Karantene eller ikke karantene? Med en hyllest til Smittevernvakta.

Smittevernvakta på Folkehelseinstituttet ringte tilbake akkurat da jeg hadde satt meg ned ved bålet og KaffeLars. Under ei stor furu som tok av for høstregnet diskuterte vi karantenereglene for nærkontakter til personer som har testet positivt på koronaviruset. Det er godt og viktig for oss kommuneoverleger, eller smittevernleger, at vi har tilgang til de beste fagfolka inne på Folkehelseinstituttet alltid. Jeg følte at jeg trang litt støtte på å ta legevaktslege og legevaktssykepleier ut av karantene etter at det hadde vært i nærkontakt med en som testet positivt. Det viste seg at personen hadde hatt Covid19 for tre uker siden og testet positivt også da. Jeg tolket dette som at testen reagerte på viruspartikler etter å ha gått gjennom sykdommen og at den positive personen ikke var smitteførende. (Viral shedding?) Det fikk jeg raskt bekreftet i en hyggelig samtale med bakvakta på Smittevernvakta. Jeg kunne ringe tilbake til legevakta og, lettet, fortelle at legevaktslegen og sykepleieren som hadde vært i nærkontakt med den koronapositive pasienten kunne komme tilbake i jobb. Det er sårbart på legevakt når vi må ta ut ansatte og beordre andre til å avslutte velfortjent helgefri for å komme tilbake til ekstravakter! Sittende under den våte furua med rykende fersk kaffe i den ene handa og mobiltelefonen i den andre fikk jeg avklart både med laboratoriet og kollega i nabokommunen om situasjonen. Labben for å dobbeltsjekke testen etter anbefaling fra Smittevernvakta, kollegaen for å viderebringe informasjonen om innbyggeren i «hans» kommune. At det er jeg som har «smittesporingsvakt» i våre kommuner denne helga er ikke til hinder for en tur i skauen! Vi har ingen betalt beredskapsvakt i Samfunnshelse, men må fordele arbeidsbelastningen når pandemiutfordringene varer så lenge og krever så mye arbeid alle ukedagene uke ut og uke inn. Det går ut over fritida og familien. Det er slett ikke alltid at det passer så godt at telefonene kommer når man har satt seg ned ved et varmt bål og nykokt kaffe!

I Samfunnshelse dekker vi fem kommuner med ganske forskjellige utfordringer i forhold til lokalet smittepress. Øvre Eiker ligger med ryggen opp mot Drammen med mye smitte. Sammen med Kongsberg er det mye inn og utpendling innover til Oslo. Oppmerksomheten og tiltakene må tilpasses ganske annerledes enn i Numedalskommunene hvor det er null lokalsmitte, men hytteturister fra smitteområder som Oslo og Bergen som er innom butikker og serveringssteder. Vi kommuneoverlegene snakker sammen om hvilke tilpasninger som er viktige i de forskjellige kommunene. Restriksjoner som er helt nødvendige i en kommune virker etterhvert ganske unødvendige i en annen kommune.

Bilde lånt fra Sykepleien

En av de største utfordringene jeg opplever nå er hvordan vi skal forhindre at smitte kommer fra miljøer med smitte inn i sjukehjem, omsorgsboliger og innbyggere som er spesielt sårbare. Allerede har vi gjort erfaringer med at isolasjon og utestenging av besøkende kan belaste pasientene hardt. Er det lov å vurdere livskvaliteten i livets siste fase opp mot faren for å blir smitte med SARS-cov-2? Vi er bare nødt til å gjøre så godt vi kan å finne en balansegang mellom individuelle behov og hva det er praktisk mulig å få til med den bemanning og lokaliteter vi har. I kommuner med liten eller ingen smitte må vi slippe opp på restriksjonene samtidig med at vi må ha ekstra fokus på faren ved at pårørende og ansatte utsetter seg for smitte i andre kommuner, land eller sosiale sammenhenger før de kommer på besøk til våre mest sårbare innbyggere. Vi må tørre å spørre den enkelte og kreve at de tar hensyn.

Det var på en måte godt å lese at president Trump også var blitt smittet av koronaviruset. Det viser så tydelig at viruset slett ikke tar hensyn til sosial status, penger eller arbeidssituasjon. Det er enkle forholdsregler som skal til for oss alle. Det er til og med enkelt å gjennomføre hoste- og håndhygiene, avstand og holde seg vekk når man blir syk! Det gjelder til og med for USAs president! Mange er blitt slepphendte, allikevel legger jeg merke til at de fleste har lagt inn rutinene når de er ute i butikker og serveringssteder. Jeg er ganske sikker på at vi kommer til å bli mer utfordret på smittespredning lokalt framover. Det er bare å erkjenne at ikke alle er like flinke til å forebygge smittespredning over tid. Vi blir nødt til å leve med viruset, lokale utbrudd, lokal smittesporing med restriksjoner i nærmiljø for korte perioder før vi kan slippe opp igjen. Vi får en vaksine som jeg håper alle takker ja til. Allikevel tror jeg «Korona» er en sykdom vi bare må lære oss å leve med på lik linje som influensa.