Hva er vitsen med samhandlingsreformen?

Etter 3 år med «samhandlingsreform» mener jeg det må være lov å gruble litt over hensikt, effekt og erfaringer med «reformen». Jeg skriver men anførseltegn fordi jeg ikke kan se at det har vært noen reform i de kommunene jeg jobber i. Det ble kallt en «retningsreform». Et nytt ord for å beskrive noe som ikke er en reform?

Dette er med vilje et kritisk grubleri. Det er høyst personlig og snevert forankret i min egen arbeidssituasjon i to middels store kommuner midt på østlandet nær by og sjukehus.

Jeg har jobbet med samhandling / samarbeid mellom helsetjenester i 25 år. Jeg har fulgt utviklingen av spesialisthelsetjenesten fra kommunesida og lenge hevdet at mye av utfordringene de hadde (og har?) på sjukehusene kan løses i kommunen.  Fremdeles mener jeg at

• Vi må forebygge veldig mye mer ute i kommunene for å dempe funksjonsfall og sykdom som fører til innleggelse på sjukehus
• Vi må ha så robuste og kompetente tjenester i kommunene at vi sjøl kan håndtere de pasienten som ikke hører hjemme på sjukehus. Dvs hjemmesjukepleie og optimalt med institusjonsplasser
• Vi må ikke  (!) redusere inntektene og tilbudene på sjukehusene. Vi trenger gode lokalsjukehus!
• Og et politisk vanskelig, men viktig, punkt: Vi må prioritere tydelig i helsetjenestetilbudet

Jeg gledet meg derfor da det ble tatt fatt i dette i begynnelsen av samhandlingsreformen. Det skulle være fokus på forebygging og et utvidet og forsterket sykehjemstilbud ute i kommunene.

Men
Det endte opp med en økonomi»reform» med flytting av penger, nye lover som dikterer hvilke løsninger kommunene skulle ha. Kommunenes løsninger til å skape Kommunale Akutte Døgn (KAD) plasser eller Øyeblikkelig hjelp døgnplasser blir styrt av en veileder fra Helsedirektoratet og helseforetak som vil bestemme både utforming, innhold og beleggsprosent før de godtar tiltaket så kommunen kan få penger til drift. Vel og merke seg er det at det vil bli et lovbrudd hvis man ikke oppretter dette slik de bestemmer.

Samhandling innen helse dreier seg mye om at det er kompetente fagfolk hos begge parter som samarbeider. Et ulikt samarbeidsforhold fordi vi som oftest mangler riktig kompetanse ute i kommunene, mens de kompetente fagfolka i sjukehusene er så travle at de ikke kan møte oss. Samhandling må derfor også dreie seg om å sikre ansatte med kapasitet og kompetanse til å samhandle.  I de kommunene jeg jobber har vi delvis klart det. Vi er heldige i å ha klart å gjennomføre en Plan for legetjenesten som ført til et godt sjukehjemslegemiljø med høy kompetanse. Allikevel har vi ikke kapasitet nok på sjukepleiersida hvor de sliter både på institusjonsplassene og i hjemmesjukepleien. Og for å gjøre det klinkende klart: Vi får penger til våre to (!) KAD plasser, men sliter med at vi, som de fleste andre kommuner, må skjære ned i budsjettene ellers i tjenestene.

Jeg mener samhandlingsreformen er blitt en «samhandlingform» hvor kommunene ikke kan velge sjøl hvordan de vil bygge opp og sikre tilbudet til innbyggerne ut fra kommunestruktur, geografi, avstander til sjukehus og muligheter til samarbeid på tvers av kommunegrensene. Vi er formet av staten, ikke reformert.

Jeg grubler over samfunnsøkonomien i «samhandlingsreformen». Sparer vi penger ved å flytte dem rundt? Er det bærekraftig økonomi å bygge opp B-sjukehus rundt omkring i hele Norge når vi samtidig truer mange lokalsjukehus med nedleggelse? Jeg mener slett ikke vi skal ha fullverdige akuttsjukehus på alle steder, men sjukehus som kan takle de vanlige sjukdomstilstander vi ternger hjelp til ute i kommunene. Samtidig med robuste sjukehjem som kan ta imot pasientene med en gang når de er utskrivningsklare fra sjukehuset og som kommunale leger kan legge inn på uten at det nødvendigvis er definert som KAD plasser.

Det aller viktigste er jo å satse på helsefremmende og forebyggende helsearbeid. Så lenge kommunene ikke har råd til dette vil vi fremdeles slite med et økende antall sjuke eldre som trenger pleie og behandling. Jeg snakker om å satse enda mer på små barn, men også forebyggende tiltak overfor aldresgruppa 50 og oppover.

Jeg begynner å tro at det ikke er bærekraftig å satse på at alle kommuner skal ha KAD plasser og at sjukehus skal få lov til å bare øke sin spesialisering.

En god dag…med engasjerte fastleger

I dag har jeg hatt en goood dag på jobben..! startet med en hyggelig gjennomgang av hva vi jobber med for tida med fokus mest på miljørettet helsevern hvor jobber med flere saker parallelt. Vi planlegger gjennomgang av skoler i begge kommunene våre og skal starte med møte med rektorene i begge kommuner.

Derettet et spennende møte med Aktiv Eiker hvor det bla ble tatt opp muligheten for å jobbe med tiltak der hvor helsesøstrene ser at barn begynner å vise tegn til overvekt.. Spennende diskusjon med muligheter for gode tiltak! Gøy å jobbe sammen med fagfolk som tenker kreativit, har ideer og lyst til å gjennomføre!

men grunnen til gleden over dagen ble større utover ettermiddagen og begynte med møte med prosjektmedarbeideren vi har på samhandlingsprosjektet vi kjører (som jeg har skrevet om tidligere. Kikk gjerne på prosjektwebben vår!) Jeg jublet inni meg mens vi forberedte et møte med fastlegene  på kvelden. Det er så morsomt å jobbe med folk som bare fikser og gjennomfører det vi planlegger. Vi har hver våre oppgaver, men jeg hadde ikke klart å kjøre dette prosjektet uten henne…!
For…
Vi har hatt store problemer med med fastlegene i samhandlingsprosjektet… rett og slett fordi deres arbeidssituasjon gjør det nesten umulig å få til møter i arbeidstida til kommunalt ansatte. En ide om å invitere fastlegene i begge kommuner til et «pizzamøte» rett etter kontordagens slutt sammen med lederne i  arbeidsgruppene i prosjekt Lokalmedisinske tjenester (Akuttplasser, lindrende behandling og rehabiliterings arbeidsgruppene) og prosjektlederen i «Prosjekt tverrfaglig ambulant team for Øvre Eiker og Kongsberg sykehus» fikk full klaff. 16 påmeldte og 16 som møtte!

Vi organiserte det med en kort innledning, pizzaservering, 10 min innledning fra arbeidsgruppene så 1 times gruppearbeid hvor fastlegene ble delt opp i 4 grupper som fikk hver sin oppgave sammen med en av arbeidsgruppenes ledere. Det funket kjempeflott. Tilbakemeldingen var god fra både fastlegene og prosjektgruppelederne. Det viser med all tydelighet at fastlegene er interesserte, har meninger og vil gjerne bidra! Jammen var det to fastleger som takket ja til å være med i prosjektgruppa for «akuttplasser» også! Og det var kjempebra siden det er et helt nytt konsept hvor fastlegene skal kunne legge inn pasienter i kommunals sykehjemsplasser (akuttplasser)

Du store min så glad jeg er for det engasjementet fastlegene viste og for at det ble et så nyttig for de som jobber i prosjektgruppene!…. en god dag.