Vil jeg angre når jeg skal dø?

  1. Jeg skulle levd slik jeg ville, ikke slik andre ønsket

  2. Jeg skulle ikke jobbet så mye

  3. Jeg skulle ønske jeg turte å si hva jeg følte

  4. Jeg skulle ønske jeg fant meningen med livet mitt tidligere

  5. Jeg skulle tatt flere sjanser

  6. Jeg skulle ønske jeg tok bedre vare på meg selv

  7. Jeg skulle ønske jeg lot barna mine vokse opp til å bli den de ønsket

  8. Jeg skulle ønske jeg levde mer i nuet

Åtte felles ting døende mennesker angret på i sitt liv. Flere har intervjuet mennesker som har fått vite at de skal dø. Hva kunne de ønske de hadde gjort bedre i sitt liv. Jeg tror alle mennesker bør se på sitt eget liv med erfaringen de som står foran døden har gjort seg.

Det er en verdi i seg sjøl å bruke litt tid på å se inn i seg sjøl. Kommer jeg til å angre på det samme? Vil jeg tørre å bruke disse erfaringene til å endre meg sjøl? Hmm, kanskje jeg er ganske tilfreds med sånn jeg har det og det jeg gjør? Vel, jeg kan vel si at jeg ikke er det, helt. Men jeg synes ikke det er lett å bare endre meg for å gjøre slik de åtte punktene sier.

Jeg bør ikke jobbe så mye som jeg gjør. Det har flere negative sider, ikke bare for meg sjøl. Allikevel vil jeg gjøre så godt jeg kan i jobben min fordi jeg synes det er en viktig mening med mitt liv. Jeg føler jeg kan bidra og det er uansett en hovedgrunn til at jeg kan gjøre slik jeg vil sammen med familien min.

Det viktigste i livet er familien.

Derfor kan jeg ikke alltid leve slik jeg vil heller. Tilpasningen i livet mitt må jeg gjøre sammen med den jeg lever sammen med og familien min. Jeg skal bruke litt mer tid på å tenke gjennom hvorfor jeg gjør som jeg gjør på jobb og i andre sosiale situasjoner. Lever jeg slik jeg vil? Hva vil jeg egentlig? Det endrer seg litt både med situasjonen og tida. Jeg er heldig som har en jobb som gir meg mye frihet og tillit til å utføre den slik jeg sjøl føler for.  Allikevel balanserer jeg opp mot hva andre ønsker av meg.  Jeg må bruke litt mer tid sammen med kaffeLars ved bålet å gruble på det.

«Nuet» går så fort!

I dag har jeg vært på tur på Holtefjell sammen med to kamerater. Tungt å gå i ulendt og bratt terreng, snø i lufta og bakken. Jeg storkoste meg! Plutselig var jeg hjemme igjen?  En lang telefonsamtale med sønnen i Trondheim varte bare noen sekunder så var den over? Jeg må bli flinkere til å ikke tenke på alt annet når jeg skal være tilstede her jeg er. Jeg jobber med det! Det er ikke enkelt. Ikke minst på jobben hvor det er flere baller i lufta på en gang. Jeg prøver være i «nuet». Jeg tror jeg hadde sluppet blodtrykksmedisinen hvis jeg hadde klart det.

Jeg er sikker på at jeg har støttet barna mine i det de har ønsket. Bare de kan svare på om de er enige, men barna er det viktigste i livet også når de ikke er barn lenger. Jeg er kjempestolt av dem og de er meningen med mitt liv. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å angre.

Det er ikke så vanskelig å tørre å si hva jeg føler. Jeg må bare se an når og hvor jeg sier det. Lurer på om det er noen som tør si til meg om jeg er passe flink til det eller om jeg må bli flinkere? Følelsene mine må jeg vurdere grundig hvem jeg deler med. Jeg har aldri angret når jeg har gjort det, men har kanskje tenkt jeg burde gjort det når jeg ikke har delt. Det er vanskelig å vurdere.

Det er vel ganske rart å gjøre en sånn vurdering i en blogg? Men så er det jo akkurat det jeg kanskje skulle tørre? (se punkt 3!) Grunnen til at jeg skriver det her er jo faktisk fordi jeg mener det også er viktig i en kommunelegefunksjon at jeg som person har tenkt gjennom disse tingene. De er grunnleggende for hvordan jeg utfører jobben min sammen med verdigrunnlaget mitt som jeg har skrevet om før.

Jeg håper det blir lenge til jeg skal gjøre opp min mening om jeg angrer eller ikke.