Einar, har du to minutter?

Klokka ringer: 0525. Jeg ruller meg ut av senga, tusler ut på badet og våkner delvis i dusjen.  Avisa venter på meg i postkassa og hjelper meg med å få en rolig frokost på kjøkkenet mens hjernecellene tar inn over seg at det er en ny kommunelegearbeidsdag. Jeg er et rutinemenneske og kl 0613 rusler jeg ut av døra ned til bussholdeplassen for å busse ned til Hokksund hvor jeg jobber. Deilig ,rolige, 40 minutter. Jeg blir noen ganger vekket av  et blidt » nå er vi framme» fra bussjåføren som etterhvert kjenner meg godt. Inn på walking_up_stairsrådhuset, stempler inn og drar meg trøtt opp tre etasjer med trapper til kontoret. Først når første tekoppen er drukket begynner det å sirkulere i hjernen. Timen før resten av rådhuset fylles av ansatte er gull verdt for å få gjort saksbehandling, behandlet epost, lest litt av alt som skal leses. Koselig musikk til kontorarbeidet. «Gooo mooor´n!» hver gang en av de andre kommer inn døra til kommunelegekontoret. Jeg roper blidt tilbake men må konsentrere meg om å bli ferdig før første møte på dagen.

«Du Einar, har du to minutter»  på vei til første møtet. Enten noen som stikker hodet inn mote-pa-gangenpå kontoret, ringer på telefonen eller som jeg møter på vei ned trappa til møtet. Det er ofte jeg kommer litt seint på møtet fordi noen bare måtte veksle noen ord. Det gir kontorjobben liv, gir litt innsikt i hva andre jobber med og god kontakt med de andre som jobber rundt oss. Jeg vil ikke miste det!

På vei inn på møtet setter jeg telefonen på lydløs. Det er blitt rein rutine så det går uten at jeg tenker på det. Under møtet dirrer det ofte i lomma mi. Jeg avviser de fleste telefonene bortsett fra «Krig og Kjærlighet»: Dvs hvis sjefen eller kone og barn. Jeg jobber aktivt for å fokusere på de jeg er i møte med og skyver telefoner, sms og epost til seinere.

Siden jeg jobber i to kommuner må jeg ofte skynde meg til bilen for å kjøre de 10 min det er  til min andre kommune for et nytt møte. Dagene fylles stort sett av møter. I bilen ringer jeg tilbake til de som ringte meg i møtet. Takk for en god handsfree funksjon i bilen! Jeg ringer alltid tilbake til de jeg avviste tidligere. Bare de ikke ringer fra en telefonsentral som ikke kan finne tilbake til de som ringte.

I bilen oppdager jeg at jeg jo slett ikke er trøtt og litt tungsindig som jeg var da jeg slepte meg opp trappa? Møtene med menneskene på jobb, diskusjonene, litt humor og prat hever stemningen både inni meg og i miljøet. Møtene med de andre som jobber er så viktig for at latterjeg trives og at hjernecellene våkner til liv og fyrer løs. Den beste måten å klarne opp på er med latter!

Jeg har en svært seriøs jobb, men smil, latter og humor holder meg i gang og gjør jobben letter og hyggeligere.

Møtene fyller dagen helt ut i kantene. Det er vanskelig å finne kontortid til alle de oppgavene som møtene framskaffer. Det er så lett å utvide dagen litt om morgenen og ettermiddagen! Jeg har lært meg å bli strenger på ettermiddagen, men er altså tidlig opp for å rekke roen på kontoret.

Jeg har konstant følelsen av at jeg skulle gjort mer og at jeg ikke har rukket det jeg skulle ha gjort fordi jeg enten var i møter eller pratet med noen mellom møtene. Kjenner du det igjen? Allikevel er jeg ganske sikker på at det er akkurat det som er kommunelegejobben: Å være tilgjengelig til møter med de som ønsker medisinskfaglig kompetanse. Samtidig å kunne være tilgjengelig for spørsmål og en prat på farten.girl-sleeping-in-bus-weird-style-funny-pics

Bussen hjemover går 1540. Jeg er nødt til å rive meg løs fra pc´n og snuble meg ut til bussholdeplassen. Jeg har sovnet i setet med musikk på øret før jeg er forbi Vestfossen, men vanedyret våkner allikevel i bakkene ned mot Kongsberg sentrum.

PS hvis du tror at jeg reiser hjem fra jobben 1540 hver dag så må du nok tro om igjen. Kommunelegejobbing skjer ut over kveldene hver uke….nesten.

(Bildene i artikkelen er alle illustrasjonsfoto hentet fra internett)