What good am I?

Dette er et grubleblogginnlegg: Det er noen ting som setter tankene mine og følelsene mine i sving. Du skal ikke ha lest mye her i bloggen før du ser at KaffeLars og jeg bruker mye tid til bålrøyk og tanker. Musikk er er en annen ting som rører ved sjela mi og som gir meg skrivekløe. Så har du lest grubleinnlegg tidligere så veit du at de kan bli lange. Enten tar du deg litt tid ellers så kan du rett og slett bruke tida sjøl på å tenke litt over hva godt du sjøl gjør for folk rundt deg i denne koronatida.

Altså den lange versjonen. Jeg har nettopp gjenoppdaget bredden og dybden i Bob Dylans melodier og tekster. Som gammel Dylan fan har jeg «glemt» han bort litt. Men så fikk jeg høre denne teksten og melodien på radioen:

What Good Am I?

What good am I some like all the rest
If I just turn away when I see how you’re dressed
If I shut myself off so I can’t hear you cry
What good am I?

What good am I if I know and don’t do
If I see and don’t say if I look right through you
If I turn a deaf ear to the thunderin’ sky
What good am I?

What good am I while you softly weep
And I hear in my head what you say in your sleep
And I freeze in the moment like the rest who don’t try
What good am I?

What good am I then to others and me
If I had every chance and yet still fail to see
If my hands are tied must I not wonder within
Who tied them and why and where must I have been

What good am I if I say foolish things
And I laugh in the face of what sorrow brings
And I just turn my back while you silently die
What good a I?

Bob Dylan fra albumen Oh Mercy

FOTO: JAN STORFOSSEN

Tankevekkende. For meg er dette noe av mitt personlige grunnlag i den jobben jeg gjør når jeg dekker kommunelegefunksjonen i de kommunene jeg jobber. Det er dette som utfordrer meg når jeg prøver å vurdere problemstillingene jeg blir presentert for. Hvordan jeg tolker lovverket overfor den enkelte innbygger , bedrifter eller kommunens tjenester. Akkurat nå for tida blir vi kommuneoverleger satt på prøve fordi vi skal være med på å forvalte regjeringens pålegg, retningslinjer og anbefalinger på vei mot en mulig ny smittebølge av koronasmitten. Sammen med mine kolleger i Samfunnshelse må vi komme med våre råd og fortolkninger. Blir det de store sterke som snakker med store bokstaver som overdøver de svake sårbare som kun klarer å hviske sin bekymring?

Dylonsangen pirker borti mine grunnleggende verdier jeg har skrevet om her i bloggen tidligere.:

  • Ærlighet
  • Rettferdighet
  • Respekt
  • Toleranse

Det er så lett å miste fotfeste når Helsedirektorat, regjering og ikke minst massemediene inkludert sosiale medier uttaler seg i store bokstaver! Jeg er ikke bekymret for smitte blant unge, friske barn og voksne. Det er de syke, sårbare og gamle jeg er bekymret for. Hvordan unngår vi at de får forkortet livet eller mister den livsgnisten og gleden de har i livet? De kan bli smittet med korona eller isolert vekk fra smitten til et ensomt liv uten nærkontakt med sine kjæreste.

What good am I if I know and don’t do
If I see and don’t say if I look right through you
If I turn a deaf ear to the thunderin’ sky

Plutselig har kommunelegefunksjonen i kommunene blitt viktig i smittevern i kommunene, men også viktig i samfunnsutviklingen i en pandemitid. Vi må tåle å stå midt i en storm med smittefaglige utfordringer på den ene sida og befolkningens behov og sterke meninger på den andre. Det er bare et godt fotfeste i egne grunnleggende verdier som gjør at det er til å holde ut. Det er verdiene som gjør at jeg kan holde fokuset og samtidig se helheten i det samfunnet jeg prøver tjene så godt jeg kan.

Jeg har alltid vært opptatt av de gode helse- og omsorgstjenestene vi gir til våre innbyggere. Spesielt på sjukehjem hvor de aller sykeste og gamle ligger. Vi skylder de eldste en god avslutning på livet. De fleste gjør det på et sjukehjem. Til tross for at vi har fått pandemien er dødligheten i Norge stabil, faktisk gått litt ned i første halvår i år. Er det da riktig å innføre igjen strenge restriksjoner med strenge besøksbegrensinger å påføre våre syke gamle avstand til sine kjære? Jeg må langt ned i verdigrunnlaget mitt for å finne et solid standpunkt i vurdering av smitteforebyggende tiltak mot sosial isolasjon for de svakeste i vårt samfunn.

What good am I while you softly weep
And I hear in my head what you say in your sleep
And I freeze in the moment like the rest who don’t try

Dylons tekst fester seg i hodet sammen med melodien. Særegen stemme, tydelig språk med en melodi som sitter godt i øret.

Mens jeg grubler meg gjennom personlige tanker kjenner jeg også at det gir en trygghet å sette ord på det her i bloggen. Jeg håper du kan bruke det til å tenke på dine egne holdninger og meninger. For meg er det også godt å skrive det å kjenne på at andre kanskje leser det. Da er jeg enda mer nødt til å stå for den holdning og de meninger jeg har skrevet. Respekten for alle menneskene i samfunnet vårt. For de som gir blaffen i koronaregler og de som er mest trofaste til dem, kanskje enda strengere. Toleransen for forskjelligheten, med en ærlighet om grunnlaget for og om de tiltakene jeg må bidra til å gjennomføre så rettferdig som mulig. Jeg ser det som en vei gjennom den mørke skauen ut til varmen, allsidigheten og livet videre i samfunnet vårt.