Vakt og omprioriteringer

Vakt igjen. Første telefon fra Fürst laboratorium midt i lørdagsfrokosten. Utenlandsk navn som ikke svarer på telefon. Jeg tar med meg tekoppen og setter meg foran dataskjermen. Sjekker Fiks smittesporingsverktøyet vårt om personen finnes der fra før. Hadde jo vært enklest hvis det var en tidligere nærkontakt, men nei. Jeg får prøve videre å få kontakt. Jeg avklarer med smittesporer i kommunen og rusler tilbake til kjøkkenet for å avslutte frokosten. Siden vi har bedt så mange nærkontakter gå å teste seg de siste dagene regner jeg med at det kommer flere telefoner i dag.

Heldigvis er vi tre stykker i Samfunnshelse som kan dele oss opp i en vaktturnus. I nyhetene ser jeg at andre kommuner nekter kommuneoverleger overtidsarbeid og vaktgodtgjørelse for nesten kontinuerlig overtid siste halvår. Jeg er glad over at vår egen arbeidsgiver har innsett både behovet for vaktturnus med godtgjørelse på lik linje som smittesporere i kommunen, betalt for medgått overtid, men også er villig til å jobbe med å bedre våre arbeidsforhold på kortere og lengre sikt. Både smittesporerne og vi kommuneoverleger er allerede slitne over å måtte jobbe kvelder og helger etter fulle arbeidsdager i mange uker.

Teammøte med riktig avstand og Teamsdeltaker

I Samfunnshelse har vi hatt teammøte og nullstilt våre arbeidsoppgaver for å prøve bedre forholdene både for smittesporere og oss kommuneoverleger. Det er veldig inspirerende å bli møtt med positive nikk og vilje til å legge til side eget arbeid for å kaste seg over oppgaver i smittesporingsarbeidet. Kjersti, som er rådgiver i miljørettet helsevern, påtar seg å være prosjektleder for gjennomføring av det interkommunale SmittesporingsTeamet. En utfordrende jobb jeg ikke klarer å gjennomføre sjøl pga smittesporingsarbeid og andre oppgaver. De fem kommunene har klart å lage en turnus med EN smittesporer som bemanner en smittesporingstelefon for alle kommunene. Vi har allerede erfart at det slett ikke monner når man får utbrudd med mange smittede og mange flere nærkontakter, men nå kan «vakthavende» være førstekontakt sammen med kommuneoverlege på vakt. De må vurdere om det trengs flere smittesporere og kontakte de i den kommunen som har utbruddet. Det er klart at vi har mest smitte i Kongsberg og Øvre Eiker, men i dette teamet vil vi få mer kompetanse også i de små kommunen samtidig med muligheten til å kunne hjelpe hverandre. For kommuneoverlegene blir det en betydelig lettelse etterhvert som de 10 som går i vakttrunus vil få erfaring så de også kan overta registrering av «indekspasienten» i samarbeid med kommuneoverlegen. Det er mange detaljer som må på plass fra smittesporingstelefon, vaktturnus til beskrivelse av prosedyrer. Jeg regner med at vi må tilpasse etterhvert som vi gjør erfaringer.

Inger, vår andre rådgiver i miljørettet helsevern, slipper det hun har i hendene for å lage opplæringsprogram for nye og viderekomne smittesporere. Sammen med en helsesykepleier med god erfaring som smittesporer avtaler vi at hun syr sammen opplæring i Fiks smittesporingsverktøy og smittesporingskunnskap. Inger får med seg saksbehandler/konsulent Trude som prøvekanin i å bli opplært som smittesporer. Så kan også hun være smittesporer når vi trenger det. Vi tre kommuneoverlegene frigjøres for flere oppgaver og kan konsentrerer oss om faglig rådgivning, møter i kommunene om tilsyn, vurderinger i forhold til nærkontakter, skoleklasser, barnehager og universitet hvor hele klasser og linjer må settes i karantene. Jeg jobber med å planlegge og få i gang en tilsynsordning etter en smertelig erfaring hvor et servering og skjenkested bidro til spredning av koronaviruset ved ikke å overholde reglene.

Ane Wigenstad Kvamme

Kollega Ane legger seg på kne foran vår whiteboard og tegner opp en ny vaktturnus for oss kommuneoverlegene. Å ha vakt ei uke i strekk ble alt for tungt og slitsomt. Hun foreslår å dele opp vaktene på en måte som vi to andre bare nikker bekreftende til. To ukedager hver og tredagers helg blir lettere å jobbe i. Allikevel merker vi arbeidspresset når vi jobber i høygir hele dagen for å gå rett på vakt to dager i strekk. Det blir fort 12 timers arbeidsdager.

Samholdet, humor og latter skaper motivasjon for å gjøre det beste i jobben og gjør at det er både spennende, morsomt og hyggelig å komme på jobb. Vi jobber med en blanding av videomøte fra hjemmekontor ,eller kontorplasser i forskjellige kommuner, og holder god avstand nå vi er på hovedkontoret. Hva hvis en av oss blir smittet? Vi opplever at også vi må skjerpe oss på avstand og sikre at vi holder avstand. Håndhygiene og hostehygiene ligger allerede i ryggmargen. Heldigvis har vi allerede erfaring for at vi godt kan dekke smittevernoppgavene vi må gjøre fra hjemmekontor hvis vi må i karantene. Jeg tar en raskt tilbakemelding til kommunedirektørene i Numedal med beskjed om at jeg innstiller tilstedeværelsen i hver kommune i minst 14 dager for å få på plass arbeidet med SmittesporingsTeamet, opplæring, tilsyn og samkjøre omprioriteringen av vår drift i Samfunnshelse. Raske positive tilbakemeldinger blipper inn i epostinnboksen min.

Vakthelga står foran meg. Det ser ut til at vi må leite litt etter en smittet person. Det kan bli en spennende helg dette.