Relasjonkompetanse, Lean på sykehjem og Kunst rett vest!

Som kommunoverlege i våre kommuner brukes vi mye som rådgivere overfor de fleste yrkesgrupper i kommunen. Jeg er også leder for flere ansatte med forskjellig yrkesbakgrunn. Daglig snakker jeg med ansatte med mye fagkompetanse innen andre fag enn meg sjøl. Som oftest har de spørsmål og vil diskutere situasjoner i deres arbeidsmiljø, eller oppgaver, hvor de mener en Lege kan løse de problemene de står overfor. (Lege med stor L! Jeg er jo overlege kan du skjønne!). Det har skapt mange hyggelige, morsomme, utfordrende og spennende situasjoner. Jeg har lært meg  å like og bli korrigert av andre fagfolk. Lære å se nye løsninger og bli satt inn i hvordan andre tenker og vurderer situasjoner jeg blir presentert for.

Med min legebakgrunn, spesialist i samfunnsmedisin, får jeg mye kreditt, høy anseelse og mye tillit. Jeg er allikevel lite verd uten samarbeidet med alle fagfolkene jeg treffer.

Min viktigste fagkompetanse er relasjonskompetansen!

Jeg kan bidra med min fagkompetanse, men det er aldri mer effektivt og virkningsfullt som når vi finner løsninger sammen. Kommunelegens, dvs samfunnsmedisinerens, viktigste verktøykasse finnes på samarbeidsarenaen. Å være ydmyk for andres kompetanse og lytte til deres vurderinger kombinert med vilje og evne til å bidra i relasjonsbygging er den beste «skrutrekkeren» i den samfunnsmedisinske verktøykassa.

Det er en stor fordel at vi leger er vant til å snakke med folk i alle mulige helsesammenhenger, men det er langt i fra sikkert at vi er flinke til det allikevel! Vi lærer fremdeles for lite av det på «doktorskolen» sjøl om vi trenger det svært ofte. Som samfunnsmedisinere har vi heller ikke mye av dette i vår spesialistutdanning. Samfunnsmedisinerens viktigste arbeidsmiljø er samhandlingen med andre mennesker. Det er klart at vi må kjenne oss sjøl godt og være flinke i relasjonene!

Jeg er redd det jeg hevder er litt motsatt av hva vi leger er opplær til:

  • at vår viktigste egenutvikling skjer i samspillet med andre faggrupper
  • og at det er relasjonen med personene vi samspiller med som er den viktigste faktoren for å lykkes i vår jobb.

 

img_0875

En «Leantavle» på langtidssykehjemmet i Nedre Eiker!  En av mine oppgaver er å være leder for sykehjemslegene i kommunene. Denne gangen var jeg til samtale med sykehjemslegen på vårt sykehjem for langtidspasienter, mange demenssyke. Vi snakket om samarbeid, planlegging av arbeidsuka og hvordan det er mulig å jobbe mest mulig effektivt i en svært travel hverdag. Ivrig dro hun meg inn på vaktrommet og viste meg avdelingens «Lean tavle» hvor alle pasientene var listet opp  med viktige funksjoner, oppgaver, hva som var viktig for pasienten, om oppgaver var gjennomført eller skulle gjøres.   Det gjorde arbeidet  både for henne og de andre ansatte på avdelingen mye lettere og mer effektivt å kunne kaste et blikk på tavla for å få en rask oppdatering om viktige punkter for pasientene. Jeg ble imponert! Ikke at det er nytt for meg å jobbe med Lean prinsippene, men å se det tatt i bruk og å høre at det virket!

Tidligere samme uka var jeg i møte med ansatte i Psykososialt kriseteam i Nedre Eiker. Det føles trygt å sitte sammen med teamet og diskutere hendelser de har vært inne i og diskutere utfordringer de kan møte. En åpen tone hvor alle kommer med sine synspunkter og vurderinger sånn at saker vi diskuterer blir sett på fra alle sider. Jeg tenker en del på at jeg har fått (= tatt?) en litt for dominerende rolle inn mot teamet som i seg sjøl innehar masse fagkompetanse og personlige erfaringer. Legen i meg er så motivert for å gripe inn med råd og egne erfaringer! Jeg er så stolt over å få vært med på å bygge opp et slikt team som nå viser at de har en egen integritet, kompetanse og teamfølelse. Jeg får bla litt i «relasjonsboka» mi og skjerpe meg til neste gang.

Seint på tirsdagskvelden ruslet jeg hjem etter å ha vært på «møteplassen»  Et møtepunkt som arrangeres av Praksiskonsulentene på Kongsberg sykehus. Jeg hadde vært der for å fortelle kort om våre Kommunale Øyeblikkelig Hjelp plasser (KØH). Imponert over frammøte og hva som ble tatt opp og diskutert. Et viktig møtepunkt hvor allmennlegene møter sykehuslegene. I Kongsberg skal de starte opp ny legevakt og nye KØH plasser. Spennende å høre om planene og hvordan de ønsker å drive, for dette blir annerledes enn hva vi har i Eikerkommunene hvor plassene ligger på sykehjemmet. Sjøl om Nedre Eiker har en plass på legevakta blir det spennende å se hvordan disse nye interkommunale plassene på den nye legevakta vegg i vegg med Kongsberg sykehus kommer til å fungere!

Vi har jobbet mye med drifta på legevakta i Øvre Eiker i det siste. Min kollega følger opp med møter og samtaler for å sikre bemanningssituasjonen av dagens drift. Samtidig forhandler vi med legevakta i Drammen om et interkommunalt samarbeid. Det er utfordrende og slett ikke «endebeint» hverken økonomisk eller personalmessig. Det er en balanseutfordring å få til en framtidig drift som er bærekraftig både faglig, økonomisk og ikke minst oppleves trygg og stabil for innbyggerne! I bakgrunnen murrer den nye Akuttmedisinforskriften som stiller nye og strengere krav til kommunens drift av legevakt.

Jeg var på samling for folkehelsekoordinatorer. Vi er heldige og har Vestregionen, et interkommunalt kommunesamarbeid, som fokuserer på folkehelse og samler oss folkehelsekoordinatorer til møter innimellom. Det er jeg som er folkehelsekoordinator men jeg dro med meg vår rådgiver i miljørettet helsevern også. Dette er et spennende nettverk med masse kompetanse innen emner som vi trenger diskutere og lære mer om!  Jeg er slett ikke sikker på at det er riktig at kommuneoverlegen også skal være folkehelsekoordinator, men jeg er privilegert som får være med på møtene. Spennende å lytte til de andre og diskutere felles utfordringer. Det er  ikke så veldig overraskende at vi har omtrent samme utfordringene i kommunene, men det er alltid noen som har fått til noe vi andre ikke har. Vi fikk bla presentert «Kunst rett vest» (OBS tung side å laste!) Et prosjekt til å bli glad av! Klikk å se bildene.