KOMMUNELEGEBLOGG

EB-profilDenne bloggen har artikler helt tilbake til 2005. Det er mye stoff og mange emner som er tatt opp. Bruk søkefunksjonen til høyre og søk med søkeord som beskriver det du leter etter og alle artikler som inneholder dette vil komme opp under hverandre.

Hvis du ønsker snakke med meg eller komme med konkrete spørsmål kan du sende det på epost til: einar@kommunelegen.no

Lykke til!

 

gQ4gcraAQjmVDCb9OMj6QQ

Takk for at du fulgte Kommunelegens blogg!

Denne bloggen har jeg holdt liv i siden 2005. Hensikten med den har vært å vise hvordan en kommuneleges hverdag er. Det er min opplevelser og hendelser som er beskrevet sett med mine øyne. Det har aldri vært meningen at den skal kunne gi fasitsvar bare beskrivelser, erfaringer og personlige måter å utføre arbeidet på. Det er etterhvert blitt mange innlegg og jeg tror du vil kunne finne mye om arbeidshverdagen til meg som  kommuneoverlege her som ikke beskrives i lærebøker.

I tillegg har jeg kommet med en del egne grublerier rundt mange forskjellige emner som opptar meg rundt denne jobben. Det er egentlig mer dagbokskriblerier som har ryddet i mitt eget hode når jeg har skrevet det.

Jeg mener at jeg, etterhvert, har lite nytt å komme med i forhold til hva en kommuneoverlege gjør. Derfor har jeg bestemt meg for å avslutte ny aktivitet her i bloggen. Den skal få lov til å leve her slik at den som har lyst kan leite etter tips, erfaringer og måter en kommuneoverlege jobber på.

Det kan godt være at det dukker opp ting jeg mener det er viktig beskrives her i bloggen. Jeg håper også jeg skal finne tid til å systematisere innholdet her i bloggen for å gjøre det lettere å lete og finne emner som er beskrevet.

Det står på forsiden at det er 1527 følgere av bloggen. Det er skummelt mye (og mulig ikke riktig?) og jeg vil takke alle dere som har fulgt bloggen så langt. Det er inspirerende og motiverende når man ser at det er mange som følger og når man får kommentarer. Nå er det altså foreløpig takk for meg!

BU0wXnSwSymV8fRG9%+kTAJeg nærmer meg slutten på 4 måneders «overlegepermisjon» og siste uke som løypekjører i Nedre Eiker kommune.Jeg har i mine 25 år som kommuneoverlege ikke hatt mulighet til en slik permisjon fordi jeg har jobbet aleine som kommuneoverlege. Takket være en fleksibel kollega og ansatte har jeg endelig fått det til og gjennomført et litt uvanlig utdanningsprogram.

 

Jeg har hatt to overskrifter på min utdanningspermisjon: Beredskap og praktisk folkehelsearbeid

Det er nok en del som har hevet øyebrynet når de har hørt at jeg har jobbet i Vei og Park og som løypekjører. Hva slags utdanning er det? For meg er svaret like enkelt som det er viktig for meg i mitt arbeide som kommunelege: Skal jeg jobbe med planlegging, registrering og vurdering av av hva som bidrar til folkehelsa til innbyggerne må jeg kjenne til og forstå hvordan de som utfører arbeidet har det, utfører jobben sin og opplever arbeidsdagen.

Det er ikke mulig å få god innsikt i hvordan andre jobber ved å bare komme på besøk der noen timer. Det er heller ikke mulig å hospitere hos alle som bidrar aktivt til folkehelsa i befolkningen. Derfor valgte jeg ut noen fagområder som jeg mener helt typisk bidrar mye til helsa i befolkningen, men som ikke er helsearbeid.

For meg har dette vært høydepunkt i min egen utdanning innen samfunnsmedisin!

Jeg har

  • jobbet sammen med fagfolk som slett ikke har hatt fokus på folkehelse, men sterkt fokus på sitt fagfelt og å gjøre en jobb de er stolte av og vil gjøre best mulig.
  • forstått at selve grunnlaget for det vi kaller folkehelsearbeid ligger helt andre steder enn i helsetjenester.
  • fått en bekreftelse på at «folkehelse» og «folkehelsearbeid» er begreper som forstyrrer og setter feil fokus på viktige og grunnleggende fagfelt og arbeidsområder i kommunene som nettopp bidrar sterkt til folkehelsa i kommunen
    • Dette er et dilemma hvor språket vårt setter fokus på feil side av aktivitet, mestring og et godt liv.
  • skjønt at hvis jeg ikke forstår å kunne koble det arbeid som gjøres ute i kommunene og i frivilligheten inn i samfunnsmedisinen som fag har jeg ikke forstått hva som er hele grunnlaget for fagfeltet.

Jeg mener det er et et paradoks at jeg som har 9 år med teoretisk utdanning (først 6 år til lege dernest i spesialisering til samfunnsmedisin i 3 år) skal være spesialist på samfunnets byggesteiner og funksjoner uten at jeg egentlig trenger å ha fungert i noe praktisk fag som holder samfunnet sammen og driver det framover.

Jeg har hospitert tre steder hvor jeg har vært nødt til å gjøre akkurat som de andre på arbeidsplassene jeg har fått lov til å følge. Der hvor jeg ikke har kunnet gjøre det samme fordi jeg ikke har hatt utdanningen har jeg sittet ved siden av å fulgt samme arbeidsdag. Enten det har vært å sitte ved siden av Torben på 112 sentralen, rydde for trær og kvist ved badeplassene sammen med Asbjørn eller kjøre løypemaskin med Espen så har jeg lært mye om et annet fagfelt som er grunnsteiner i vårt samfunn.

IMG_1651I min hospiteringstid på SAMLOK lærte jeg ikke bare hvordan de tre nødetatene jobbet hver for seg og at de hadde utviklet et unikt samarbeidsmiljø til beste for innbyggere i nød. Jeg lærte også hvor stor avstand det er fra de som leder utviklingen innen livsviktige tjenester og hvor feil det kan bli når de velger å ikke lytte til erfaringer fra de som jobber i tjenestene de skal lede og utvikle.

Darbu stasjon

I Vei og park-hospiteringen lærte jeg hvor viktig ansattes erfaringer ute på veier, parker, boligområder og friluftsområder er for kommunens planlegging. Jeg lærte også hvor mye arbeid det kan være i å følge opp det som ofte ser ut som enkle tiltak i planleggingen og på papiret.

z91hBVrMRV+w1azAy4x7ZALøypekjøring om vinteren gjør det lett for innbyggerne å komme ut på ski i omfattende løypenett hvor de kan bruke kroppen fysisk. Jeg har lært hvor viktig det er med samarbeid mellom kommune så løypenettene kan knyttes sammen over store område. Med relativt små midler klargjøres natur og nærmiljøer til en stor del av innbyggerne både sommer som vinter så de kan komme seg lett ut i naturen på ski eller beina. «Løypekjøring» høres ut som et enkelt tiltak men jeg har lært at det er mange detaljer og tiltak som henge sammen fra å kjøre snøscooter med løypekall bak om vinteren til rydding av skauen ved løypetraseen om sommeren. Mange oppgaver samles til en ansatt sammen med timebetalt innkallingsansatte. De har hatt mye å gjøre i år med mye snø!

Jeg skal villig innrømme at jeg liker praktisk arbeid og at det derfor har vært lystbetonte hospiteringsuker jeg har hatt. På toppen av dette er jeg blitt tatt svært godt i mot på alle arbeidsplassene. Det er bemerkelsesverdig hvor imøtekommende alle har vært! Jeg har muligens vært heldig å truffet de beste arbeidsplassene, men jeg tror heller jeg har fått merke på kroppen hvor flotte ansatte vi har ute i tjenestene i våre kommuner. Jeg har fått stor respekt for det arbeidet de utfører og den fagstoltheten de har. De har gitt min fagspesialitet en ny og ekstra side jeg har savnet; at samfunnsmedisin består av mange fasetter av praktisk fagkompetanse som det er helt nødvendig at vi samfunnsmedisinere alltid har med oss når vi utøver vårt fag i nesten alle sammenhenger vi fungerer.

IMG_1724Hvis du lurer på hva du skal gjøre hvis du skal ta ut «overlegepermisjonen» din kan jeg anbefale å se inn i din egen organisasjon og velge ut noen fagområder der!

Til sist skal jeg understreke at det er like viktig å kjenne godt hvordan de jobber innen helsetjenestene og helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Jeg kan sterkt anbefale hospitering der også. Jeg har gjort det flere ganger og det er like spennende, lærerikt og hyggelig!

 

Det har vært fint, kaldt og stabilt vintervær denne uka. Skispora har stått fint gjennom uka og det har ikke vært nødvendig å kjøre opp scooterløypene. Begge løypemaskinen har gått for å pynte på å preppe lysløypene før treningsdager og skikonkurranser både ved MIF hytta og Årbogen.

En dag har jeg brukt på heldags fagdag for politikerne i Øvre Eiker. Jeg hadde en kort presentasjon av helseindikatorer som viser noe om hvordan vi har det i forhold til psykiske plager og lidelser. 10 minutter med kort info og utvalgt statistikk: Folkehelseindikatorene våre – med vekt på psykisk helse. Etterpå fikk politikerne og mange ansatte et inspirerende foredrag om Stangehjelpa fra deres leder Birgit Valla. Jeg har skrevet om det før. Vi er godt i gang med å etablere «Øvre Eikerhjelpa» etter deres modell!

Tilbake som håndlanger for løypekjører Espen blir det mest forefallende arbeid. Vi fyller diesel, får reparert noe av utstyret som har gått i stykker. Gutta på verkstedet er igjen raske med sveising av utstyr til sporkallen vi bruker bak snøscooteren. Så er den igjen klar til dyst etter helga. Meterologen spår helgesnø. Da blir det mer løypekjøring til mandag!

Jeg sitter på med Espen i løypemaskinen. Det er tidlig om morra´n. Vi «belter» oss innover Åletjennveien og møter soloppgangen inne i Finnemarka. Godt å varmt inne i maskinen, 12 kuldegrader utenfor. Vi brummer gjennom et nydelig skiterreng og legger flotte skispor bak oss. Innimellom må vi ut å knekke vekk kvister som har bøyd seg inn over løypa. Vi tar de som er litt skumle i hodehøyde for skiløperne. Innimellom må vi fram med motorsaga for å ta litt større trær som har fått dødsstøtet av for mye og tung snø. Mens vi labber og vasser for å kviste stopper to skiløpere og skryter av løypene. Så hyggelig at de sier i fra! De skulle bare visst hvor mye arbeid det er å kjøre over alle skiløypene! Det er et fantastisk løypenett hvor løypekjørerne fra Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og Lier samarbeider så løypene henger sammen. På Mjøndalssida  er løypenettet koblet sammen med Hof, Sande og Drammen! Jeg blir helt forvirret når vi kjører opp løypene. Det er så mange sløyfer og løyper som går opp og ned, hit og dit, med kryss og koblinger at jeg fort hadde gått meg bort her uten kart! Espen har full oversikt og forteller om skauen, løypene, hyttene, vanna, historie og hendelser ute i området vi brummer gjennom. Sånn går dagen fort.

Uka avsluttes med litt skruing på løypemaskinen. Jeg «doktorerer» litt på den og fikser den ene varsellampa som fikk seg en smell og mistet noen skruer. Jeg liker å skru på ting og det var fint å fikse litt på maskinen før jeg tok helga. Jeg gleder meg alt til neste uke!

 

Jeg lukter av diesel, verker i måkemusklene mine, vinker blidt til barnehagebarn som venter med ski på beina. Jeg gleder meg over snøfall og ergrer meg over kakelinne og regn.

Jeg må innrømme at jeg liker praktisk folkehelsearbeid! Jeg skjønner også at arbeidet med å kjøre opp nærløyper ved skoler, barnehager og over jorder tett ved boligområder et effektivt tiltak som gir innbyggerne lett tilgang til å bruke kroppen sin.

Det er mange innbyggere som får nytte av at en mann kjører opp skiløyper i nærområdene og så kjører opp km på km med flotte skiløyper oppe i skauen!

Løypemaskinen som brukes til å «preppe» (jeg har lært nye faguttrykk!) løypene oppe i skauen på Mjøndalssida havarerte på torsdag! Det ble hektisk telefonringing for å få nye deler og få avklart om maskinen kunne repareres på stedet eller måtte fraktes med spesialtransport til verkstedet på teknisk i kommunen. Når et sånt havari skjer rett før helga blir det litt svette hos løypekjørerne. Det er meldt så fint vær til helga og mange vil ut i løypene som ikke er kjørt opp skikkelig etter siste snøfallet!

Løypekjøring-3Mens  de jobbet på den måtte jeg legge om mine planer og kjøre opp noen av løypene på snøscooteren sammen med Øystein. Han har nettopp skremt en elg i skisporet. Vi brummer innover i et flott løypenett jeg ikke har vært i før. Han foran med en trommel bak scooteren så «skøytefolka» får en fin trase. Jeg kjører med en «løypekalv» (mer nye faguttrykk») bak ved siden av så de som går klassisk også får ei fin løype. Dette klarer han jo sjøl når han kjører løypemaskinen, men denne dagen må vi gjøre så godt vi kan med scooterne.

Denne uka viste med all tydelighet at det er været som bestemmer hvordan vi jobber! Ingen vits å kjøre løypene når det regner og det er meldt mer snø seinere i uka! Da gjør vi annet arbeid; henter ny tønne med «ad blue» til løypemaskinen, fyller opp diesel, fikser en feil på vindusviskeren til den ene løypemaskinen, flere telefoner og eposter fra publikum som lurer på løyper og vil få hjelp til forskjellige ting. Vi prøver planlegge resten av uka for det ble meldt omslag til kaldt og fint vær etter et nytt snøfall. Jeg faller inn i rytmen og stortrives med praktisk arbeid!

Løypekjøring-1Vi starter dagen fra Bjørkedokk i bakkene over Krokstadelva. Det er en nydelig utsikt ut over Nedre Eiker, Øvre Eiker med Kongsberg og Knutefjellet i bakgrunnen i det pene morgenværet på fredag. Jeg har fått tillit nok til å ta ansvaret for å kjøre opp alle nærløypene som vi har vært innom i løpet av uka så jeg veit hvordan de går. Flere bønder har velvillig gitt tillatelse til at vi kjører på jordene deres og jeg må følge opp løypene som er angitt.

Jeg må laste opp snøscooteren på tilhengeren sammen med løypekalven. jeg er blitt flink til å kjøre scooteren opp på tilhengeren uten å kræsje! De nye maskinene er enkle å kjøre og jeg koser meg ute aleine. Vi er tidlig ute om morra´n for at vi skal rekke over alt. Vi kjører til vi blir ferdige. Noen ganger blir det lange dager, andre ganger kan jeg avslutte litt tidligere.

Jeg nyter natur opplevelsene og arbeidet og har allerede fått følelsen av å gjøre en «orntli» løypekjører jobb.

Løypekjøring-2

 

Jeg har hatt min første uke sammen med Espen Lysaker som er løypekjører i Nedre Eiker kommune. De neste 3 ukene kommer jeg til å oppsummere hver uke her i Kommunelegebloggen sånn jeg har lagt opp til for hele den 4 måneders «Utdannings-permisjonen» min. Jeg har hatt to overskrifter for denne utdanningspermisjonen:

IMG_1646

  1. Beredskapsarbeid
    Som består av:
    – Arbeid med helseberedskapsplan i egne kommuner
    – Hospitering på SAMLOK – 112, 110 og 113 sentralen i Drammen
  2. Praktisk folkehelsearbeid.
    Som består av:
    – Hospitering hos Vei og Park vesenet i Øvre Eiker kommune
    – Hospitering hos løypekjørerne i Nedre Eiker kommune

Jeg er altså i gang med siste del av utdanningspermisjon og har hatt første uke som løypekjørerassistent i Nedre Eiker.

WjY1mTM4S0CnyyVXUYvh0gEspen Lysaker tar meg i mot på Bjørkedokk hvor han har kontor og garasje for løypemaskin, traktor, Atv og snøscooter. Virksomhetsleder for Eiendom, Erik Mathiassen, møter meg også. Kaffen blir traktet og straks er de begge i gang med å fortelle hvordan de organiserer preparering og tilrettelegging for skispor rundt om i kommunen. Det spenner fra lange oppkjørte skispor inne i Finnemarka til små rundløyper på jordet utenfor barnehage eller skole. Jeg føler meg straks godt tatt i mot og lytter oppmerksomt på praten som skifter mellom praktisk informasjon til historier som beskriver et stort arbeidsområdet.

Jeg skjønner raskt at «Løypekjøring» kun er overskriften på et vidt arbeidsfelt! Det er mye forberedelser og diverse forefallende arbeid som skal gjennomføres. Etter noen timer på første dag lukter klærne mine av diesel fordi vi må fylle maskinene og sikre at Øystein Ek har diesel på løypemaskinen han kjører fra MIF hytta. Jeg må lære meg å huske å fylle «Ad Blue» på maskinen og hvordan jeg peiler olja og se over så alt funker som det skal. Her nytter det ikke å bare å sitte på baken å kjøre maskin i løypene. n+lebtLeR+qlUGLJGKaVbwVi kjører også innom og kapper ned et tre som er i fare for å falle over veien i et boligområde. Stygt med all den tunge snøen. Sjøl om det ikke er Løypekjørernes jobb nå fikser vi det fordi alle andre er opptatt med brøyting av snøfylte gater.

 

dZa+VKReSfysByioPUc0tAJeg skjønner også at å kjøre løypemaskin er mer komplisert enn å sitte i en bil! Ikke noe for en hospitant som kun skal være noen uker! Jeg kjenner igjen cockpiten fra eldre fly når jeg setter meg inn ved siden av Espen. Foran og bak er det utstyr som styres fra førerhuset.

I løpet av uka har jeg også lært grundig at det ikke er sjefen som bestemmer hva vi jobber med hver dag men været og værmeldingen! Jeg har vært heldig med oppstarten av hospiteringen fordi det har lavet ned med snø og det er nesten en meter snø nede i dalen og over det oppe i skauen. I løpet av uka slår været helt om til regn og mildvær for så å fryse på igjen. Jeg lærer om å vurdere snø og forholda i skauen i forhold til når det er best å sette skispor eller vente. For tidlig ute med preparering på blauta så er det bare is i sporet dagen etter når det blir kuldegrader! Så får utålmodige skientusiaster vente.

J4RdtjGpQ7WNLxafqOQJeg må innrømme at jeg har gledet meg til både scooterkjøring, være med i løypemaskinen og fysisk kroppsarbeid. Allerede første uka er jeg i full gang! Jeg må lære meg å kjøre den nye snøscooteren ut av garasjen og opp på tilhengeren. «Du må ha fart opp på planet, men pass på så du ikke kjører rett gjennom lemmen i enden av hengeren!» Det er krefter i Ski-doo´en men forbausende lett å styre. Så må den stroppes fast og sporkalven må også bindes fast. I løpet av uka får jeg opplæring og kjører sjøl opp nærløyper på jorder som kommunen eier sjøl eller med avtale med grunneiere. Mange ønsker sånne nærløyper og vi rekker ikke over alt. Mer arbeid med det til uka.

TumejH+8Txys+qeAgT4OLgVi kjører også opp scooterløype på Mjøndalensida og får en dag med skikkelig kroppsarbeid som er uvant for en aldrende kommuneoverlege! Tro ikke du bare kan kjøre opp ei løype i skauen sittende på en snøscooter! Vi må spa trasèer der hvor scooteren ikke klarer holde sporet pga at det heller til sida eller at det er for bratt. Jeg skifter to ganger i løpet av dagen klissvåt gjennom tøyet. Jeg prøver følge tempo og tekniken til Espen og Øystein som har gjort dette mange ganger. Men det er slitsomt når snøen rekker meg til midt på brystet når jeg hopper av scooteren! I et nydelig vintervær har jeg en av mine fineste dager på jobben toppet med en koselig nistepakkelunsj ute i snøen med kaffe på termos og hyggelig prat. Hjemover snur været til slutt og regn. Surt.

Siste dagen denne uka starter kl 06 ved at vi kjører fra Bjørkedokk inn i Finnemarka for å preparere løypene før helga. Espen foran i løypemaskinen, jeg etter med pickupen som har ekstratank med diesel til maskinen. Picup´n etterlates på parkeringsplassen ved Steindammen så sitter jeg på med Espen videre. En fantastisk vinterdag hvor det raskt viser seg at han har vurdert mildværet og omslaget til kaldere vær igjen helt riktig. Det blir nydelige skiløyper bak oss. Km etter km med mange rundløyper av forskjellig lengde og tyngde. Innimellom får vi tid til en lunsjstopp i solhellinga og et transportoppdrag for en hytteeier som får hjelp til å få kjørt inn materialer til hytta si. Jeg slipper hjem mens Espen kjører opp lysløypa og ikke er ferdig før ved firetida. Det er meldt snø til helga så da må nok løypene kjøres på nytt men det slipper jeg være med på.

Jeg hadde helt glemt at jeg skulle presentere også min siste måned av overlegepermisjonen her i bloggen. Derfor blir jeg nødt til å blogge aktivt en periode til allikevel!

I følge SFS 2305: «11.4 Lege med relevant spesialitet tilsatt i minimum 40 % stilling har rett til 4 måneders utdanningspermisjon med lønn per 5-årsperiode.»

Jeg har tidligere tatt ut 3 måneder tidligere bla for å jobbe  i Øvre Eiker kommunes Vei og park tjeneste med praktisk folkehelsearbeid. Denne siste måneden skal jeg hospitere hos de som driver med løypekjøring i Nedre Eiker. Overskriften for hospiteringen er fremdeles «praktisk folkehelsearbeid».22/1 starter jeg som håndlanger for for løypekjørerne i et fantastisk vinterlandskap med masse snø! Det kunne vel ikke passe bedre. Jeg gleder meg og håper jeg kan bidra i arbeidet sjøl om jeg er ufaglært i det arbeidsområdet. Jeg vil rapportere tilbake om hospiteringen en gang i uka her i bloggen..