Pågående Livstruende VOld -PLIVO øvelse!

Mann med øks i handa møtte ambulansen. Han ropte og skrek, hugg øksa i panseret på ambulansen og jaget folk som gikk ut. På skoleplassen lå to alvorlig skadde og vi hørte rop fra skolebygningen. Ambulanssesjåføren brukte bilen som «våpen», ruste motoren, med fulle sirener kjørte han mot gjerningsmannen og truet han bakover mot bygningen til de andre i bilen kunne komme seg ut å ta seg av skadde i skolegården.

Politiet er for langt unna for å hjelpe mot øksemannen. De neste som kommer er brannvesenet. De griper verktøy de har som de kan bruke mot gjerningsmannen og jager han inn i skolebygningen, går etter han og isolerer han på et rom så ambulansene som kommer kan komme til andre skadde. Brannfolk som kommer til hjelper dem med å bære ut skadde.

Jeg er observatør på kurs i Plivo hendelse. Pågående Livstruende VOld. Du kjenner det fra hendelser med skyting på skoler i Finland og USA hvor mange elever og lærere er blitt skutt av en gjerningsmann.Kurset består av et internettbasert kurs før kursdagen så en teoridel før selve øvelsen. Politi, brannvesen og helse (ambulanse) kurses i metode og samhandling rundt slike hendelser. Som kommuneoverlege og lege i Politimesterens kollektive redningsledelse har jeg bedt om å få være med på denne opplæringen for å bli satt mer inn i hvordan redningstjenestene jobber ved slike hendelser. Jeg mener kommuneleger må kjenne godt til hvordan politi, brann og helse skal samarbeide også ved slike alvorlige hendelser. Øvelsen var todelt. Den andre delen dreide seg om at en gjerningsmann hadde tatt seg inn i skolebygningen og skutt mange elever og lærere:

Første politipatrulje går rett mot gjerningsmannen

Væpnet politi dekker vinduene i skolebygget

Helsepersonellet ledes langs veggen inn i bygget for å hjelpe skadde

Politiet stormer inn i bygningen etter gjerningsmannen

Hver øvelse ble kjørt to ganger med en bratt læringskurve spesielt for helse og brann! Jeg ble imponert over hvor effektivt aksjonene ble gjennomført. Øvelsen ble nesten litt for virkelig innimellom med skyting, rop og skrik om hjelp.

Etter hver øvelse var det samling først i hver faggruppe, deretter samlet. Øvelsesledelsen gikk gjennom det som var skjedd med tilbakemeldinger og tips. Dette var viktig og effektiv læring for alle parter!

Som observatør klødde det i fingrene etter å delta, men som observatør fikk jeg med meg mye mer enn å bare være med på ett sted. Jeg gikk rundt og kikket på alle deler av øvelsen ute og inne. Noe av det vanskeligste i slike situasjoner er hvem man skal hjelpe først og rekkefølgen på hjelpa. Det er tøft å stå i en slik situasjon når man ikke har ressurser nok til å hjelpe alle eller man ikke kan hjelpe skadde fordi det er for farlig å gå inn i nærheten av gjerningsmannen med skytevåpen. PLIVO retningslinjen hvor politiet er de som definerer om sonen er «hot» og andre ikke kan gå inn og deres ansvar for å endre sonen man jobber i til «warm» når det er trygt nok for helse og brann er avgjørende i samhandlingen for å redde ut skadde og andre.

Det er klart at det er viktig for en kommunelege å kjenne dette og vite hvordan man forholder seg hvis noe skulle skje i egen kommune!

Spennende, lærerik, intens og varm kommunelegedag med mange hyggelige mennesker!

 

Strømutfall med og uten strøm

Ei litt uvanlig kommunelegeuke. I Øvre Eiker hadde fylkesmannen varslet en øvelse hvor kommunens kriseledelse skulle håndtere dårlig vær med mye snø og strømutfall i hele regionen i 4 dager. Helt uten strøm i stømnettet skaper fort store problemer fra bensinpumper som ikke virker til telefoner som er døde. Ut over uka fikk vi spilt inn fra fylkesmannen situasjoner som oppstår når strømmen blir helt bort. Hvor har vi nødaggregat, hvem har det, hvilke tjenester og hvilke innbyggere blir strømbortfall fort kritisk for. I en øvelsessituasjon kan man ikke bare avlyse alle møter så det ble hektisk fram mot selve øvelsesdagen på torsdag.

Det mest spennende ble øvelsesdagen med hele kriseledelsen samlet i formannskapssalen. Sjøl om jeg har vært med på mange øvelser og faktiske situasjoner ble det skikkelig lærerikt, fra bruk av kommunenes beredskaps loggføringsprogram, Dsb-cim, til samarbeid mellom resten av kriseledelsen om vurderinger, prioriteringer og valg. Sjøl om stresset ikke var så mye tilstede i hendelsen ble jeg svett av at det var mange observatører som alle er veldig flinke innen sitt område! Vi famlet litt i begynnelsen men tok oss fint inn utover dagen.

Jeg er ansvarlig for å ha en helseberedskapsplan på plass ,og det har vi, men den er fra 2003, oppdatert i 2009 og trenger fornyelse. Allikevel opplevde jeg at den hadde det jeg trengte inn mot denne krisen. Strømutfall var beskrevet, men ikke detaljene som jo kan være forskjellig fra situasjon til situasjon. Når vi reviderer den skal jeg passe meg for å gå ned i detaljene, men ei prioriteringslista av hvem som må få hjelp til strøm først må vi ha! Må innrømme at jeg var sliten i hodet når dagen var slutt!

Fredag ringte beredskapskoordinator og fortalte at hele Krokstadelva, 2500 abonnenter, var uten strøm. Var det en øvelse igjen? Nedre Eiker skal ikke ha den øvelsen før i februar? Det var ingen øvelse. Det er mange viktige funksjoner i Krokstadelva fra barnehager, omsorgsboliger, tekniske installasjoner, legekontor og annet. Flere steder hadde de ikke vann. Min første tanke var selvfølgelig at her måtte kriseledelsen samles så jeg ringte rådmannen. De var alt i gang, jobbet med alle fagområdene fra teknisk til omsorg, og hadde etablert en hendelse i loggførings systemet vårt hvor jeg kunne følge utviklingen hjemmefra. De trengte ikke meg (skuffa!?), men jeg ringte allikevel Eiker legekontor for å sjekke. De hadde alt fått tilbake strøm. Derfra kunne jeg følge med utviklingen i Dsb-cim og hvordan strømnettutfallet bedret seg på EB-nett sine nettsider.

Ei litt annerledes uke. Kom ikke å si at det er kjedelig å være kommunelege!

Katastrofeøvelse i Flå

Det er sikkert mange spennende måter å tilbringe lørdagskvelden på, men jeg fikk oppleve en av de mest spennende, folksomme og stressende lørdagskveldene på lenge i Øvelse Bjørn.

Jeg er opptatt av helseberedskap og å kunne jobbe med katastrofer i våre kommuner. Jeg mener det er et viktig område for kommunelegefunksjonen å både kjenne hvordan nødetatene jobber og hvordan egen kommune kan håndtere store ulykker – katastrofer.

Derfor vil jeg prøve å holde meg oppdatert og lære mest mulig om hvordan vi må jobbe i katastrofer. Derfor igjen, maste jeg meg til å få være observatør på Øvelse Bjørn, en stor katastrofeøvelse som var lagt til Flå. Øvelsen startet kl 23 lørdagskvelden. Jeg var på plass på Flå skole, fikk på meg en blå observatørvest og beskjed om at jeg skulle følge fagleder helse for å være med på å vurdere hans arbeid under øvelsen.

Øvelsen var lagt opp så nær en virkelig hendelse som mulig. Et tog kræsjet med buss. Mange skadde og døde. Det var over 60 sminkede markører som hver hadde en lapp rundt halsen med en beskrivelse av hver enkelts symptomer.

Fagleder helse var en av luftambulansens leger. Det ble sagt at det egentlig skulle være kommunelegen, evt legevaktslegen. Det stiller jeg stort spørsmål ved. Jeg mener den som har mest erfaring og kunnskap som slike situasjoner må være fagleder helse. Det er oftest legen fra luftambulansen, noe som fort viste seg ettersom jeg hang på luftambulanselegen hele natta.

Som i virkeligheten var brannvesenet først framme ved bussen som var påkjørt av toget. Fordi kjøreledeningen var falt ned (Øvelse Øvelse!) oppgav jernbaneverket en sikkerhetsgrense på 10 m fra skinnegang og buss og helsepersonell fikk ikke gå inn i bussen hvor vi hørte folk stønne og rope om hjelp. Frustrerende for fagleder helse som ble stoppet av politiet og brann sjøl om det kom personell gående sjøl ut av bussen. Det var vanskelig å ikke komme hjelpende til når vi kunne se at de skadde jo levde og beveget seg og kunne bevege seg ut fra bussen. Da var det vel ikke strøm der? Øvelsen ble spilt så virkelig som mulig og helsepersonellet måtte vente i 50 minutter på at jernbaneverket hadde fått jordet buss og skinner før vi kunne gå inn. Litt knuffing og irritasjon i ventetida og «skadde» som ropte og skrek og stresset helselpersonellet. Straks det ble gitt klarsignal var helsepersonell inne i bussen for å få oversikt og gjøre en «triage» (Dvs prioritere de skade i rød(= kritisk), gul(=haster), og grønn (= kan vente). Effektivt hjulpet av brannfolka ble det fort kaotisk på samleplassen med flere skadde en legen kunne komme over og med mangel på ambulanser i oppstarten var det spennende. Vi skulle bare spille at luftambulansen kom, men de lurte oss og kom flyende inn allikevel!

Men det var to skadesteder så skadestedsleder ble nok ganske stresset fordi det var like mange skadde i toget som stod på skinnene 400m inn i skauen… Min kommunelegekollega i Flå var kalt ut og dro over til toget med en av luftambulanselegene. Der måtte de også vente til toget og skinnene var jordet og de måtte ta strømmen på et viltgjerde som toget stod bak. Med mange kritisk skadde var frustrasjonen til å ta å føle på!

Etter at «min» fagleder helse hadde fått kontroll på pasientene i samleplass og fått kjørt ut de fleste dro vi over til skadestedet ved toget og hjalp til der. Pga dårlig vei og for lite ambulanser som dessuten kun kunne kjøre en retning ad gangen pga smal vei gikk det fælt langsomt å få ut de skadde til luftambulanse og videre transport. SÅ begynte det å regne… Stakkars skadde som lå på bårer på bakken. Jeg er imponert over markørene som tolmodig spilte sin rolle som skadde og fant seg i ligge i regnværet! Heldigvis har alltid brannvesenet noe på lur i bilene sine og raskt fant de fram noe bygningsplast som de holdt opp over de skadde så de fikk tak mot regnet.

Fagleder helse til høyre i samtale med operativ leder helse til venstre

Jeg ble imponert over øvelsesdesignet og gjennomføringen. Jeg tror det ble ganske så virkeligsnært med frustrasjonen over ikke å komme til skadestedet pga faren for strøm, kaoset da alle de skadde ble brakt ut og transportutfordringene.  Det gamle helsenettet fungerte som ventet dårlig, men uventet dårligere enn man hadde regnet med. For meg som nå er vant til det nye nødnettet var det helt tragisk å se hvordan operativ leder helse slet med å få høre beskjeder og gi beskjeder ut til ambulanser og leger.

Kl 03 var vi ute av katastrofeområdet tilbake på Hotellet i Flå til mat og en gjennomgang av hva helsefolka hadde opplevd. Jeg regner med at det blir en diskusjon rundt flere av hendelsene hvor det gikk litt varmt mellom de forskjellige fagetatene. Forhåpentligvis finner de flere områder som kan forbedres.

Jeg er ikke i tvil om at det er viktig at den mest erfarne legen må være fagleder helse og opplevde luftambulanselegene som kjappe, effektive, ryddige, tydelige og selvfølgelig utolmodige der de måtte vente. Jeg ville nok fort avtale med en av dem om å overta ledelsen hvis jeg var kommunelege ute på en slik katastrofe. En rask diskusjon om hvem som passer best hvor mener jeg må være oppstarten når legene møtes på et skadested.

Siden jeg fulgte fagleder helse nært fikk jeg også se og høre hvor presset både skadestedsleder og operativ leder helse ble. Hun skulle styre ressursene som fagleder helse ba om og det var ikke lett når hun samtidig måtte være sammen med skadestedsleder som hadde behov for å vite det samme. Et klassisk katastrofedilemma!

Dette var god læring for meg som også er LRS lege. Jeg lært mye både om triagering, organisering av skadested og samleplass men ikke minst om ledelseslinjene under en slik aksjon. Jeg er glad for at jeg fikk mast meg med på øvelse Bjørn og enda gladere for at bjørnene holdt seg inne i bjørneparken i Flå!

TAS-3 øvelse i Nedre Eiker

Redningsøvelse, fastklemt i bil

To dager denne uka har jeg vært på TAS-3 kurs.  Det er Norsk luftambulanse som holder kurs for redningsetatene. Jeg fikk invitasjonen gjennom lensmannen som hadde meldt sine ansatte på kurset. Hvis du leser det jeg har skrevet om Helseberedskap under kommunelegefunksjonen så ser du at kommuneoverlegen har et eget ansvar i arbeidet med helseberedskap. Jeg synes det er veldig spennende å delta i de forskjellige sidene i håndtering av større og mindre ulykker/katastrofer. Riktignok har jeg vært «papirdoktor»  ganske lenge nå, men akuttmedisin og aksjoner rundt redningsoppdrag synes jeg er spesielt spennende. Siden jeg sitter i politimesterens Lokale RedningsSentral (LRS) er jeg jo ekstra interessert i så følge hvordan nødetatene jobber i aktuelle hendelser. Så jeg var dobbelt motivert til å være med på praktisk øvelse og lære nytt om skademekanismer. Det var et helprofesjonelt opplegg, mye å lære fra første triage når man kommer til et ulykkes sted og skal sortere skadede og døde når man ikke har kapasitet til å ta seg av alle. Som oftest har vi kapasitet når vi kommer til en ulykke, men her ble det tatt utgangspunkt i en bussulykke og at vi ikke hadde nok ressurser. Og at det var på vinteren.. altså måtte vi lære om hvordan vi skal ta oss av pasienter som blir raskt nedkjølt… Jeg lærte masse nytt… at bobleplast nå er standardutstyr for å holde pasienter varme var nytt for meg. Enkelt og bra sammen med tepper!

Kollega Pål var med på andre dagen og det var ekstra bra at vi var to, en med fersk klinisk erfaring og jeg med mer erfaring fra administrasjon, organisering ved slike hendelser.. Jeg fulgte med i alt fra hvordan de arrangerte oppstilling av bilene til hvordan redningsfolka samarbeidet med politi og ambulansepersonell. Det er tverrfaglige arbeidet som gir meg et løft.. Det er bare så morsomt å se og erfare!

Det er kjempespennende med slike øvelser hvor man får lært teorien for så å gå ut å prøve det i virkeligheten! Pål og jeg fikk litt å snakke om å planlegge, her må vi organisere oss litt bedre fra jakker med merking og bruk av radio til oppfølging av faglig kompetanse…

… det er jammen meg nok action i samfunnsmedisin…

Bilen er "åpnet" pasienten reddet ut.

Øvelse på katastrofe og på å vente

Lørdag med rolig, koselig frokost, koselig prat og litt planlegging av helga. Nyydelig vær og litt leit å tenke på at jeg skulle tilbringe hele dagen innomhus. For det var varslet en katastrofeøvelse fra Søndre Buskerud politikammer. Jeg var innkalt til LRS (Lokal Rednings Sentral). Jeg ble utnevnt av fylkesmannen for noen år siden med kommuneoverlegen i Drammen som vara for meg. Se tidligere blogginnlegg.

Jeg var altså bedt å komme til LRS kl 17. Samtidig var vi flere som var invitert til å være med som gjester for å se på de forskjellige delene av øvelsen og skulle møte kl 1430. Spennende. Jeg var litt nervøs for hva jeg skulle kunne komme til å rådgi politimesterens stab med så jeg hadde forberedt meg. Lest igjen i deres beredskapsbok (den er instruktiv og fin for å sette seg inn i deres måte å jobbe på9 , jeg hadde lest gjennom beredskapsplanen til politikammeret (som vi tidligere hadde fått på CD), gått gjennom egne planer og kikket gjennom prinsipper til og med lest på Strålevernets sider om radioaktivt avfall (hvorfor det? Gjett`a…jeg fikk et lite tips om at det muligens ville bli funnet radioaktivt stoff, selvfølgelig).  Jeg hadde også prøvd å sjekke med Drammen sykehus om å få se deres katastrofeplan, uten at jeg hadde fått den tilsendt.. Fra Kongsberg fikk jeg deler av deres. Mesteparten av dette stoffet har jeg liggende på min bærbare Mac…

Før øvelsen startet var jeg i stuss over hvordan og hvem jeg skulle kunne kontakte på sykehusene… En rask prat med min vara avklarte at vi skulle gå rett på ledelsen i helseforetaket hvis vi ikke nådde fram gjennom AMK. Hvis det ble nødvendig da…

Jeg var heldig og fikk med meg turnuslegen vår denne gangen. Hyggelig med medisinskfaglig selskap hele øvelsen!

Se det… jeg var forberedt altså..  og møtte forventningsfullt på Politihuset i Drammen. Der var opplegget klart for gjesten og vi startet med info fra Øvingsleder og stabssjefen før vi ble overlatt til en polititjenestedame som, svært så profesjonelt, holdt orden på oss resten av dagen (tjaaa nesten da… som du vil se litt seinere…

Jeg fikk avklart at vi kunne ta bilder under hele øvelse. Så greit med iPhone med godt kamera! Her kan du se gjennom ca 50 bilder fra øvelsens start med info fra øvingsleder til pressekonferansen til slutt..

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Som LRS lege hadde jeg fått epost om å være i LRS kl 17, men øvelsen ble utsatt så jeg ble med gjestene for å se på samleplass etter at jeg hadde gitt beskjed om at jeg bare kunne bli ringt etter så returnerte jeg. Turnuslegen og jeg kjørte egen bil….men vi hørte ikke noe før mot slutten.. En dum misforståelse, men jeg var ikke lei meg. Det var veldig mye læring i å følge de forskjellige stadiene og stedene i katastrofen fra operasjonsrommet, samleplassen til evakueringslokalen i Lierbyen. Vi var heldige og fikk snakke med både folk i arbeid og øvingsleder som forklarte. OBS vi hadde trøbbel med å finne fram til Lierbyen skole fordi vi ikke var kjent og det var dårlig skiltet før vi kom helt fram.

Tilbake på politihuset fikk jeg vite at det var en skoleklasse fra Øvre Eiker med flytoget. Kommunen skulle vært varslet, men hele klassen måtte tas ut til Askersiden og ble derfor evakuert til Thon hotell i Sandvika! Det samme skjedde for Drammen kommune. På begge steder var kriseledelelsen samlet og satt i timevis og ventet!

jammen ble det funnet en koffert med radioaktivt stoff også… men det ble avklart at det var en ufarlig isotop…

Pressekonferansen til slutt var realistisk med sterk kritikk fra «journalistene» over at det tok over to timer før de skadde i tunnelen fikk  profesjonell hjelp. Jeg gjør meg noen tanker om hvor nødvendig det er at LRS legen kalles ut i en slik situasjon. Det virker som om kommunene og sykehuset taklet denne store togulykken godt nok. For meg ble det heldigvis ikke bare å sitte på politimesterens møterom men masse lærdom ute der det skjedde. Det er godt å ha med seg til virkelige LRS hendelser!