Man kan ikke være samfunnsmedisiner uten å bevege seg i grenselandet mot politikk. Som mannlig samfunnsmedisiner skaper kvinnedagen tanker og grublerier. Jeg opplever rett og slett at mange av de verdiene jeg mener kvinner har med seg inn i samfunnet på mange områder er lengre vekk i dag enn for 20 år siden?
Det enkleste er jo at vi ikke har lik lønn for likt arbeid. Det er bare ikke til å forstå i dagens samfunn. Hvorfor stoppet den utviklingen opp?
At det er få kvinner i topplederstillinger sier jo mye mer om stillingene enn om kvinnene. De stillingene er, etter min mening, bare utviklet seg i «manneretning» seinere år. De beveger seg vekk fra «vi tanker» mer mot «jeg tanker». Mer mot skruppelløs profitt, stort fokus på egen karriere og vekk fra en av byggesteinene i samfunnet; familien. Jeg håper kvinner vil være en motvekt mot den utviklingen vi nå ser i samfunnet hvor fokuset på egen karriere, inntjening, suksess og egeninteresser smitter inn i alle samfunnets områder fra toppidrett til hvordan vi skal tilrettelegge i skolen.
Jeg mener vi trenger kvinners syn, holdninger og verdier til å dempe utviklingen vi ser i samfunnet i dag.
Jeg beundrer alle de kvinner som fyller stillinger med tunge omsorgsoppgaver. Som jobber dobbelt for å både oppdra barn og sørge for inntekt til familien.
Jeg applauderer de familiene som klarer finne en balansegang mellom å gi sine barn en sunn og harmonisk oppvekst og tilpasse mannens og kvinnens familiebidrag med jobb. Det er grunnlaget for et solid, tolerant, og likestillet samfunn.
Jeg håper vi kan få flere kvinner ut i alle yrker. En passe blanding av kvinnelige og mannlige verdier og holdninger i de fleste yrker med arbeidstidsordninger og sosiale rettigheter som sikrer familien. Som samfunnsmedisiner mener jeg rett og slett at vi er nødt til å anerkjenne den kraft og styrke det er for et samfunn at noen kvinner i perioder bruker mye av sitt liv hjemme med omsorgsoppgaver for sine barn samtidig med at vi gjør det enklest mulig for alle de kvinnene (og menn!) som ønsker kombinere en jobb med hjemmets omsorgsoppgaver. Det er ikke mulig uten at vi menn bidrar!
Som politiker kan man ta på seg sitt partis skylapper og holde seg til en ideologi uten å ta hensyn til forskning. Som privatperson kan vi velge å ikke tro på forskning. Som samfunnsmedisiner må vi rett og slett bare godta, anerkjenne og ha som faglig grunnlag at forskning viser at forskjeller i sosial status og økonomisk muligheter skaper uhelse. Det er rett og slett et samfunnsmedisinsk faktum at befolkningens helse blir bedre hvis de har høy utdanning, at det er små forskjeller mellom fattig og rik. Det er for meg like klart at vi må ha likestilling mellom kvinner og menn for å oppnå det.
Hurra for kvinnedagen hvis den fortsatt er nødvendig for å videreføre arbeidet med å skape likestillingen mellom kjønnene og sikre et samfunn med flere kvinnelige verdier!
Kommunelegens Blogg 