«Snill» eller «streng»?

Heldigvis! Hele Norge puster ut litt fordi vi har klart å slå ned koronaviruset. Regjeringen har satt i gang en gradvis tilbakevending til normale tilstander. Fokuset blant tjenester, bedrifter og innbyggere er å komme seg tilbake til slik det var før korona.

Veilederne og anbefalingene endres nesten fortere enn hva vi klarer å få med oss ute i kommunene. Der hvor statens anbefalinger er uklare eller tvetydige sikrer de seg ved å skrive at vurderinger skal gjøres i samarbeid med kommuneoverlegen. Lokalt er det vi som sitter på smittefagkompetansen, men ofte også forvaltningen av smittevernloven. Jeg opplever ansvaret som tungt og vanskelig. Vi er mange kommuneoverleger rundt om i landet og hver og en av oss presses av alt fra enkelt innbyggere til store bedrifter for at deres aktivitet skal godkjennes av oss.

«Kan jeg slippe karantene etter at jeg har hentet bilen jeg har kjøpt i sverige?», «Kan mine ansatte fra Polen gå på jobb uten å være i karantene?», «Kan vi arrangere kultursamlingen selv om det kommer 70?», «Jeg har en nabo som jobber på ei hytte som har litauiske skilt på bilen sin. Kan han være her?», » Det er ikke mulig for oss å kontrollere om gjestene er husstandsmedlemmer. Er det greit at stolene står tett inntil hverandre når bordene står med en meters mellomrom?», » Kan vi kommer med hjemmelaget mat til vår gamle far på sykehjemmet?» Vi opplever alle mulige forskjellige utfordringer innen de anbefalte retningslinjene som er laget for å forebygge ny økning i smitten med SARS-cov-2.

Skal jeg være «snill» eller «streng»?

Jeg prøver å ha mitt fokus på mulighetene for at smitten kan øke igjen, men presses hele tiden mot å slippe opp. Jeg forstår så godt behovene for å vende tilbake til samfunnet vi hadde før koronapandemien spredde seg. Allikevel føler jeg sterkt på ansvaret for å forhindre ny økning i spredningen. Derfor blir mitt hovedfokus å skjerme de sårbare. Da må jeg kanskje være litt streng der hvor konsekvensene for smitte er størst. Samtidig venter jeg bare på et nytt smittetilfelle. Da må jeg bidra til at det raskt begrenses med strenge tiltak i smitteoppsporingen. TISK= Test, Isolasjon, Smitteoppsporing, Karantene. Velger skolen en større kohortinndeling av elevene blir konsekvensen større hvis et barn eller ansatt tester positiv. Flere må i karantene. Foreløpig føler jeg at det er greit å være «snill» så lenge jeg føler meg trygg på at jeg kan få kontroll ved å reagere «strengt» hvis vi får nye positive tilfeller.

Det er en stor bekymring at vi vurderer så forskjellige rundt om i kommunene. I Samfunnshelse er vi fem ansatte som diskuterer disse spørsmålene hver eneste dag. Vi har også kontakt med andre fagfolk i digitale samarbeidsfora. Allikevel må det blir forskjeller fordi kommunene er så forskjellige i organisering, geografi, befolkning og smittepress.

Det blir spennende tider framover. Jeg bare håper folk tar hensyn til hverandre og opprettholder smittevernreglene.