Pokker ta prosjektveldet. Tenk langsiktig!

Alle kommuner jeg kjenner til sliter økonomisk. Norge er et av verdens rikeste land. KommuneNorge sliter med å sikre de grunnleggende velferdsgodene til innbyggerne samtidig med at Staten Norge tilbyr millioner av prosjektmidler til de samme kommunene som ikke kan brukes til den vanlige driften av velferdstjenestene.

For å si det rett ut: Vi får ikke penger nok til at Ola Normann kan sikres en sjukehjemsplass når han virkelig trenger det, men vi kan søke på masse penger for å drifte et prosjekter ett år ad gangen.

Spesielt kan vi søke på masse penger til forebyggende prosjekter. Intensjonen er at kommunene skal vri sine tjenester til mer forebyggende innsats for å forhindre at innbyggerne trenger behandling og havne inn på sjukehus, sjukehjem eller dyre hjemmetjenester. Det er helt logisk, viktig og teoretisk riktig tenkt. Det hjelper lite når vi ikke klarer hjelpe alvorlig syke mennesker til en verdig avslutning av livet!

Jeg vil påstå at det ikke finnes den lokalpolitiker eller leder i kommuneadministrasjonen som mener det er bedre å bruke penger på en times fysisk aktivitet og skolelunsj for barn og ungdom enn å sikre gamle demente, alvorlig syke Ola Normann en sykehjemsplass når han ikke lenger klarer fungere hjemme til tross for hyppig hjemmetjenester.

Vi klarer ikke satse godt nok på helsefremmende arbeid eller forebyggende helse tilbud hvis vi ikke klarer å sikre innbyggerne grunnleggende helsetjenester med god kvalitet når helsa deres er så dårlig at de må få behandling.

Jeg snakker ikke om hva du som innbygger synes du trenger av hjelp fra helsetjenestene. Ærlig talt synes jeg vi har fått en haug med pingler i Norge som må pile til helsetjenesten for alle mulig helseplager. Dere belaster alt fra hjemmetjenester, legevakt til sjukehus med unødvendige henvendelser og krav! Jeg snakker om våre svakeste svake og sykeste syke hvor vi ute i kommunene sliter med å ha tilstrekkelig kapasitet og kvalitet til å sikre den faglige hjelp både fagfolk og innbyggere er enige om er helt nødvendig.

Det er tydelig en feil forståelse i statens indre ganger at situasjonen kan avhjelpes med å tilby kommunene masse penger i form av prosjektmidler med kort varighet.

Prosjektmidler med varighet fra ett til tre år skaper mange muligheter og nye tiltak. Det kan skape gode tjenester og bra tiltak, men den er sjelden den fører til varig videreføring og resultatet blir ofte en organisasjon som jakter på prosjektpenger med det resultat at tjenestene kommer og går uten langvarig og stødig retning i tilbudene til brukerne våre. Det sliter sterkt på ansatte som hele tiden må nyorientere seg og slippe et godt tilbud for å jobbe med et nytt prosjekt for å sikre inntekten til drifta.

Jeg er ikke i tvil om at vi må satse på barn og unge for å legge et godt grunnlag for mestring av livets mange utfordringer.

Jeg er like lite i tvil om at vi er nødt til å sikre god nok kapasitet og kvalitet til de som virkelig trenger hjelp for alvorlige helseproblemer og spesielt når det går mot slutten av livet.

Rike Norge må kunne klare å fordele pengene på en måte som gjør at kommunene kan planlegge langsiktige tiltak for både helsefremmende arbeid og behandling.

Og når jeg er i det frustrerte hjørnet passer det godt å avslutte med et sukk:
Vi trenger da ikke raskere og bredere veier! Vi trenger milliardflytting av penger fra samferdsel til kultur, frivillighet og helse og velferd!

2 thoughts on “Pokker ta prosjektveldet. Tenk langsiktig!

  1. Jeg jobbet i Kongsberg kommunes hjemme sykepleien i 1989.
    Da hadde vi problemer med å skaffe sykehjemsplasser til de som virkelig trengte det.
    Ser visst ut som dette er noe politikerne ikke vil eller kan forstå og det gjelder sannelig ikke bare
    Kongsberg kommune. Det er like aktuelt i dag.
    Eldrebølgen kan da umulig komme som en overraskelse

  2. Ja – pokker ta prosjektveldet! Det er jeg helt enig i! Staten må slutte å bruke prosjektmidler som virkemiddel nr. 1 når store komplekse tjenester skal endres. Vi vet det ikke virker. Og prosjekter hemmer også samarbeidsutvikling.

    Men grunnfinansiering til kommunenes skal-tjenester og kommunenes ansvar for faglig forsvarlige tjenester må ikke blandes sammen med statens avlats-strategi gjennom prosjektmidler. Kvalitet skapes på hvert nivå i tjenesten. Det ansvaret kan ingen kommuner fraskrive seg. Lønna er den samme til en helsearbeider eller leder som gjør både god og dårlig jobb. Men kostnaden for pasienten er forskjellig. Og forbruket av tjenester er forskjellig. Og opplevelsen av mestring og trivsel på arbeidsplassen er forskjellig. Og sykefraværet.

    Det er kostnadsdrivende med tjenester av dårlig kvalitet. Og det er kostnadsdrivende med prosjekter i hytt og pine.

    Men standhaftige ledere er istand til å bruke prosjektmidler inn i sin egen langsiktige utviklingsstrategi. Og da kan det handle om på IKKE søke prosjektmidler også.

Kommentarer er stengt.