Påskekommunelegehilsen 2017

Hva betyr påsken for deg? En kristen høytid med Jesus død og oppstandelse. Den stille uke med forberedelsen til påskehøytida. Jeg tilhører den stor gruppa som er glad for påskefri fra jobb med noen dager på fjellet på hytta, årets siste skiturer og håp om påskesol og en god krimbok i solveggen. Det er en høytid med plass til å fylle opp energinivået i begynnelsen av våren. Kommunelegehilsener er alltid lange grublerier så har du dårlig tid ønsker jeg bare å hilse deg som er innom her i bloggen med:
påskekyllinger-1

For deg som vil bruke litt tid i den stille uka kan du jo lese mine påskegrublerier nedover siden her? Dette er nok mer en sjølransakelse med et håp om at du som leser kan bruke det i din jobbsituasjon.

Jeg bruker påsketida til å gruble litt. En litt personlig påskejobbgrubling om mitt eget grunnlag for den jobben jeg gjør som kommuneoverlege.

Familien er det aller viktigste i mitt liv. Det har jo egentlig ikke noe med min jobb som kommunelege å gjøre vil du kanskje si. Men det er helt feil. Det er ikke noe som virker så kraftig inn på min hverdag som hendelser i min familie. Jeg ser så ofte i jobben hvor viktig familiehendelser og familieforhold er for hvordan mennesker har det. Det er på dette grunnlaget jeg fyller jobben min «i gode og onde dager».

Påskeferie med familien på skitur. Det er en situasjon som fylle meg med masse god energi. For meg helt avgjørende for at jeg skal fungere godt. Litt av familien samlet på påsketur; kaffe og pølser på bål, sol på en bar flekk midt i snøen. Minner som jeg kan hente fram igjen når jeg trenger dem. Det viktigste er å være sammen med de som betyr mest.

Også i kommunelegejobben må jeg ta hensyn til hvordan jeg har det i forhold til familien. Det er lett når forholdet er godt, men jeg må jobbe mye med meg sjøl i forhold til jobben de gangene det ikke går så godt fordi noen er sjuke eller andre forhold gjør det vanskelig. Det er en erkjennelse jeg må ta med meg inn i forhold til de jeg forholder meg til på jobben også. Forholdet til familien er det viktigste i livet vårt. Det vil uvergelig virke inn på hvordan vi utfører jobben vår, kapasitet og fokus. Tar vi ikke hensyn til det kan mye gå galt.

Jeg har tidligere skrevet om hva jeg synes er mine viktigste verdier. Jeg er ganske overbevist om at det er viktig å ha et godt gjennomtenkt verdigrunnlag som grunnleggende for kommunelegejobben. Jeg mener det faktisk er grunnleggende for det meste vi gjør som mennesker i vårt sammensatte samfunn.

«For meg er

4 av de viktigste verdiene jeg prøver grunnlegge mitt liv på og dermed også hvordan jeg fyller jobben og hvordan jeg tenker om utvikling av jobb, organisasjon, samarbeidsrelasjoner og mitt forhold til alle rundt meg egentlig.»

Siden jeg skrev blogginnlegget om verdier i desember 2012 er det et forhold til jeg har tatt med meg som en viktig verdi: Ydmykhet. Jeg føler jeg er nødt til å utvide verdilista mi med en verdi som stiller litt mer krav til meg sjøl og hvordan jeg utfyller kommunelegerollen. Ærlighet, rettferdighet, respekt og toleranse er stolte, sterke verdier. Jeg mener vi også trenger være ydmyke for menneskene vi jobber overfor. Det betyr at jeg ikke bare lytter til andre, men at jeg er villige til å legge mer vekt på hva de sier og gjør enn det jeg sjøl mener er riktig og viktig. Med alderen har jeg nok blitt mer oppmerksom på at min kompetanse, erfaring og kapasitet ikke strekker til uten å legge til  litt ydmykhet for andre løsninger og andre måter å gjøre ting på.

Gjennom hele min yrkeskarriere som kommunelege har jeg hatt følelsen av å ikke strekke til. Hvis du leser gjennom hva en kommuneoverlege skal kunne drive med vil du fort se at det nesten ikke er mulig å rekke over alt. Kanskje har det med meg å gjøre? At jeg ikke er raskt nok, jobber for tungt eller ikke klarer begrense meg? Det er nok slett ikke bare i kommunelegefunksjonen det er sånn. Du som leser har sikkert også samme opplevelsen. Jeg er ganske sikker på utfordringen ikke er å rekke over alt, men å prioritere i hva jeg gjør å lære og leve med alt jeg ikke rekker. Jeg pleier å si at min samvittighet ble så dårlig at den døde for lenge siden! Det vanskelige er altså å prioritere riktig på en måte som gjør at frustrasjonen over det jeg ikke rekker blir liten nok til å leve godt med.

Det bygger alltid på grunnmuren av verdier som jeg lever etter hver eneste dag, også når jeg gjør feil.

Jeg er flink til å gjøre feil! Jeg gjør feil ofte; fra en liten teknisk feil i saksbehandlingssystemet som skaper arbeid for andre til feil overfor brukere av vår tjenester. Derfor er jeg opptatt å være åpen for tilbakemeldinger som gjør det mulig for mistakes-are-the-stepping-stones-to-learningmeg å rette opp igjen der det er mulig. Jeg blir lei meg når jeg gjør feil, men mye mer trist blir jeg hvis jeg oppdager en feil jeg burde ha fått tilbakemelding om! Aller mest er jeg opptatt av å forebygge at feil oppstår. Vanskeligheten er å prioritere å jobbe med systemer som kan forebygge feilene. I helsevesenet er vi lovpålagt å jobbe med kvalitetssikring. I arbeidet som kommunelege har vi mye fokus på å jobbe med akkurat det. Det er mye bra kvalitets sikringsarbeid rundt i helse og omsorgstjenestene! Jeg mener det er like viktig at også kommuneoverlegen har systemer for kvalitetssikring. Sjøl om jeg jobber med dette i egen tjeneste merker jeg hvor tungt det er å få gjort det godt nok i en hverdag hvor alle de andre oppgavene krever sitt.

Jeg gjør så godt jeg kan.

Jeg er heldig som jobber på et sted og sammen med folk som gir meg en god sjølfølelse. Jeg er heldig som lever i en god familie som betyr alt for meg. Sjølransakelsen trenger ikke gå så djupt jeg har nok funnet mitt nivå og min plass. Allikevel merker jeg at hver dag bringer utfordringer hvor jeg må jobbe med meg sjøl. Heldigvis!

Det er nok kommunelegelivet som er sånn. Og hele livet?