Slutt, men ikke avsluttet

Fra 1/1-2022 er jeg pensjonist. Midt i i Koronapandemien har det blitt mye overtid og «fleksitid» Jeg må avspasere fleksitida så jeg har siste arbeidsdag 3/12-21. Da er det vel passende å skrive et lite innlegg til slutt? For jeg avslutter ikke bloggen. Den har jo nesten vært uten aktivitet siste året for jeg har ikke orket å skrive når jeg har fått litt fri fra smittevernarbeidet. Jeg lar bloggen bli liggende tilgjengelig for deg som vil kikke litt inn i alle innleggene jeg har skrevet siden jeg startet den i 2005 (!) Så får jeg følge statistikken. Når bloggen ikke har interesse mer avslutter jeg den.

Takk til deg som har kikket inn her! Jeg har fått mange kommentarer på det jeg har skrevet. Mye ros og litt kritikk. Jeg har satt pris på begge deler. Bloggen består i prinsippet av to typer artikler: Beskrivelse av hvordan jeg har jobbet med kommunelegefunksjonen, men også med mange «grubleartikler» som rett og slett er min personlige tanker om mye forskjellig. Jeg fortsetter med ingen av delene. Som pensjonist kobler jeg meg av samfunnsmedisinen helt og konsentrerer meg om familie og mange hobbyer.

Jeg har vært heldig i mine valg i yrkeslivet. Jeg har hatt spennende, hyggelige, utfordrende og varierte oppgaver som har gitt meg opplevelsen av å kunne bidra med noe viktig i samfunnet vårt. Jeg har vært heldig å få jobbe sammen med noen fantastiske mennesker som har gjort min arbeidsdag til en positiv opplevelse nesten hver eneste dag! Det er vemodig å ta farvel med dere og denne delen av livet, men dette er farvel og takk for meg!

KaffeLars og jeg pensjonerer oss samtidig og fortsetter sammen inn i pensjonisttilværelsen.