Tilgjengelighet

Jeg har lært to ting av de mest erfarne kommunelegene jeg kjenner: Jeg vil vite hva som foregår i «kommunen min» og jeg vil at andre som trenger det skal kunne få tak i meg. Alltid. Jeg har levd slik i hele min kommunelegekarriere. Det er blitt en livsstil. Jeg opplever ikke at det blir misbrukt. Nesten alltid er det en god grunn når jeg blir ringt til utenfor arbeidstid. Til og med journalister tar sånne hensyn! Allikevel er det selvfølgelig tider hvor andre i familien synes det blir litt mye, så jeg har forståelse for at yngre kommuneleger ønsker vaktordninger eller mer ordnende forhold.

Jeg har altså nesten alltid tilgjengelig på min mobiltelefon. Det er sjelden jeg er ute av dekning sjøl om jeg er glad i å gå på fjellet. Det er veldig sjelden jeg ikke kan avklare henvendelser på telefonen, men enkelte ganger må jeg bryte av å reise på jobb.

I kontortiden prioriterer jeg møtene, tilstedeværelsen der jeg fysisk er, øverst. Det betyr at jeg alltid har telefonen på, men i «stille» modus. Jeg kikker på diaplayet på telefonen hvis det ringer. Enkelte ting bryter jeg av og tar. Det kan være politiet, eller en fastlege eller sjefen (les, kommunalsjef, rådmann, ordfører). Har jeg en til en samtale tar jeg ikke opp telefonen i det heletatt fordi det som oftest vil bryte den flyten og kontakten det er i samtalen.   Alle de andre som ringer passer jeg på å ringe straks det er en pause eller et naturlig avbrekk i det jeg er opptatt med.

Når jeg får henvendelser hvor noen ønsker prate med kommuneoverlegen prøver jeg å få tatt samtalen så raskt som mulig. Helst med en gang. Det er alt for mange som skjermer oss «travle kommuneoverleger», men jeg mener vi hovedsaklig er medisinsk faglige rådgivere og må raskt kunne svare på henvendelser som kommer. Allikevel er jeg redd tida blir for knapp innimellom.

Når jeg har fysiske møter prøver jeg koble ut alt det som er rundt oss og konsentrere meg fullt om det som skjer her og nå. Å kunne lytte og delta i det som skjer er en av de viktigste sidene av tilgjengelighet. En stor utfordring for en mann!

Til tross for disse gode intensjonene klarer jeg slett ikke alltid å være så tilgjengelig som ønsket. Jeg er sikker på at det synes i ansiktet mitt når jeg ikke er «helt tilstede». Jeg prøver skjerpe meg daglig og gjør så godt jeg kan!