Lørdagsgrublerier

Einargruble-4Her sitter jeg en lørdagsformiddag og grubler over Mac´ens tastatur. Det regner ute men er varmt og koselig inne. Jeg må ut å gjøre husvedlikehold. Mens jeg sitter og gruer meg grubler jeg litt.

Hvorfor er det sånn at gleder ikke veier like mye som bekymringer eller ergrelser?

Jeg synes lørdagsværet er en god beskrivelse av hvordan jeg opplever meg sjøl noen ganger i en travel hverdag på jobben. For jeg opplever det travelt for tida. Det regner ganske heftig ute og blåser godt også, som på jobben. Det kan blåse skikkelig, dvs at jeg ikke rekker alt det som skulle vært gjort. Avtaler som ble gjort for lenge siden står i veien for ting som dukker opp på dagen. Ting løser seg ikke når de skulle og komplikasjoner dukker opp. Det regner ganske heftig i humøret mitt med negative tanker, lite lyst til å ta enda en oppgave, tristhet over at jeg ikke rakk det jeg hadde håpet, oppgitthet over andre rundt meg. Sukk og stønn for nye problemer som tårner seg opp. Reine høststormen når det skulle vært våryre tanker og glede!

Men sjøl om det kan være kaldt og vått ute kan det altså være varmt og koselig inne! Sånn opplever jeg det i jobben også. En hyggelig morraprat med sjefen som stikker hue inn på kontoret mens han venter på at kaffen trekker. Et lystig «halloooo» når nestemann kommer på jobb. En blid kommentar fra en jeg snakker med før et møte. En støttende uttalelse under et møte. Jeg blir nesten rykket ut av lavtrykkshumøret og føler at ryggen retter seg litt mer. Allikevel henger tåka og nedbøren ved. Det skal mer enn et solgløtt til for å jage bort skylaget. Jeg tror det skal cirka fire glade ting for å få en lei ting til å forsvinne. I hvertfall på en overskyet arbeidsdag!

Mens jeg sitter her å taster løs på Mac´en lyder plutselig Hugh Laurie på høyttaleren. Teksten passer så godt til grubleriene mine at jeg nesten skvetter:

Everyone is facing changes
No one knows what’s going on.
And everyone is changing places
Still the world keeps moving on.

Love must always change to sorrow?
And everyone must play the game,
Because its here today and gone tomorrow
Still the world goes on the same.

Love must always change to sorrow
And everyone must play the game,
Because its here today and gone tomorrow
Still the world goes on the same.

Its here today and gone tomorrow
Still the world goes on the same.

(Songwriter: PRICE, ALAN. Har du Spotify kan du høre den her: spotify:track:1vUfbruzY2iRgLeoFJyQjB )

Ok. I´ll play the game. Noe håper jeg er borte i morra, men jeg håper noe av varmen og gleden er der da også! Jeg er glad for at jeg har nok av positive opplevelser rundt meg som blåser bort de negative tankene. Noen av dem samler jeg på. Jeg har en boks full av gode opplevelser jeg kan  åpne når jeg vil. Noen sniker seg ut under lokket uten at jeg kan stoppe det, som når latteren runger fra naborommet. Smittsomt!

…. så var det det husvedlikeholdet da….