Mobiltelefonkommunelegekrise og virkelige kriser.

Hvor-længe-har-din-telefon-talt-i-dig-i-dag1-750x750

Mobiltelefonkrise! Min trofaste mobiltelefon døde brått. Plutselig går det opp for meg hvor avhengig jeg er av at den fungerer. Avtalekalenderen! Det går et søkk i meg da jeg oppdager at jeg ikke husker hvor jeg skal være etter lunsj? Det er egentlig litt deilig og ikke være så lett tilgjengelig, men med to akutte dødsfall og Psykososialt KriseTeam som måtte i aksjon ble mangelen på telefon ubehagelig. Jeg fikk raskt en krisetelefon, men uten alt jeg bruker til vanlig på telefonen. Avtaleboka har jeg på Pc´n men det er skikkelig upraktisk når jeg nesten ikke er på kontoret men flyr fra møte til møte. Nå sitter jeg å oppdaterer en ny telefon. Gleder meg jo over det, men får noen tanker rundt hvor avhengig jeg er blitt av den lille tjeneren. I min arbeidssituasjon er den fantastisk effektiv fordi jeg har full oversikt over kalender, epost og er tilgjengelig når jeg ønsker å være det. Jeg har hele kontoret mitt her rett i lomma. Når den ikke gir opp og dør, altså. Ei uke med en fremmed mobil med bare halve kapasiteten merker jeg godt. Jeg tror jeg er enig med meg sjøl om at denne lille hjelperen i lomma må være optimalt utrustet og at den aller mest er et av mine viktigste verktøy sjøl om den innimellom kan være litt plagsom aktiv utenfor arbeidstid også.

IMG_1245Sammen med rådgiver i miljørettet helsevern var vi på årskonferansen for NEttverk for Miljørettet Folkehelsearbeid (NEMFO) i Trondheim. Mye informasjon! Mange gode tips om hvordan andre kommuner utfører oppgaver vi også jobber med daglig. To intense dager med faglig påfyll innen et område vi bare jobber mer og mer med i våre kommuner og i de fleste andre.

På nattoget fra Trondheim ett par telefoner om utfordringene i drifta av legevakta. Jeg hoppet (!) av toget og tok et hastemøte på rådhuset før jeg skyndte meg ned til bilen for å kjøre til Hønefoss. Godt ingen la merke til at jeg hverken hadde fått dusjet eller pusset tennene etter togturen! Fikk først ned pulsen da jeg satt meg ned i stolen på Politihuset på Hønefoss og fikk dyttet en tekopp i handa mens de andre i arbeidsgruppa som planlegger neste «Øvelse Bjørn» diskuterte detaljer i øvelsen. En og en halv kopp seinere

tror jeg at jeg klarer følge med og kom inn i diskusjonene. Dette er spennende!

Jeg har lovet meg sjøl at jeg ikke trenger stresse med å kjøre fort for å nå møter når jeg henger litt etter, men det holdt hardt nedover mot Vikersund for å kommer for seint til en medarbeidersamtale. Ble forbikjørt av et par biler sjøl om jeg lå i 85.De stod rett foran meg da jeg måtte stoppe i rundkjøringen på Lerberg i Hokksund. Godt bevis på at det er bedre å skru opp musikken i bilen enn å stresse i for høy hastighet.

To vanskelige hendelser som Psykososialt KriseTeam måtte håndtere. Veldig godt å høre hvor effektivt og raskt tjenestene i kommune tar over og følger opp. Fastlegene til berørte er varslet og familiesenteret følger opp.  Allikevel kan ikke PKT eller helsetjenestene ta bort sorgen og sjokket over opplevelsene de berørte har fått. Jeg mener det er grunnleggende viktig å hjelpe dem til å leve sammen i sorgen gjennom sjokket. Det er ikke helsevesenet med sine spesialister som kan lindre og behandle dette. Dette er ikke sjukdom, det er helt naturlig sorg som de må stå i. Fastlegene er nøkkelkontakter som følger familiene og som må vurdere om/hvis noen går over i en tilstand med fare for sykelige reaksjon som evt må henvises videre til spesialistene. I PKtT har vi rutine for å ta kontakt tilbake jevnlig det første året for å høre om hvordan den går. Evt må vi hjelpe til å få ny kontakt inn mot helsevesenet sjøl om vi ikke sjøl arbeider direkte med oppfølgingen.

Jeg skulle jo selvfølgelig hatt et bilde fra fredagene da vi satt i kommunestyresalen og rådmannen kjørte en tabletop øvelse om pandemiberedskapen i Nedre Eiker! Det var gjort forberedelser i virksomhetene og det var laget ROS analyser og beredskapsplaner/tiltaktskort for å kunne håndtere mange syke og opp til 40% fravær av ansatte. En diskusjonsøvelse hvor vi fikk gått gjennom planene og hvordan vi bør takle en slik hendelse. Med erfaringen fra pandemien i 2009 hadde vi oppdatert planene våre. Allikevel avklarte vi mange forbedringsområder under øvelsen. Det ble litt etterarbeid, ja!

Helt privat klarte jeg å ta båtførersertifikat fredagskveld kl 23. Bestått! Jeg gleder meg allerede til sommerferien og til å tøffe i sjekta som i alle år tidligere, men med masse mer kunnskap om trafikk på sjøen. Trygghet på sjøen er også folkehelsearbeid!