En forklaring på kommunelegens blogg

Denne bloggen ble starter i 2005. Jeg har holdt på i 12 år! Med ujevne mellomrom føler jeg for å forklare hvorfor jeg fortsatt skriver regelmessig og hvilken rolle jeg har i forhold til den.

  1. Bloggen kom i stand fordi noen medisinstudenter utfordret meg til å skrive en blogg som forklarte hva en kommunelege gjør. De var mest opptatt av praktiske forhold ikke lange utredninger og lærebok forklaringer.
    Bloggen er altså ment å vise andre hvordan jeg tenker som kommunelege og hvordan jeg løser de praktiske oppgavene jeg kommer opp i. Det har vel mest faglig interesse for andre kommuneleger, samfunnsmedisinere og medisinstudenter. Etterhvert er vi blitt flere i teamet. Det betyr at jeg skriver om hvordan vi løser utfordringene vi står overfor mer enn bare jeg. De fleste av slike artikler havner under sidene: «Sånn gjør jeg det», Hva er samfunnsmedisin og Kommunelegefunksjonen.
    Det er viktig å huske på at dette ikke er ei lærebok, bare fortellinger om hvordan vi løser det i Øvre Eiker og Nedre Eiker kommuner. Det trenger slett ikke være overførbart til andre kommuner!
  2. Etterhvert har det kommet til «grublerier» hvor jeg skriver om løst og fast som opptar meg. Jeg skriver mest for å klargjøre egne tanker, og fordi jeg gjerne vil publisere tankene i bloggen må jeg skjerpe meg både hvordan jeg formulerer det og bygger opp innholdet. Jeg ser at det er mange flere oppslag  på enkelte av disse meningsytringene enn det faglige. Det er hyggelig!
    Jeg legger ikke opp til diskusjoner i etterkant av blogginnleggene. Det er flere som kommer med kommentarer, noe jeg sjelden svarer på og slett ikke slipper alle inn.

IMG_0362Til sist: Sjøl om jeg skriver egne meninger, erfaringer og opplevelser er det i min rolle som kommuneoverlege, ikke som privatperson jeg er på Facebook, Twitter og bloggen.  Derfor kommenterer jeg ikke på sosiale medier, gratulerer ingen eller kommer med private kommentarer. Jeg prøver holde likes og deling til reint faglige områder sjøl om det kan være vanskelig å skille fra meg privat.

Sånn. Da har jeg presisert igjen hvem jeg er her i bloggen. For tida er det 1405 følgere til bloggen noe jeg får litt kort pust og prestasjonsangst av. Samtidig er det en stor motivasjon for å opprettholde skrivingen. Tusen takk for at du følger meg