Bare tanker om egen fagutvikling

IMG_1614Jeg sitter på Knutefjellet og ser utover verden under meg. Mens jeg ligger ned og kikker på utsikten og venter på at KaffeLars skal gjøre seg ferdig kommer grubletankene. Jeg grubler først over meg sjøl og store tanker om livet, om hva jeg har gjort med det og hvordan jeg har det med «flokken min». Per Fugelli er død på Jæren som han var så glad i sammen med menneskene han elsket mest. Han var min venn også. Han hadde en stor vennekrets og jeg var heldig å høre hjemme der. For meg har han betydd en avklaring av egne verdier og holdning. Hans fantastiske formuleringer muntlig og skriftlig har vært med på å forme meg som person og fagmann. Hvil i fred, Per. Du lever videre i mine minner og holdninger.

Grublingen snirkler mine tanker bakover i minnene om mine opplevelser, egen personlig og faglig utvikling og tanker om hvorfor jeg er blitt som jeg er? Mens jeg følger et lite fly over himmelen over meg tvinger jeg tankene inn på min egen fagutvikling. Jeg er samfunnsmedisiner inn i sjela. Kommunelegejobben er min karriere og noen har ment at jeg burde skrive i bloggen om den fordi andre kan trekke noe positivt ut av mine erfaringer til egen utvikling.

12 år er gått siden jeg ble oppfordret til å skrive bloggen og jeg ser at den inneholder en salig blanding av egne erfaringer i en jobb med et stort spenn i faglig innhold og en rekke personlige tanker; grublinger. Som dette innlegget. Jeg håper fremdeles på at bloggen kan være til støtte for kolleger som leser og være interessant for andre som også leser! 1478 følgere både skremmer og motiverer!

Ikke vet jeg når jeg gikk fra å være uerfaren til erfaren kommunelege? Nå har jeg 29 års erfaring som samfunnsmedisiner, men det jeg erfarer aller mest er at utfordringene, spørsmålene, arbeidsoppgavene og hverdagen trenger å oppdateres hele tiden. Jeg er mye mer ydmyk for andres måter å løse oppgaver på enn før. Jeg er redd for å stivne i min «måte» å jobbe på å bli gammeldags. Derfor er jeg opptatt av at bloggen også skal inneholde grublerier som dreier seg om mine egne tanker og synspunkter på hvem jeg er   i min jobb.

Fuggeli
Per Fugelli
Turselfi
Meg sjøl

Jeg er ikke Per Fugelli med hans fantastiske måte å ordlegge seg på og med sansen for å utfordre andre med sine synspunkter. Jeg er meg sjøl med feil og mangler, latter, erting og egne erfaringer. Jeg bruker det sammen med det jeg lærer av de flinke forbildene, men mest av de jeg jobber med. Jeg setter sammen min egen faglighet og personlighet. Mitt største håp er at jeg klarer å følge med i utviklingen rundt meg å være til nytte. Jeg håper du som leser kan dra nytte av noe av det du finner her i bloggen!

Jeg har et luksusproblem på jobben. Jeg har så mye å gjøre at jeg ikke strekker til. Jeg jobber mye med å prioritere hva jeg rekker å jobbe med. I hodet mitt jobber jeg like mye med å takle det jeg ikke rekker å gjøre. Desverre sliter det mer enn gledene ved å få til noe. Jeg har vent meg til det, men det gir en konstant motivasjon for å gjøre jobben bedre. Det gir også en erkjennelse for at verden klarer seg godt uten meg og at mine bidrag i jobben. Derfor jobber jeg alltid med en ydmykhet overfor kolleger og andres måter å løse oppgaver på! Mine beste stunder er når jeg kan være med på diskusjoner om hvordan vi skal løse aktuelle utfordringer eller planlegge å løse dem sammen.

For meg er det en utfordring at andre lett gjør mine tanker rundt løsninger på problemer til Løsningen. Jeg trodde det sjøl ofte for 20 år siden. I dag blir jeg urolig når noen tror en 61 år gammel doktor med snart 30 års erfaring vet best. Jeg vet bare at løsninger kommer fram i samarbeid og diskusjon. Aller helst i et tverrfaglig møte.

Nylig var jeg på årsmøte konferanse med kolleger i samfunnsmedisin. Det gledet meg aller mest at det var så mange unge nye kolleger der! Kraften i samfunnsmedisinen i åra som kommer. Jeg håper erfaringen vi «gamle» sitter med blir et passende lite bidrag i deres faglige utvikling. Det er klart det vi har opplevd i vår utvikling er viktig for andre, jeg bruker fremdeles uhemmet andres erfaringer til å justere min egen kurs. Men som som korreksjon ikke hovedsvaret på løsningen.

IMG_3609KaffeLars er blitt kald, jeg super i meg siste kaffen og reiser meg stiv i kroppen men merkelig myk i hodet. Det hjelper å lufte seg litt  både for kropp og sjel. Det hjelper også å sette ord på tankene og skrive dem ned. Grublerier som kanskje kan gi andre noen tanker også. Et lite grubleblogginnlegg jeg kan finne fram seinere og vurdere på nytt?