En blid, folkelig, tilgjengelig kommunelege?

IMG_0626Jeg vil at en kommuneoverlege skal være lett tilgjengelig, snakke folkelig norsk og være blid. Det er ikke så lett! For tida har jeg nesten all min tid opptatt av møter, jeg er akademisk høyt utdannet og jobber ofte med noe av det tristeste vi har ute i kommuner.

Det vanskeligste er å være blid. Med «blid» mener jeg høflig, imøtekommende, lyttende og  med et smil så ofte det passer seg. Ofte glemmer jeg det i travelheten eller fordi det jeg jobber med egentlig er trist og ganske vondt å jobbe med. Da må jeg konsentrere meg om å være lyttende, høflig og imøtekommende uten et smil. Andre ganger er jeg slett ikke imøtekommende men stille krav om at forhold skal rettes og lover følges. Allikevel kan jeg lytte og være høflig. Jammen kan et smil være ganske avvæpnende og lette situasjonen også! Dessuten krever jeg av de jeg jobber sammen med at de SKAL rope blidt «go´morgen» når de kommer inn kontordøra. Det funker!

Tilgjengelighet er også vanskelig. Hverdagen styres av Outlook kalenderen:

kalender-uke7

En tilfeldig valgt kommunelegeuke

Når skal jeg svare på telefoner? Når ukene ser sånn ut når skal jeg få til det møtet den ansatte ønsket for å snakke om noe som var viktig for henne?  Jeg har lagt meg til en vane at jeg ikke tar telefoner når jeg er i møter. Kommunens sentralbord sender meg en epost når de ser at jeg er i møter. jeg ringer alltid tilbake når jeg har pause eller litt tid mellom møtene. Alle jeg snakker med forstår den måten å gjøre det på og jeg setter æra mi i å ringe tilbake!

Jeg er fra Kongsberg. Der snakker vi litt breit og jeg er opptatt av å beholde det som er igjen av dialekt. Dialekt er så fint! Som akademisk utdannet er det så lett å bruke fagspråk og byråkratiske vendinger. Jeg setter æra mi på spill der også. Jeg vil snakke et folkelig språk!

Ikke tro at dette bare kommer av seg sjøl. Det krever faktisk at jeg tenker gjennom det og prøver hver time på dagen til det blir min vane!