Dør flere bedrifter enn mennesker av Koronaviruset?

Våren er en nydelig tid! Kanskje spesielt ute i skauen hvor planter og trær våkner til liv og fuglene gir lyd og liv til omgivelsene. Du har jo sett at jeg elsker å bruke kroppen ute i

IMG_4911

Bildet er tatt et annet år før bålforbud

naturen. Turenes høydepunkt er når jeg kan sitte ned ved kaffebålet, vente på at KaffeLars får kaffen klar og la tankene gå sine egne veier uten forstyrrende mobillyder, blinkende epost på skjerm eller folk som vil snakke med meg. Grubletid!

 

Det er nesten ikke mulig for min hjerne å gruble på annet enn koronagreier for tida.  Jeg er samfunnsmedisiner og helt naturlig går tankene mer i retning av samfunnshelse enn covid-19 sjukdommen. Akkurat nå er jeg mest bekymret for samfunnsøkonomi og bedrifters helse. Betyr det mer for vår regjeringen at dødstallene holdes på et imponerende lavest nivå i verden enn at bedrifter og ansatte går under og kanskje ikke klarer å komme i gang igjen? Ødelegger regjeringens strenge restriksjoner vårt kulturliv for mange år framover? Sesongen 2018-19 døde det 1400 av influensa i Norge. Til nå er det under 200 døde av SARS-cov-2. Gjennomsnittsalderen til de som dør av viruset er på 85 år. Gjennomsnittlig levealder for menn i landet vårt er litt over 82 år. Jeg er bekymret for at tiltakene vi har satt i gang koster mye mer enn hva samfunnet får igjen. Arbeidsløshet, økonomisk uføre og konkurser har beviselig mye å si for folks helse. Historien har dokumentert det for oss i hundrevis av år. Full stopp i gründervirksomheten, manglende utvikling av småbedrifter og nærmest er rasering av den type bedrifter vi trenger for å få til en mer bærekraftig og miljøvennlig samfunnsutvikling bekymrer meg virkelig! Jeg mener det er alt for lite fokus på hvordan det går med små og mellomstore bedrifter. De som allerede kjempet før koronatida startet. Journalistenes ensidige fokus på dødstall og respiratorpasienter skygge helt for antall permiterte, oppsagte, konkurser og nedleggelser.

Einar Braaten kommuneoverlege  FOTO: JAN STORFOSSEN

(Bildet er tatt før bålforbudet) foto: Jan Storfossen

KaffeLars putrer fornøyd og serverer god bålkaffe. Tankene glir over til det gode og det dårlige i menneskene. Jeg synes det blir tydeligere når vi har krisesituasjoner som koronasituasjonen vi er oppe i. Jeg har skrevet om den imponerende dugnadsånden vi ser rundt oss med positive mennesker som strekker seg langt og lengre enn lagt for å hjelpe sjuke, sårbare medmennesker. Hva er det som gjør at noen går i den andre grøfta? De som gir blaffen i retningslinjene fra staten, som henger ut folk i kommentarfeltene eller sladrer og skriver stygt i sosiale medier. Sånn er det bare. Vi mennesker er så forskjellige og reagerer ut fra vår egen personlighet. Vi må regne med at ytterpunktene fremheves, og jeg skjønner at det skjer i situasjonen vi er oppe i:

  • SARS-cov-2 er så ukjent for forskningsmiljøene at vi ikke har alle svarene på hvordan vi skal beskytte oss enda. Vi er i en tid da forskningen foregår uten nok med kunnskap om sjølve viruset og hva som er beste tiltakene for å stoppe det.
  • Forskningen utfordres på å presentere sine vurderinger og resultater så tidlig at de er usikre, for dårlig kvalitetssikret og uferdige. Mediene boltrer seg i motsetninger og sprikende forskningsretninger krydret med fagfolks forskjellige meninger om dette.
  • Engstelse oppstår lett når man ikke har noe målrettet, sikkert og trygt å jobbe framover mot.

Kombinasjonen er engstelse og manglende kunnskap kan være vanskelig å håndtere for enkeltmennesker. For politikere på nasjonalt nivå må det være vanskelig å lage retningslinjer og gi innbyggere restriksjoner når man ikke er sikker på at valgene er riktig. Enda vanskeligere vil det være å slippe opp på restriksjoner når man ikke helt har eliminert farene som truer!

Kaffen begynner å bli kald og jeg rydder opp mens jeg gjør meg klar til å rusle gjennom vårskauen hjemover. Grubletankene slipper ikke helt taket på vei hjemover i ettermiddagssola. Mediene teller opp antall døde av covid-19 hver eneste dag uten en vurdering av om dette var enden på et langt liv som ville bli avsluttet av en årsak uansett .  Hvert dødsfall holdes opp mot tiltakene som skal forhindre at vi blir utsatt for samme død. Folk må skjønne at det ikke er vi friske under 70 som er truet, men sårbare med underliggende sykdommer og gamle som er i faresonen! På vei hjemover tenker jeg at vi må følge New Zealand i å få økt testingen,  isolering av smittede så de ikke smitter våre sårbare innbyggere og være flinke i sosial distansering, kombinert med hånd- og hostehygiene.

Etter å ha postet dette blogginnlegget har jeg fått med meg at tidligere kommuneoverlege Elisabeth Swensen har skrevet om akkurat det samme. Hun er jo mye flinkere enn meg til å ordlegge seg! Les hennes «Enøyd kringkasting av dødstall gjør oss redde og dumme» her.