Er der, Er der ikke

De er egentlig ganske enkelt logikk; når du er tilstede blir du husket. Hvis du ikke er der glemmer folk deg og klarer som best sjøl.

I det siste har jeg hatt en tettpakket kalender hvor jeg stort sett ikke har vært på kontoret. Møter, konferanser eller maifridager! Hverken  på kontoret i Øvre Eiker eller Nedre Eiker har jeg vært å se. Dagene har vært tettpakket med interessante oppgaver, hendelser og møter.

Endelig fikk jeg tid til å komme innom igjen på fagmøtet til psykisk helse i den ene kommunen. Jeg har en ambisjon om å være innom hver annen uke, minst, men har ikke klart det på mange uker. Jeg har heller ikke hørt noe fra noen av dem i samme perioden. Jeg vet de jobber både med utfordrende brukere og er midt i en viktig endring av måten de jobber på.  Jeg kjenner disse flinke fagfolka godt og veit at de gjør en kjempejobb overfor brukerne med de ressursene de har. De ser at jeg har det travelt når jeg ikke møter. Skjermer de meg? Glemmer de meg i sin egen travelhet når de ikke tar kontakt? Eller har de ikke behov det jeg kan bidra med som kommunelege?

Samme dag som jeg har vært i møte med dem får jeg telefon med spørsmål om både faglige og fagetiske spørsmål. Spennende! Jeg gleder meg over å få delta i vurderingene deres igjen.

Jeg synes dette beskriver en av utfordringene vi har som kommuneleger. Vi jobber alt vi orker. Vi har travle dager med tettpakkede kalendre. Vi rekker ikke over alt og til alle de tjenestene, ansatte eller brukergrupper vi egentlig bør bidra med vår kompetanse overfor. Vi er nødt til å prioritere. Det fører til at vi ikke synes på mange (?) områder i perioder. Som en logisk konsekvens blir vi ikke brukt der heller.

Det er mulig det bare er mine følelser, men jeg ønsker å bli husket, bli etterspurt og brukt på flest mulig områder. Samtidig har jeg jo ikke tid til alt. Konsekvensen for meg er rett og slett å akseptere at de klarer seg veldig godt uten min kompetanse. Sjøl om jeg, selvfølgelig, mener vår kompetanse er både viktig og positiv som bidrag i andre tjenesters drift er de slett ikke avhengig av den.

Det er på en måte «tingenes logiske orden» at det blir mindre oppdrag og arbeid innen områder hvor man ikke synes eller oppleves å være tilstede. Det er rett og slett for mye å gjøre og det går ut over noe både som et resultat av en aktiv prioritering og fordi det «bare ble sånn».

…så kom det en henvendelse fra hjemmetjenesten jeg ikke har vært innom på flere måneder! Spennende oppgave overfor spennende tjeneste og fagfolk! Vi må jo få til å bidra, min kollega og jeg.