det har vært relativt enkelt å være kommunelege i kommuner som enkelt har kunnet takle begge utfall. Hos oss har dette vært en rent politisk avgjørelse hvor jeg som fagperson ikke har følt, eller hatt behov, for å presse fram et medisinsk faglig standpunkt. Så ser det ut til at det kan bli en Salomonisk avgjørelse som det ser ut til at alle fastleger kan leve med, ved bare å ta bort et lite skjema?

Oslofeltet med alunskifer og mye radonstråling går gjennom Øvre Eiker. Når det skal bygges ut oppi dette feltet kommer det fram mange bekymringer. Heldigvis er det generelt krav til å legge radonfeller i nye hus for tida, men jeg fikk en ny utfordring her om dagen som vi som jobber med miljørettet helsevern klør oss litt i hodet over. Hva hvis man puster inn støv fra alunskifer som virles opp under byggeperioden. Kan det være skadelig? Dette har ikke vi kunnskap om i vår kommune så jeg er glad jeg kan sende spørsmålet videre til superspesialistene inne på Folkehelsa. Flere er spent på svaret!

Vi jobber mye med miljørettet helsevern for tida. Naboer klager igjen på katteplage i en del av kommunen. Er det egentlig en helseplage? Hvor mye skal til for å bruke Folkehelseloven? Jeg har høy terskel.

Vi skal ha tilsyn med solarier igjen. Sjekke ut internkontrollen er bra på de stedene hvor det er solarier. De er for det meste ubemannet så jeg er ganske usikker på hva som skal legges i internkontrollen. Bla hvordan de sjekker at aldersgrensen overholdes? For litt siden ble det varslet krav om å ha ansatte tilstede i solariene. Det synes vi var bra, men så snudde den nye regjeringen og nå er det usatt.

Når en barnehage er godkjent fra før men ikke har fått målt radon innen tida de skulle skal vi da ta fra dem godkjennelsen fram til de får gjennomført det? Målingen skal jo helst gjøres i vinterhalvåret så det går fort 8 månender. Hva er konsekvensen av at vi tar fra dem godkjennelsen på det grunnlaget. Det er slett ikke lett å være den som står ute i virkeligheten og skal overholde reglene og veiledningene som er gitt fra sentralt hold! Men vår miljørettet helsevernrådgiver er smart og fornuftig: Vi skriver bare en tilsynsrapport hvor vi peker på mangelen. Vi venter med å gjøre vedtak med pålegg om at det skal være målt til vinteren igjen. Så kommer vedtaket når de har fått muligheten til å rette forholdet uten at vi må ta fra dem godkjennelsen i en barnehage som egentlig er helt bra.

Smittevern er spennende og blir stadig mer aktuelt. Jeg har jobbet med en litt uventet helseplage. Nemlig skabb. Et lite miljø er plaget med noe de mener er tilbakevendende smitte. Utfordringen er når man skal behandle. Hudlegen er tydelig på at man kun skal behandle når det er direkte påvist skabb. I miljøet er det selvfølgelig et sterkt press for å få behandling. Desverre kan behandlingen i seg sjøl gi utslett som ligner utslett fra skabb. (utslettet er jo bare en generell hudreaksjon på skabben og dens etterlatenskaper) Flere fastleger velger derfor å gi behandling ut fra at pasienten har utslett og sier at det har vært skabb i miljøet. Jeg er streng og skeptisk når skabb ikke er påvist direkte, men måtte gi etter for press fra miljøet da de var veldig tydelige på at utslettet sprer seg til andre. Alle får behandling og jeg er spent på effekten!

Vi gruer oss litt til tida framover i smittevernet. Det er på denne tida sesongarbeiderne til alle bøndene med jordbær og annen bærproduksjon kommer fra land med mye tuberkulose. Det betyr mye arbeid på helsesøster som får meldinger fra politiet når de kommer. Så skal de innkalles, snakkes med, noe som er vanskelig nok hvis man ikke har tolk. Henvises til røntgen av lungene og følges opp hvis det er noe. I Nedre Eiker har vi mange som bor midlertidig før de flytter ut til bøndene. Vi har vært del av flere miljøundersøkelser rundt personer fra andre kommuner med smitteførende tuberkulose. Det blir fort både mange og det er komplisert å følge opp alle som kan ha blitt utsatt for smitte. Mange blir stresset fordi det skal gå 8 uker fra de ble utsatt for smitte til vi skal ta prøve av dem. De fleste vil jo få dette avklart med en gang.

Medisinsk faglig rådgivning er ikke alltid morsomt. Det kan være krevende. Vi sitter midt oppi arbeidet med budsjettet i Nedre Eiker. Våre vurderinger skal også med. Det er spennende og viktig at vi passer på vår rolle som er å vurdere medisinskfaglige sider av tiltak. I Øvre Eiker bidrar vi også i organisasjonsutvikling. Det blir en balansegang mellom erfaring og kunnskap om ledelse, administrasjon og organisasjonslære og medisinskfaglige vurderinger. Det er krevende, ja, men en av hovedårsakene til at jeg synes det er så spennende, motiverende og morsomt å jobbe med dette!

 

Tanker om norovirus mellom do og bøtta.

Jeg mener slett ikke det er nødvendig at leger må ha følt en sjukdom på kroppen for å kunne gi gode råd eller behandle pasienter på beste møte. Allikevel må jeg medgå at en del tanker gikk gjennom hode på meg der jeg satt på do i helga med hode i ei bøtte. Dvs.mellom oppkastene, ikke tale om at jeg klarte å tenke på noe annet når jeg kastet opp! 50% av magesjau tilfeller er forårsaket av Norovirus. Dette var umiskjennelig norovirus! Familien var rammet og jeg ble smittet av dette som er et av de mest smittsomme virus vi har. I et oppkast kan det frigjøres millioner av viruspartikler, mens det kun trengs 10 partikler til å smitte over til en annen person!

Spysjuke
Spysjuke

Vi gikk gjennom håndhygienerutinene hjemme og jeg må innrømme at jeg måtte skjerpe meg. Det er lett å glemme å vaske hendene før man spiser. Det er lett å glemme å vaske seg etter at man bare var innom «oppkastbadet» for å pusse tenna! Det er lett å glemme å vaske hendene etter at man, omsorgsfullt, hadde holdt om panne til en syk! Den sjuke fikk holde seg vekk fra kjøkkenet! Det var jo verre når man igjen ble sulten og fikk lyst på mat.

Det er også underlig med et så smittsomt virus at en av oss tre slapp helt unna. Hvorfor? Men sånn er det med smittsomme sykdommer, og glad er vi for det!

Jeg har holdt meg hjemme i to dager fordi Folkehelseinstituttet er ganske tydelig på at man kan smitte opp til to døgn etter at man er symptomfri. Det har jeg fortalt videre så mange ganger til barnehager og foreldre som har ansatte eller barn med magesjau at jeg måtte vel følge det sjøl. Men hva er det egentlig å være symptomfri? Jeg følte meg jo helt frisk etter 2 dager, men så var det jo litt «annerledes» avføring enda, da. Var det sjukdomstegn eller ikke? Jeg skjønner jo at det slett ikke alltid er så lett å gjøre som doktor´n sier, men heldigvis er de fleste ansatte og foreldre fornuftige og gjør en valg. Ikke ofte tynn avføring eller oppkast og god allmenntilstand => frisk!

Desverre er denne tida høysesong for norovirus. Vinteren holder oss mer inne og tettere på hverande. Skjerp hygienereglene når kulda kommer! Det dumme med norovirus er at det kan smittte en ny runde hvis man ikke passer på. Det er ikke lett å være borte fra jobb med et friskt, smitteførende barn. Det er bare ikke noe verre enn å gå på en ny runde med smitte i barnehagen fordi noen har vært for tidlig tilbake!

Jeg holdt meg unna jobben to dager som oppskriften sier og er ekstra forsiktig hvem jeg klemmer på noen dager til så er jeg vel trygg igjen. Jeg er helt sikker på at det ikke er nødvendig for smittevernleger å ha prøvd alle smittsomme sjukdommer for å bli en god smittevernlege! Norovirus er dagligdags for kommuneleger og smittevernleger om vinteren. Vi må gi råd og trøst ofte og huske å melde utbrudd til folkehelseinstituttet på http://www.vesuv.no

Smittevern er spennende!

Smittevern er spennende! Det er liksom hjemmeområdet det for en kommuneoverlege…. Influensa, hjernehinnebetennelse, oppkast og diaresjukdommer, lungebetennelse, tuberkulose, Hiv (men nesten aldri AIDS lenger…) og til og med lus!

Denne uka har det vært litt av hvert… En telefon fra en barnehage som lurer på om når et barn smitter og når det kan komme tilbake i barnehagen. Jeg var i Helsedirektoratet og svarte på huske, men klok av skade bad jeg om å få sjekke det og gi et skikkelig svar tilbake. En rask gjennomgang av Folkehelsas smittevernbok bekreftet det jeg hadde sagt. Det er kjekt å kunne være på internett med iPhonen!

Vi får såkalte «nominative meldinger» på en del spesielle sykdommer. Det er nesten alltid bare å kvittere ut å arkivere, men vi har en på kontoret som tar imot og går igjennom meldingene. Vi fører bla statistikk.. Hun oppdaget at vi hadde fått melding på samme type sykdom fra to naboer i kommunen… Det var våkent oppdaget og det pirrer jo smittevernlegen med en gang… kunne det være noen sammenheng? Matbåren? Vannbåren? reist ute sammenn? Dyr sammen? Jeg måtte gå en raskt runde og snakket bla med Mattilsynet og leder for vannverket.. Konklusjonen var beroligende, nok en tilfeldighet, ihvertfall ikke noe vi kunne koble til en konkret sammenheng… men vi følger med hvis det kommer flere meldinger.. Sånt er spennende og gir en kjærkommen mulighet til å samarbeide med andre fagfolk for å analysere situasjonen.

– og helsesøstrene vaksinerer russen for hjernehinnebetennelse.. Flott at så mange russ tar vaksinen! Så er det minder sjanse for dødssjuke russ når russefeiringa tar av til våren…

En diskusjon med en kollega om hvordan vi bør håndtere luseepidemier i skoler og diare – oppkast-sykdommer som kommer igjen og igjen… Det er fremdeles mange følelser rundt lus. Luse epidemier er blirr vanlig både i barnehager og skoler hver vinter akkurat som influensa og forkjølelse. Det er vanskelig å bli kvitt fordi mange er bærere uten at de merker det  og det er slett ikke alltid lett å se luseeggene sjøl om man bruker lusekamm i vått hår.. Jeg mener vi må se på dette som en helt allminnelig smittsom sykdom som forkjølelse. Vi blir nok aldri kvitt det og må innse at det kommer tilbake og tilbake …. og det gjør diaresjukdommene også.. som oftest norovirus som smitter superlett og vi kan få det igjen og igjen… Da blir det en utfordring for skole og barnehage med å gjennomføre skikkelig håndhygiene og være flinke til å vaske… og holde sjuke barn og ansatte hjemme 48 timer etter at de har hatt siste symptomene…. Du skjønner det slett ikke er greit når mor og far skal på jobb og har flere barn som kaster opp og får diare omigjen og omigjen… Det er noe dritt….!!

Det er nesten bare Legionella jeg ikke har vært innom denne uka! Ei spennende kommuneoverlegeuke!

Vern mot smittsomme sykdommer

Dette er en av de viktigste oppgavene for kommunelegen. Smittevernloven definerer helt tydelig hva som er kommunelegens oppgaver:

       Kommunelegen skal

a) utarbeide forslag til plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet,
b) ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen,
c) utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen,
d) bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer,
e) gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer,
f) utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført.

Dette er noe av det mest spennende å jobbe med. I våre kommuner har jeg utarbeidet en smittevernplan som er en delplan under kommunenes helseberedskapsplan (som jeg kommer tilbake til). Det er et stort arbeid som det etterhvert er lenge siden jeg skrev. Du kan se den her. Under denne skal det også ligge et tuberkuloseprogram og infeksjonskontrollprogram for institusjon(dvs sykehjem) Det siste har vi laget på bakgrunn av en annen kommuneleges arbeid (Ski kommune). Det er flott å kunne hjelpe hverandre med dette tunge arbeidet! Tuberkulosekontrollprogrammet har jeg også laget, men det er alt for teoretisk og lite praktisk så det skal vi lage om igjen i nært samarbeid med helsesøster.

Tuberkulosekontrollprogrammet er nemlig noe av det vi jobber mest med. Flyktninger, asylsøkere og innvandrere skal undersøkes. Det er en helsesøster i hver av våre kommuner som gjør det praktiske. Vi møtes alle tre ca en gang i mnd for å diskutere å gå gjennom praktiske utfordringer og bli enige om hvordan vi skal gjøre ting. Vi får god hjelp av Folkehelseinstituttet som har laget en egen tuberkuloseveilder. Jeg har tilgang til helsestasjonenes journaler og får beskjed fra helsesøster hvis det er noe jeg skal se på eller hvis noen skal henvises videre til lungespesialisten. På sykehuset er det en tuberkulosekoordinator som er kjempeflink. Det hadde vært tungt uten henne som kjenner regelverket, behandlingen og følger opp oss i kommunene når vi skal gjøre undersøkelser eller DOT behandling. DOT= Direct Observed Treatment. Dvs at en fra kommunehelsetjenesten (som oftest hjemmesykepleier) må se på at pasienten tar medisinene hver gang i hele behandlingsløpet..

Infeksjonssykdommene på sykehjemmene er det også vi som følger. Alle våre sykehjem registrerer infeksjonssykdommer som lungebetennelse, urinveisinfeksjoner, diaresykdommer og andre smittsommer sykdommer. Blir det f.eks. flere enn to som får diaresykdommer varsles kommunelegen. Som regel er det Norovirus som gir utbrudd og det er tøfft både for ansatte og pasienter fordi det smitter så lett. Da er det ekstra viktig med de grunnleggende hygieneforholdsreglene! Barnehager er også utsatt mye for diaresykdommer og vi pleier å få beskjed når det blir flere..

Vi får mange skjemaer med «meldpliktige» sykdommer. Det er et eget system hvor alle leger er pliktige til å melde om spesielle sykdommer. (Se dem her.) «Nominative meldinger» er skjemaer hvor navn på pasient og type sykdom oppgis til kommunelegen og til Folkehelseinstituttet. De fleste vi får meldt er noen diaresykdommer og kikhoste. Vi sjekker opplysningene og om legen har gitt informasjon til pasienten om hvordan han/hun skal forholde seg…

Vi får ofte telefoner fra befolkningen når det gjelder smittsommer sykdommer.Spesielt fra barnehager om hvordan de skal forholde seg til sykdom både blant ansatte og barn, men også ansatte som lurer på hvordan de skal forholde seg overfor spesielle sykdommer. Sist var jeg i møte for å diskutere hvordan man bør forholde seg til hiv og hepatitt som ofte kan være skremmede.

Lus  er et tilbakevendende problem i barnehager og på skoler hvert år. Vi har prøvd å få disse til å ha koordinerte bekjempelsesperioder hver vinter og noen er flinke. Enda er lus veldig ømtålig og folk blir fortvilet og vil ha hjelp med en gang, sjøl om vi understreker at dette er en vanlig smittsom sykdom…Det er helsesøstrene som avklarer de fleste av disse spørsmålene, men jeg har vært med på informasjonsmøter på skoler.

Influensaen kommer hvert år, men veldig varierende. I år virker det som om det nesten ikke blir noe utbrudd, men det kan fremdeles slå til. Pandemien vi hadde i 2009 var en kjempeøvelse for oss kommuneleger. Vi fikk prøvd smittevernplanen og pandemiplanen vår og lærte masse både om hvor store ressurser vi kan få når folk stiller opp frivillig for å hjelpe, og hvor vanskelig det er å håndtere når folk blir bekymret og redde.. Vi har et nært samarbeid med Mattilsynet omkring influensaen som nå to ganger har utvikles seg mot noe farligere gjennom dyr(= fugleinfluensa og svineinfluensa…hva blir det neste?)

og hvert år er vi bekymret for russen og farene for å få hjernehinnebetennelse…..

Vi følger opp smittsomme sykdommer og har oversikt over antall syke som er meldt (ved nominative meldinger). Dette må vi jobbe mer med etter nytt lovverk så vi får bedre oversikt…

Jeg har ikke vært inne på alle de forskjellige sykdommene, men har gitt et lite innblikk i hva vi jobber med. Skal bare til siste nevne Legionella sykdommen som vi også har jobbet mye med spesielt i forhold til skoler… Det er massevis å jobbe med for en som er interessert i smittsomme sykdommer, planlegging, organisering, presentasjoner og kontakt med media (som jeg kommer tilbake til…)