Fastleger møter fulltallig til ALU-møter!

I mange kommuner er det vanskelig å få godt oppmøte på ALU møtene. Sånn er det ikke i Eikerkommunene. Fastlegene møter opp nesten100%.

I Øvre Eiker har det vært godt frammøte på ALU møtene i mange år. Det er en god tradisjon som har gått i arv fra tidligere kommunelege til meg og fra eldre allmennleger til nye fastleger. Vi gjør det allikevel på vår egen måte i vår kommune. Dette bygger på et godt samarbeidsmiljø mellom kommunen og fastlegene:

  • Tillitsvalgt for fastlegene er leder av ALU (Vi kaller det fremdeles «Legeråd» i Øvre Eiker!)
  • Det er noen ganger vanskelig å få frivillige til valget som tillitsvalgt. Da har fastlegene valgt en rulleringsrutine hvor hvert legekontor må dekke vervet like lenge.
  • Kommuneoverlegen er sekretær for ALU og sørger for alt det praktiske. Han forlater møter hvis det framsettes ønske om det.
  • Kommunen holder møterom og mat/frukt evt kaffe/te
  • Møtene gjennomføres hvert halvår.
  • En gang i året gjennomføres avansert hjerte – lungeredningskurs ledet av en kompetent ambulansesjåfør
  • ALU dekker også LSU saker. Det er valgt medlemmer til LSU, men disse trer kun sammen hvis man trenger møtes spesielt eller man ikke kommer til enighet i ALU.

Vi følger denne rutinen når det skal være møte:

  1. Et møte avsluttes med at det bestemmes tidspunkt for neste møte. Dette sendes ut med referatet for møtet og blir første informasjon  om neste ALU hvor fastlegene blir bedt om å sette av tida.
  2. ca 14 dager før møtet sendes ut en påminnelse om møtet. Alle blir bedt om å komme med saker til saklista.
  3. Ca ei uke før møtet avklarer jeg saklista med leder av ALU og sender ut innkallingen til alle fastlegene. Vi inviterer ofte sykehjemslegene med hvis det er aktuelle saker for dem.
  4. Sakslista består av to deler:
    – Informasjoner/faglige emner. Vi har mange som ønsker komme med informasjon til fastlegene de får 20 min hver maks
    3 stykker. Evt et faglig emne som kan vare lenger etter avtale
    – Korte saker fra fastlegene og oss i kommunen. Avsluttes alltid med å avtale neste møtetidspunkt, evt ønsker om emner.
    – Er det saker som egentlig skulle vært behandlet i LSU skriver jeg ned vedtaket og at det er et LSU vedtak. Alternativt at
    saken overføres til ordinært LSU møte og vedtak.(Det er sjelden vi har slike saker)
  5. Vi fra kommunen stiller med møterom, kaffe/te og noe å tygge på: pizza, frukt. De fleste fastlegene kommer rett fra jobb.
  6. På møtet skriver jeg fortløpende referat. 
  7. Hvis det oppstår saker eller diskusjoner fastlegene ikke ønsker at jeg som kommuneoverlege er tilstede forlater jeg møtet så lenge det er ønskelig. (Dette har enda ikke skjedd)
  8. Rett etter møtet gjør jeg referatet ferdig og oversender det til leder for gjennomgang og godkjenning.
  9. Referatet sendes ut pr epost med påminnelse om neste møte.

ALU er et avtalefestet møte hvor det er obligatorisk for fastlegene å møte. Noen få leger har uteblitt mange påfølgende møter og vi har vært nødt til å understreke møteplikten. Det er leder som gjør dette og i perioder har vi ført presenslister og advart fastlegene om at det vil kunne komme en reaksjon hvis man uteblir mer enn 3 påfølgende møter. Fastlegeforskriften gir anledning til reaksjon overfor slikt avtalebrudd. Vi gjennomfører ikke dette nå men fører liste over fravær for de som har møteplikt. Vi har langt bedre erfaring med opparbeidelse av tillit og samarbeid mellom fastlegene og oss i kommuneadministrasjonen. All kommunikasjon til fastlegene går gjennom meg som kommuneoverlege.

I Nedre Eiker har min kollega Pål gjennomført et prosjekt som er så vellykket at det nå er i vanlig drift. Oppmøteprosenten er høy det samme er tilfredsheten blant de som møter:

–       Et månedlig legemøte med varighet 2 timer, lagt til arbeidstiden eller umiddelbart etter.

–       Totalt 6 møter med møtepause i juni juli august pga ferieavvikling.

–       Nedre Eiker kommune er ansvarlig for lokaliteter som skal være egnet.

–       I de praksiser hvor det er vikarer er disse i samme grad forpliktet til å møte i fastlegens sted.

–       Møtet skal være todelt:

  • Faglig oppdatering, varierende tema som settes opp etter forslag fra fastlegene og kommunen i halvårsplaner.
  • Andre halvdel skal være viet samarbeidet og konkrete løsninger for effektiv tidsbruk og samarbeid mellom kommune og fastlegekorps.

–       Møtet skal være obligatorisk og det skrives en avtale med hver enkelt lege om deltagelse.

–       Opplegget evalueres etter ett år, på følgende parametere:

  • Er dette fornuftig tidsbruk? Ja sier fastlegene
  • Bør møtet være sjeldnere eller oftere? Passe
  • Kortere eller lenger? Passe
  • Innholdet bør endres? Passe

–       Kommunen ved kommunelegen har ansvaret for innkallinger og å sette opp programmet, som skal vedtas i legemøtet

–       Dersom legene ønsker det kan dette forumet erstatte ALU under forutsetning at tema for ALU kan bringes opp i legemøtet, og alle legene er enige i dette

I begge kommuner er Legemøtene en viktig arena for oppfølging av Fastlegeforskriften hvor det også skal være fokus påkvalitetsarbeid.

Faglig kvalitetssikring i kommunens helsetjeneste

Som kommunelege arbeider jeg mye med kvalitetssikring av tjenester. Ofte ikke direkte men i faglige sammenhenger hvor vi går inn på rutiner, organisasjonsutvikling, klagesaker og i samarbeidet med de forskjellige tjenestene. I både Øvre Eiker og Nedre Eiker er det egne kvalitetsutvalg som godkjenner rutiner og prosedyrer. Dette er blitt spesielt viktig arbeid etter at samhandlingsreformen kom. Overfor fastlegene er vi kommunens prepresentant i forhold til å følge opp Fastlegeforskriften som fokuserer på at kommunen skal stille kvalitetskrav til de fastlegene vi har avtale med. Jeg synes dette er en utfordring og er litt usikker på hvordan vi skal følge dette opp.

Fra rapport til Helsedirektoratet:

Utvikling av kommunelegefunksjonen,
Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt i brev av 24.10.07 fra Sosial- og helsedirektoratet har jeg hentet:

Etter § 3 i Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten skal ”enhver som yter helsetjeneste etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter”. Dette er et lederansvar. 

Kommunelegen vil ofte bli involvert i et kvalitetssikringsarbeid fordi dette arbeidet både inneholder en vurdering av om regelverkets bestemmelser er ivaretatt, og en vurdering av kvalitet på de helsefaglige tjenester som blir gitt. Medisinsk-faglig kunnskap kan være nyttig i dette arbeidet. Kommunelegen vil i dette arbeidet som regel bistå de lederne som innehar det direkte linjeansvaret. 

Kommunelegen stilles ofte spørsmål som direkte dreier seg om å tolke lov og forskrift. Få kommuner har en egen jurist å forholde seg til i det daglige, og det stilles derfor spesielle krav til kommunelegen om å holde seg oppdatert og bevisst lovtekster og anvendelsen av disse. Medisinsk faglig rådgivning handler derfor ofte om forståelse og vurderinger omkring tjenester i forhold til regelverket. 

Det er viktig for helsetjenesten å ha avvikssystemer som sikrer at virksomheten kan lære av de systemfeil som gjøres. En del av avvikssystemet er klagebehandling. Det er Fylkesmannen som er klageinstans for brukere som mener at de ikke har fått den helsehjelp de har rett på eller der de mener at helsepersonell har opptrådt uforsvarlig. Erfaring viser at det er hensiktsmessig at kommunene kan legge rutiner som gjør at klagen først blir vurdert i kommunen. Dette kan gi raske tilbakemeldinger til kommunen om systemfeil og det kan gi muligheter til å luke unna rene misforståelser og besværinger som kan løses på et lokalt plan.

Flere kommuner har plassert kommunelegen sentralt i en slik førstevurdering av klager. Dette fordi det ofte er snakk om vurdering av medisinske opplysninger opp mot systemkunnskap.

Vi arbeider mye med dette i Eikerkommunene. I Nedre Eiker brukes et elektronisk HMS system (Qm+) også til å melde avvik fra prosedyrer, rutiner og lovverk. Det krever mye arbeid å bygge opp en organisering av kvalitetssikringen og det må holdes ved like. Etterhvert meldes det mange avvik via avvikssystemet. Dette er viktige tilbakemeldinger om alt fra uhygieniske kraner ved håndvask til manglende legemiddeloppfølging. Avvikene blir fulgt opp, ført i statistikk og rettet så fort det lar seg gjøre. Vi er ganske stolte av at det er begynt å fungere skikkelig!