Kunnskapsvridning og erfaringsmotstand

Takk for at du er der! Gudskjelov for at du holder ut! Ta vare på deg sjøl! Det er du som er viktig for våre brukere! Systemet vil aldri kunne fungere hvis det ikke var for deg!

Det systemet jeg tenker på er organisasjoner som jobber med mennesker. Det som interesserer meg aller mest er hvordan slike systemer fungerer på nederste nivå. Det viktigste nivået. Det som jobber direkte med menneskene det er satt til å yte tjenester til. Der hvor systemet spisser seg i ett menneske som skal hjelpe et annet menneske som trenger hjelp.

povJeg ser verden fra en samfunnsmedisinsk vinkel. Altså med legekunnskap, samfunns-medisinsk kunnskap og med erfaring fra å jobbe på nesten alle nivåene vi har i helsevesenet: sjølstendig næringsdrivende lege, kommune, sjukehus og statlig forvaltning.

Når jeg grubler og tenker på hvordan vi skal jobbe for å få fram organisasjoner som er til beste for våre innbyggere ser jeg for meg tre store utfordringer:

Den ene er å koble kunnskap om hva som hjelper mennesker best mulig sammen med hvordan vi kan organisere det.

Den andre er å koble erfaringen til de som jobber direkte med brukerne med  kunnskapen om hva som hjelper brukerne.

Den tredje utfordringen er å koble erfaringen til brukerne av tjenestene med valg for hvordan tjenestene best skal ytes og organiseres.

kbp-modellKunnskap – ansattes erfaring – brukererfaring

Ofte lurer jeg på om de som vurderer, reviderer og lager systemer tror at en av disse områdene er viktigere enn de andre. Jeg mener vi ikke kan bygge eller endre organisasjoner uten å ta i bruk alle disse tre områdene med lik tyngde:

  • Forskningsbasert kunnskap må alltid vurderes opp mot miljøet hvor det skal brukes. Ansatte må settes i stand til å bruke kunnskapen og den må være praktisk og effektiv for dem å bruke slik at de sjøl ser at det er riktig å ta den i bruk. Brukernes erfaringer og meninger om kunnskapen er nødvendig for at de som skal utføre den kan få vite hvordan den kan gjennomføres.
  • Erfaringskunnskap om det området vi jobber i må alltid tas med for å slippe å gjenta gamle feil. Vi kan jobbe raskere og mer effektivt hvis vi kan bygge videre på tidligere erfaring. Samtidig skal vi være kritisk til metoder som aldri har endret seg og som kan ha blitt uhensiktsmessige fordi verden har endret seg.
  • Brukererfaring er kunnskapen som sikrer at tjenester og tiltak faktisk kan oppnå den effekten de er ment å gi. Den kan være vanskelig å oppsummere og være provoserende fordi den ofte peker på uønskede effekter av tiltakene våre.

Kunnskapsvridningen

Vi er midt inne i en tid hvor vi får bedre og bedre kunnskap om det meste rundt oss. Spesielt innen helsevesenet øker kunnskapen om sjukdommer, hva som gir risiko for sjukdom og kunnskap om nye behandlingsmåter. Forskningsbasert kunnskap gir nye muligheter og forventninger om å kunne løse alle problemer. Selvfølgelig brukes det også  om hvordan vi organiserer våre tjenester. Noen ganger  også slik at vitenskapsbasert kunnskap overkjører erfaringsbasert kunnskap og brukererfaringer. Vi bruker «gullstandarden» som mål for hvordan vi skal yte tjenester uten å lytte til og ta hensyn til hva ansattes og brukernes erfaringer er. Den teknologiske utviklingene og kunnskapsbaserte viten utvikler seg raskere enn vi mennesker, fagfolk og brukere, klarer å ta inn over oss. Vi klarer ikke å styre den. Utviklingen skaper en «kunnskapsvridning» hvor vi må tilpasse oss. Det skaper igjen situasjoner hvor vi behandler uten at vi egentlig har tenkt gjennom om det er best for det enkelte menneske og samfunnet på sikt. Pga kostnadene vris prioriteringen over mot dyr sykehusbehandling vekk fra omsorg og pleie av store mengder eldre med «banale» og vanlige, men svært belastende, helseproblemer. Vi lærer folk at alt kan rettes og korrigeres og skaper dermed et behov for at alle forhold i, på og rundt menneskekroppen må korrigeres. Vi skaper sykdom der vi før hadde toleranse, hensyn og mestring. Vi skaper frykt og misnøye der vi trenger å være modige, kunne akseptere og leve med plager.

«Kunnskapsvridningen» virker også inn på utviklingen av organisasjonene i helsevesenet rett og slett fordi vi må ha flere og flere fagfolk til å ta oss av alle helseplager innbyggerne opplever. Vitenskapsbasert kunnskap utfordrer bærekraften i hele helsevesenet, men kanskje mest ute i kommunene.

Erfaringsmotstanden

Vi må må bruke mer oppmerksomhet,tid og krefter på ansattes erfaringer. Den motstand vi ofte tolker som endringsmotstand har ofte årsak i erfaringer det er viktig at vi tar inn tidlig i prosesser hvor vi vil forbedre tjenester til brukerne. Alt for ofte er målet for endringer kortsiktige og styrt av budsjettkrav som overser brukernes og ansattes erfaring og kjennskap til tjenestene. «Erfaringsmotstand» må være en viktig måte å  vurdere  vitenskapsbasert kunnskap kritisk på. Vi må lage lage prosesser som sikrer at ansatte og brukernes erfaringer er en viktig del av planleggingsarbeidet så tidlig som mulig og videre gjennom hele prosessen.

Blandingen av kunnskapsbasert vitenskap, ansattes og brukernes erfaring er for meg en logisk og nødvendig sammenheng. Det krever mye av alle som skal delta, ikke minst ledere, fordi det krever aktiv bruk av lederkunnskap, metoder og evnen til å lytte aktivt for å finne fram til beste måten å samkjøre de tre viktige områdene på.

Uten deg som jobber med direkte brukerne våre klarer vi ikke løse oppgavene vi skal utføre. Takk for at du er der!

Alltid når vi må effektivisere, kutte i tjenester og omorganisere er det du som jobber nærmest brukerene som må endre deg. Det er ikke mulig å gjennomføre uten at du bidrar så godt du kan. Gudskjelov for at du holder ut!

Som samfunnsmedisiner opplever jeg daglig hvor viktig din innsats er, hvor mye du legger i jobben din og hva den betyr for brukerne våre. Ta vare på deg sjøl! Det er du som er viktig for våre brukere!

Praktisk kunnskap master

 

 

 

 

 

One thought on “Kunnskapsvridning og erfaringsmotstand

  1. Kjære kommunelegen vår, du snakker om ansatte og flott og riktig det, di gjør en flott jobb. Du glemmer en ganske vesentlig del av folk nemmelig vi som driver frivillig arbeid på forskjellige nivåer. Selv har jeg jobbet meget aktivt via LHL og har hatt alle tuper tillitsverv. Må er jeg brukeermedvirker i Vestre Viken HF på femte året. I flg samhandlings reformen skal det være brukermedvirkning i alle nivåer odså i kommune norge – der mangler det masse. Ta tak i denne viktige delen. vi brukere og pårørende har masse tilby av kunnskap

Kommentarer er stengt.