Våren har tatt meg. Det blir det ikke mye bloggskriving av! Men dagene går med nok av utfordringer. En av de største utfordringene i det siste har vært å sitte stille å lese og høre diskusjonene rundt reservasjonsmulighet for fastlegene. Jeg opplever at det har vært en til dels ufin trakasering av leger med et annet etisk og moralsk syn på menneskelivet enn det store flertallet. Sjøl om jeg sjøl ikke hører til de som ville ha reservert meg i denne sammenhengen og alltid har hatt et solid standpunkt for fri abort mener jeg diskusjonene i mediene har vært unyansert og fordømmende. Jeg mener vi trenger både de legene som ønsker å reservere seg og ikke minst diskutere meningene de har saklig og nøkternt. Livet er sjeldent svart hvitt og heller ikke i denne saken. Det har vært relativt enkelt å være kommunelege i kommuner som enkelt har kunnet takle begge utfall. Hos oss har dette vært en rent politisk avgjørelse hvor jeg som fagperson ikke har følt, eller hatt behov, for å presse fram et medisinsk faglig standpunkt. Så ser det ut til at det kan bli en Salomonisk avgjørelse som det ser ut til at alle fastleger kan leve med, ved bare å ta bort et lite skjema?
Oslofeltet med alunskifer og mye radonstråling går gjennom Øvre Eiker. Når det skal bygges ut oppi dette feltet kommer det fram mange bekymringer. Heldigvis er det generelt krav til å legge radonfeller i nye hus for tida, men jeg fikk en ny utfordring her om dagen som vi som jobber med miljørettet helsevern klør oss litt i hodet over. Hva hvis man puster inn støv fra alunskifer som virles opp under byggeperioden. Kan det være skadelig? Dette har ikke vi kunnskap om i vår kommune så jeg er glad jeg kan sende spørsmålet videre til superspesialistene inne på Folkehelsa. Flere er spent på svaret!
Vi jobber mye med miljørettet helsevern for tida. Naboer klager igjen på katteplage i en del av kommunen. Er det egentlig en helseplage? Hvor mye skal til for å bruke Folkehelseloven? Jeg har høy terskel.
Vi skal ha tilsyn med solarier igjen. Sjekke ut internkontrollen er bra på de stedene hvor det er solarier. De er for det meste ubemannet så jeg er ganske usikker på hva som skal legges i internkontrollen. Bla hvordan de sjekker at aldersgrensen overholdes? For litt siden ble det varslet krav om å ha ansatte tilstede i solariene. Det synes vi var bra, men så snudde den nye regjeringen og nå er det usatt.
Når en barnehage er godkjent fra før men ikke har fått målt radon innen tida de skulle skal vi da ta fra dem godkjennelsen fram til de får gjennomført det? Målingen skal jo helst gjøres i vinterhalvåret så det går fort 8 månender. Hva er konsekvensen av at vi tar fra dem godkjennelsen på det grunnlaget. Det er slett ikke lett å være den som står ute i virkeligheten og skal overholde reglene og veiledningene som er gitt fra sentralt hold! Men vår miljørettet helsevernrådgiver er smart og fornuftig: Vi skriver bare en tilsynsrapport hvor vi peker på mangelen. Vi venter med å gjøre vedtak med pålegg om at det skal være målt til vinteren igjen. Så kommer vedtaket når de har fått muligheten til å rette forholdet uten at vi må ta fra dem godkjennelsen i en barnehage som egentlig er helt bra.
Smittevern er spennende og blir stadig mer aktuelt. Jeg har jobbet med en litt uventet helseplage. Nemlig skabb. Et lite miljø er plaget med noe de mener er tilbakevendende smitte. Utfordringen er når man skal behandle. Hudlegen er tydelig på at man kun skal behandle når det er direkte påvist skabb. I miljøet er det selvfølgelig et sterkt press for å få behandling. Desverre kan behandlingen i seg sjøl gi utslett som ligner utslett fra skabb. (utslettet er jo bare en generell hudreaksjon på skabben og dens etterlatenskaper) Flere fastleger velger derfor å gi behandling ut fra at pasienten har utslett og sier at det har vært skabb i miljøet. Jeg er streng og skeptisk når skabb ikke er påvist direkte, men måtte gi etter for press fra miljøet da de var veldig tydelige på at utslettet sprer seg til andre. Alle får behandling og jeg er spent på effekten!
Vi gruer oss litt til tida framover i smittevernet. Det er på denne tida sesongarbeiderne til alle bøndene med jordbær og annen bærproduksjon kommer fra land med mye tuberkulose. Det betyr mye arbeid på helsesøster som får meldinger fra politiet når de kommer. Så skal de innkalles, snakkes med, noe som er vanskelig nok hvis man ikke har tolk. Henvises til røntgen av lungene og følges opp hvis det er noe. I Nedre Eiker har vi mange som bor midlertidig før de flytter ut til bøndene. Vi har vært del av flere miljøundersøkelser rundt personer fra andre kommuner med smitteførende tuberkulose. Det blir fort både mange og det er komplisert å følge opp alle som kan ha blitt utsatt for smitte. Mange blir stresset fordi det skal gå 8 uker fra de ble utsatt for smitte til vi skal ta prøve av dem. De fleste vil jo få dette avklart med en gang.
Medisinsk faglig rådgivning er ikke alltid morsomt. Det kan være krevende. Vi sitter midt oppi arbeidet med budsjettet i Nedre Eiker. Våre vurderinger skal også med. Det er spennende og viktig at vi passer på vår rolle som er å vurdere medisinskfaglige sider av tiltak. I Øvre Eiker bidrar vi også i organisasjonsutvikling. Det blir en balansegang mellom erfaring og kunnskap om ledelse, administrasjon og organisasjonslære og medisinskfaglige vurderinger. Det er krevende, ja, men en av hovedårsakene til at jeg synes det er så spennende, motiverende og morsomt å jobbe med dette!