Tilgjengelighet

Jeg har lært to ting av de mest erfarne kommunelegene jeg kjenner: Jeg vil vite hva som foregår i «kommunen min» og jeg vil at andre som trenger det skal kunne få tak i meg. Alltid. Jeg har levd slik i hele min kommunelegekarriere. Det er blitt en livsstil. Jeg opplever ikke at det blir misbrukt. Nesten alltid er det en god grunn når jeg blir ringt til utenfor arbeidstid. Til og med journalister tar sånne hensyn! Allikevel er det selvfølgelig tider hvor andre i familien synes det blir litt mye, så jeg har forståelse for at yngre kommuneleger ønsker vaktordninger eller mer ordnende forhold.

Jeg har altså nesten alltid tilgjengelig på min mobiltelefon. Det er sjelden jeg er ute av dekning sjøl om jeg er glad i å gå på fjellet. Det er veldig sjelden jeg ikke kan avklare henvendelser på telefonen, men enkelte ganger må jeg bryte av å reise på jobb.

I kontortiden prioriterer jeg møtene, tilstedeværelsen der jeg fysisk er, øverst. Det betyr at jeg alltid har telefonen på, men i «stille» modus. Jeg kikker på diaplayet på telefonen hvis det ringer. Enkelte ting bryter jeg av og tar. Det kan være politiet, eller en fastlege eller sjefen (les, kommunalsjef, rådmann, ordfører). Har jeg en til en samtale tar jeg ikke opp telefonen i det heletatt fordi det som oftest vil bryte den flyten og kontakten det er i samtalen.   Alle de andre som ringer passer jeg på å ringe straks det er en pause eller et naturlig avbrekk i det jeg er opptatt med.

Når jeg får henvendelser hvor noen ønsker prate med kommuneoverlegen prøver jeg å få tatt samtalen så raskt som mulig. Helst med en gang. Det er alt for mange som skjermer oss «travle kommuneoverleger», men jeg mener vi hovedsaklig er medisinsk faglige rådgivere og må raskt kunne svare på henvendelser som kommer. Allikevel er jeg redd tida blir for knapp innimellom.

Når jeg har fysiske møter prøver jeg koble ut alt det som er rundt oss og konsentrere meg fullt om det som skjer her og nå. Å kunne lytte og delta i det som skjer er en av de viktigste sidene av tilgjengelighet. En stor utfordring for en mann!

Til tross for disse gode intensjonene klarer jeg slett ikke alltid å være så tilgjengelig som ønsket. Jeg er sikker på at det synes i ansiktet mitt når jeg ikke er «helt tilstede». Jeg prøver skjerpe meg daglig og gjør så godt jeg kan!

Tilgjengelighet til kommunelegefunksjonen

Jeg er på vei inn i siste ferieuka og tenker litt på ferieavvikling for kommuneoverlegen. Dette er andre året vi er to kolleger som deler ferien mellom oss i Øvre Eiker og Nedre Eiker kommuner. Det betyr at vi kun har ca en uke hvor vi er borte på ferie begge to samtidig. Reine luksusen i forhold til de fleste andre mindre og mellomstore kommuner. I mange år har jeg dekket opp kommunelegefunksjonen hele ferien også. Sjøl da jeg var i Roma i 14 dager var jeg flere ganger på telefon hjem til jobben. Veldig mange (= de fleste?) kommuner gjør det på samme måte. Noen samarbeider med nabokommunene andre bruker legevaktsystemet også til å dekke opp kommunelegefunksjoner.

Jeg er også tilgjengelig hele døgnet hele resten av året og har aldri opplevd det som noen belastning.  Man kan vel si at det er blitt en livsstil, men både kolleger, kommunale tjenester, til og med journalister respekterer fritida og tar kontakt bare når det er nødvendig. Imponerende synes nå jeg! For en selvdisiplin! Det er klart jeg får en del telefoner hvor de aller fleste kan avklares under samtalen. I dag fikk jeg henvendelse fra legevakta og kriseteamet fordi en person druknet på en badeplass i Øvre Eiker. Tragisk, men vårt system fungerte. Legevakta håndterte det meste og vi avklarte hva som måtte gjøres over telefon. Jeg kunne trygt snekre videre i skjulet med mobilen i lomma.

Det er nesten blitt sånn at jeg blir litt sjalu når kollega Pål håndterer situasjoner isteden for meg. Da har jeg jo ikke oversikten over hva som skjer i kommunene «mine»! Så vi har jobbet med å bli flinke til å gi hverandre beskjed. Dvs jeg har måtte skjerpe meg mest for jeg har jo minst erfaring med å jobbe sammen med en kollega. Det er faktisk viktig at vi kommuneoverlegene veit hva som skjer i kommunen(e) vår. Det får noe å si for både for oppfølging av hendelsene videre, koordinering av tjenester, informasjon til de som trenger det og ikke minst høste erfaring av hva som skjedde. Vi bruker jo erfaringene til å bedre tjenestene videre.

Det er mange som ønsker en vaktordning for kommuneoverlegene.  Jeg er ikke så glad for innføring av en vaktturnus:

  • det blir dyrt for kommunene
  • det vil binde oss kommuneoverlegene til fast vaktturnus noe som gjør det vanskeligere å disponere egen fritid
  • det blir lite effektiv bruk av vår arbeidstid fordi det som oftest skjer lite i løpet av et døgn utenfor kontortida for oss. Vi får mindre arbeidstid i kontortiden
  • det MÅ bli et samarbeid kommuner i mellom. Det betyr at vi må kunne gjøre jobber inn mot kommuner vi ikke er kjent i
  • det blir vanskelig å sette opp en turnus når det er så forskjellig hvilken stillingsprosent kommuneoverlegen har i forskjellige kommuner.
  • mange kommuneoverleger er kombileger. Det vil være helt urimelig å få en vaktbelastning både som fastlege og som kommuneoverlege

Løsningen vi har i Eiker kommunene er smart. Jeg har i mange år vært tilgjengelig «24/7». Med en ny kollega ved siden av meg har vi vist at vi både er fleksible, strekker oss langt kan brukes i mange situasjoner til kommunens (OG innbyggernes!) beste. Det er møtt av vår arbeidsgiver ved at vi får en fastlønn som tar høyde for at vi er tilgjengelige.  Jeg mener kommunen får både en bedre og billigere løsning samtidig med at vi ikke presses inn i en vaktturnus, vi kan reise bort uten måtte bytte vakt osv. Jeg tror enda ikke kommunene våre har stått uten tilgang på kommuneoverlegen noen gang.