Kommunelegeberedskap

«Har du en god gammeldags blyant, viskelær og blyantspisser?» Jeg spør Inger som er rådgiver i miljørettet helsevern på nabokontoret til mitt. Selvfølgelig har Inger det. Jeg setter meg ned på eget kontor og tegner. Det på slutten av arbeidsdagen og jeg har akslet meg litt tid til å tegne!

Jeg er jo ingen kunstner, jeg er kommunelege med et ansvar bla. for å sikre at influensavaksineringen i kommunen kan skje på forsvarlig måte også i pandemitider.

Planlegning for Flesberg skole – «Skattekista»

Mine tegneferdigheter skal bare brukes på å tegne inn hvor og hvordan vi skal kunne bruke den nye flotte skolen på Lampeland både til influensavaksinering og massevaksinering for korona når det kommer vaksine. Utfordringen ved å vaksinere mange når vi har korona smittevernregler er ikke sjølve vaksineringen, men køen inn til vaksinatørene og ventetida i de 20 minuttene alle må vente etter at de er blitt vaksinert. Legekontoret har gitt beskjed om at de ikke klarer å gjennomføre vaksineringen på samme måte som tidligere og jeg er blitt spurt om jeg kan bidra. Jeg tok det opp i kriseledelsen som allikevel møtes ukentlig for status om koronapandemien og fikk forslag om å ta en befaring på «Skattekista» som den nye skolen heter. Den vant prisen som «Årets idrettsanlegg 2020» og vi er stolte over det flotte skole – idrettsanlegget.

Kantine og kafe/bibliotek til influensavaksinering og idrettshallen til massevaksinasjon blir nok mitt forslag tilbake til kommuneledelsen og fastlegene.

Mine skriblerier på tegningene jeg har fått må jeg kombinere både med å regne ut hvor mange vi klarer vaksinere i timen og å regne ut hvor stort areal/mange stoler vi må ha med 1-2 meters mellomrom for de som skal vente før eller etter vaksineringen. Jeg nærmer meg et forslag da telefonen ringer fra en av medlemskommunene våre. Kan jeg bli med på et besøk til sjukehuset for å forhandle med dem som vil skrive ute en meget dårlig pasient tidligere enn vi og pasienten er i stand til? Ja visst kan jeg det, hvis det kan hjelpe.

Ofte er hverdagen akkurat sånn. Spesielt i disse dagene hvor vi er mottakere av positive koronatester. Av en eller annen grunn får vi ofte svar mellom 15-16 på dagen. Ofte får vi dem om kvelden. Laboratoriet jobber døgnet rundt og har nettopp klart å bedre svartid som var blitt uakseptabelt lang. Vi har ikke flere kommuneoverleger å sette inn i vårt arbeid med å ta imot svarene og å begynne jobben med smittesporing. Vi er heldige som er tre som deler på det, allikevel er det slitsomt å alltid være i beredskap for koronatester døgnet rundt, hver dag. Vi har ingen vaktturnus og beredskapen vi har er beregnet på å være tilgjengelige for store katastrofer og kriser, ikke pandemikriser som står på over mange måneder. Det er ikke mulig for oss å avspasere all overtida så lenge vi har pandemien.

Jeg har ikke ønsket en fastlagt vaktordning som binder meg om min familie slik jeg hadde det i alle åra jeg hadde legevakt. Det har ikke vært noe problem å stille opp ved store alvorlige, men kortvarige, hendelser. De er sjelden.

Smittesporing (Bilde lånt av Haugesund avis)

Nå for tida dreier jobben seg om å være bekymret for hvor de neste smittede vil være. Vi får stadig meldt nærkontakter til smittede i andre kommuner. Selvfølgelig ringte labben om to smittede akkurat da kollega Ane var på vei hjem. Noen timer overtid og en etterfølgende diskusjon om hvor vi registrerer smittede som bor, eller oppholder seg, i en annen kommune men er registrert i folkeregisteret hos oss. Vi registrerer i Fiks smittesporingsverktøy de som bor hos oss og de vi følger opp. Vi sender e-melding til fastlegens journal og vi gir beskjed til andre kommuner når det er nærkontakter som bor der. MSIS melding blir fylt ut og sendt til Folkehelseinstituttet. De registrerer alltid på folkeregisteradressa. Godt vi har smittesporere som hjelper oss og følger opp nærkontaktene. De gjør en kjempejobb!

Det er klart at det bekymrer oss om vi skulle få et utbrudd slik de har opplevd i Moss, Indre Østfold og i Bergen. Det krever langt mer ressurser enn vi har nå derfor jobber vi for å få til et interkommunalt smittesporerteam. Ihvertfall smittesporere fra alle medlemskommunene i Samfunnshelse som vi kan jobbe sammen med så vi blir samstemte i registrering og oppfølging av smittede og nærkontakter.

Selvfølgelig ble det meldt en smittet til i helga. Kommuneoverlegen i Kongsberg fikk utfordringen. Selv om Ane Wigestad Kvamme er ny kommuneoverlege i Kongsberg og ansatt i Samfunnshelse er hun kjapt blitt dreven på smittesporingen. Vi prater om oppfølgingen hun har avklart med den smittede. Sjøl prøver jeg skyve Korona bort i tankene mine å tenke på andre ting. Ikke så helt lett.