Et paradigmeskifte innen helse og omsorg i kommunene?

Sykehjem er ikke lenger som før. Gamlehjemmet er borte. 70-80% av de som ligger på sykehjem idag er mer eller mindre demente. Det er kun de sykeste som får langtidsplass. I «mine» kommuner har det vært en rivende utvikling som stiller store krav til fagkompetansen hos de som jobber på sykehjemmene. Med samhandlingsreformen har dette fått en klar dreining hvor det er diagnoser og sykdommenes innvirkning på hvordan man fungerer  som blir årsaken til at man legges inn. Hos oss har vi satset på kompetanseutvikling. Vi har også klart å få ansatt heltidsansatte sykehjemsleger. En bevisst utvikling for å møte de medisinskfaglige utfordringene på sykehjemmene. I Eikerbygdene ansetter vi nå sykehjemslege nr. 6. Med 3 sykehjemsleger i hver kommune har vi fått et solid fagmiljø som også samarbeider med sykehjemslegene på Kongsberg. Vi har et levende og sterkt sykehjemslegeforum.

Etableringen av et slikt fagmiljø gir noen utfordringer for kommunene. Jeg har hele tiden ment at disse legene ikke bare skal forbedre og utvikle legearbeidet overfor den enkelte pasient, men også delta i hvordan vi utvikler tjenestene.

Vi må erkjenne at de medisinskfaglige utfordringene, klinikken og sykdommene, har beveget oppfølgingen av pasientene på sykehjemmene i retning fra omsorg og pleieoppgaver mot medisinsk behandling. Jeg opplever at vi i våre kommuner er inne i et paradigmeskifte hvor et sykepleierstyrt vedtakssystem  utfordres av et medisinskfaglig system hvor legevurderingene betyr mye.

Jeg mener vi må ha tålmodighet og vilje til å utvikle  dette ved å ta vare på det beste og mest solide i dagens ordning samtidig med at vi trekker inn de styrkene legenes kunnskap om medisin og system er med på å bygge et nytt helse- og omsorgssystem som på beste måte kan takle dagens utfrodringer. Samtidig med at vi er i gang med å møte krav og behov vi ser kommer framover.

Sykehjemslegenes styrke er først og fremst høy kunnskap om kliniske tilstander, men også om hva som skal til for å kunne håndtere forskjellige kliniske tilstander. I våre kommuner jobber vi to kommuneoverleger med samfunnsmedisin som spesialitet. Dvs at vi er spesielt opptatt av organisasjonsutvikling og tjenesteutvikling sett opp mot faglige muligheter, brukerbehov og endringer i vårt lokalsamfunn.

Jeg er ikke i tvil om at vi må få til en utvikling hvor legefaglige vurderinger alltid må følge en innbygger som søker seg til helsetjenester i kommunene. Det betyr også at vi må ha leger som er med på å vurdere de søknadene som kan være vanskelige å vurdere med sykepleierbakgrunn. Pasientene som ligger inne må få regelmessige vurderinger av lege som også vurderer og skriver epikriser til fastlegene når de skal skrives ut etter korttidsopphold. Uten er slik glidende oppfølging av pasienten i hele pasientløpet hjemmefra inn i institusjon og hjem igjen blir presset på sykehus og sykehjem for stort. Vi  får raskere reinnleggelse, innleggelse på sykehus, men ikke minst, mye større press på hjemmebasert omsorg.

«Helhetlig pasientløp» må bestå også av legevurderinger fra fastlege – Sykehuslege hvis pasienten legges inn på sykehus – sykehjemslege tilbake til fastlege.

Det tar tid å innføre nye rutiner, legge vekt på andre faglige forhold og tilpasse en etablert organisasjon til andre måter å jobbe på. Vi leger må bidra med å etablere et rettferdig system som bygger på pleiefaglige og medisinskfaglige prinsipper. Jeg mener det betyr bruk av skrevne retningslinjer, bruk av sjekklister og et gjennomsiktig system hvor pasienter og pårørende kan se hvilke faglige kriterier vi må legge til grunn for å gjøre vedtak om hva slags tiltak som skal gjøres. I medisinskfaglige vurderinger må legens vurdering komme klart fram og tillegges mest vekt der hvor det kan være livsviktig for pasienten.

Medisinskfaglig beveger vi oss et sted mellom legespesialiteten geriatri og allmennmedisin. Dette er et så spesielt område, som er i så sterkt utvikling, at det er trist og synd at ikke både Helse- og Omsorgsdepartementet med Helsedirektoratet og Legeforeningen ser hvor nødvendig det er å etablere en egen legespesialitet for å følge utviklingen og aller helst være med på å utvikle den!

Det er spennende å jobbe med dette. Det er samfunnsmedisin på sitt beste ute i kommunene og jeg håper alle kommuneoverleger engasjerer seg og bidrar aktivt. Sett i sammenheng med den teknologiske utviklingen innen medisinsk fag og omsorgsfag blir framtida både utfordrende og svært spennende!

 

Fra vedtaksstyrte tjenester mot diagnosestyrte, legedominerte tiltak?

Plutselig var det to uker inn i det nye året..! De sier at kulde bremser de fleste prosesser, men neimen om  minus 20 utendørs bremser tida nei….

2013 startet med to spennende uker. Som kommuneoverlege er vi faglige rådgiver for virksomhetslederne som har ansvaret for håndtering av legemidler i helse og omsorgstjenestene. Vi har en arbeidsgruppe som jobber med dette og nå har vi fått gehør av ledelsen i de to kommunene å legge om undervisningen av helsefagarbeidere og ufaglærte assistenter fra klasseromsundervisning til e-læring. Dvs at de skal gå gjennom undervisninga i et kurs på internett. I Øvre Eiker har vi hatt dette ute på anbud og fått inn tre firmaer som har gitt oss tilbud. Vi må vurdere pris og faglig innhold. Det er ikke lett! Vi tar kursene selv og får god hjelp av tilsynsfarmasøytene som også tar kursene og gir oss tilbakemelding.. Når vi legger om undervisninga må vi også legge om rutiner og retningslinjer. Mer jobb… men vi er igang..

Møte med sykehjemsoverlegene i begge kommuner. I Øvre Eiker har vi nå 3 fulltidsansatte. De er blitt et faglig sterkt team som går på oppgavene og allerede er i gang med videre planlegging, nye måter å jobbe på. Bla med å se på hvordan vi kan bruke denne kompetansen både for å forebygge innleggelser og ta de bedre imot.

Vi er ikke kommet like langt i Nedre Eiker enda, men det er ikke mye tvil om at kompetansen allerede gjør mye både for den enkelte pasient og  for organisasjonen! Det er spennende å være med i faglige diskusjoner, avklare uenigheter og høre om hvilke faglige utfordringer de takler!

En samtale med helsestasjonslegen viser akkurat samme utfordringer for henne som for sykehjemsoverlegene. Å være en engasjert, faglig dyktig og ambisiøs lege stiller krav til organisasjonen , helsesøstrene og den enkelte lege. Det må tilpasninger til….

Jeg tenker mye på hvordan denne økningen av legekompetansen i kommunene virker inn på organisasjonen. Og hvordan dette virker inn på hvordan vi forholder oss til de formelle strukturene, saksbehandling og avgjørelser.. Litt grovkornet mener jeg vi kan si at vi holder på å bevege oss fra vedtaksstyrt, sykepleierledede tjenester mot diagnosestyrte, legedominerte tiltak (som i sykehus). Jeg er opptatt av at vi må finne vår plass et sted i mellom. Det kan nok være at legene må ha siste ord på et sykehus, men ute i kommuner betyr pleie, omsorg og sosiale forhold nesten like mye. Det betyr videreutvikling av våre tjenester….. og holdningen til våre ansatte….. spennende!

Hvis du ikke har skjønt det tidligere i bloggen her… Dette er kjerneområder for en samfunnsmedisiner. Dette er fagutvikling, tjenesteutvikling og organisasjonsutvikling. Kjempespennende!!

Og jeg jobber med folkehelseplan.. er på vei å lage egne nettsider på hjemmesidene til Øvre Eiker. Forbereder første møte med styringsgruppa som er den samme som rådmannens ledergruppe. Gleder meg til en første diskusjon. Vil de skjønne hvordan jeg tenker? Vil de ta til seg lovkravene om at de er like ansvarlige for jeg for det folkehelsearbeidet de kan/skal/vil gjøre..? Vil jeg klare å sette sammen arbeidet med å utarbeide en folkehelseplan slik at de enkelte tjenester, frivillige og private vil se sitt eget viktige arbeid…? Jeg lurer på om boblingen inni kroppener magekataren som kommer tilbake eller gledefølelse over å komme i gang…? Moro-skummelt følelse….

Siden det siste var om folkehelse…uka avsluttet jeg ved å hutre meg ut i -19 grader til bilen i garasjen til en fantastisk fjelltur på Ble i -8-10 grader.. Sammen med kaffeLars satt jeg i vindstille januarsol med utsikt over snaufjellet og tenkte at livet knapt kan bli bedre…