Faglig og politisk umulighet?

Ble lagt inn i psykiatrisk avdeling for 6 gang på kort tid fordi hun prøvde å ta sitt liv. Skrevet ut til hjemmet dagen etter på en lørdag.

Var så psykisk syk pga rus at han hoppet i elva for å redde vennen som han trodde druknet gang på gang. Skrevet ut straks han klarnet av rusen tilbake til ny rus og ny innleggelse.

Blir kastet ut av sin leilighet fordi han er så syk at han ødelegger boligen med søppel, skitt, og hærverk.

I kommunen er vi fortørnet over at spesialisthelsetjenesten skriver ut alt for tidlig og uten effektiv behandling.

I spesialisthelsetjenesten er de oppgitt over  at de får samme pasient innlagt gang på gang uten at det er gjort gode oppfølgingstiltak ute i kommunen.

Pasienter transporteres mellom nivåene uten å bli friskere.

Vi har fått et høringsnotat fra Helse og Omsorgsdepartementet. De foreslår bla. å prøve ut i noen pilotkommuner at DistriktsPsykiatriske Senter (Dps) overføres til kommunen. Flere av oss kommuneleger er uenig en slik organisatorisk endring. Det er det mange årsaker til.

Kjære bloggleser jeg vil provosere deg med ett forslag til endring innen psykiatrien:  Jeg foreslår at planlegging, organisering, drift og oppfølging av alle psykiatriske tjenester til pasienter blir helt brukerstyrt!

Tenkt deg en organisasjon planlagt og bygget opp av innbyggere med erfaringer med psykisk sykdom og psykiatrisk behandling. Hvor det ikke er noe Helseforetak, Regionalt Helseforetak eller kommunal tjeneste som styrer tjenestetilbudet men brukere, brukerorganisasjoner, pårørende og pårørendeorganisasjoner som bestemmer alt fra daglig drift av alle tilbud til psykiatriske pasienter fra omsorg til spesialisert behandling.

Det lyder jo helt sprøtt!? Det er sikkert helt umulig å gjennomføre, men det finnes sykehus i verden idag som eies og drives av brukerne (Alaska). Jeg mener vi har tydelige tegn i samfunnet ,og spesielt i helsetjenester til psykisk syke, som viser at organiseringen av oppfølgings og behandlingstilbudet er preget for mye av tre yrkesgrupper: Leger, sykepleiere og økonomer. Det skaper faglig silotenkning eller tunellsyn, uenighet og ineffektiv behandling som ikke bare går ut over pasientene, men også de som jobber der.

Jeg ønsker meg en organisasjon hvor pasientene sjøl bestemmer faglige og økonomiske prioriteringer sammen med pårørende. Hvor fagfolk må bøye seg for brukerstyrets krav og bestemmelser.

Tenk om det var mulig….