Dødelig rus og problematisk rusbehandling

Noen ganger redder fengsel liv. Sammen med ruskonsulentene var jeg ikke i tvil om at en kontant varetektsfengsling faktisk reddet livet til den unge personen vi hadde diskutert i møte med kommuneadvokaten. I mitt stille sinn tenkte jeg at de to ruskonsulentene sjøl var mye av årsaken til at personen enda levde der jeg satt bak i bilen tilbake fra møtet.

Som kommuneoverlege jobber jeg jo ikke med enkeltpersoner, men noen ganger kommer jeg inn i de vanskeligste sakene for å være med på forbedre samarbeidet mellom tjenestene. Det er ofte saker som kan ha prinsipiell betydning. I denne saken er vi ute etter hvordan kommunale tjenester skal samarbeide med spesialisthelsetjenestens tjenester der hvor vi ser at det er nødvendig å bruke tvang for å unngå at en rusmisbruker dreper seg. Lovhjemmelen finnes i Helse- og omsorgslovens § 10-2.

Dette er en vanskelig lovparagraf å følge opp. Hvor går grensen for at man skal bruke tvang mot en rusmisbruker? Det er det sikkert mange meninger om fordi rusmisbruket ofte i seg sjøl er veien til tidlig død. Jeg har lært at lovhjemmelen skal brukes der hvor det er direkte sammenheng mellom rusingen og faren for ubotelig skade eller død. En vanskelig balansegang med stort ansvar hos de som må gjøre denne vurderingen!

Jeg er kjempeimponert over det arbeidet ruskonsulentene gjør overfor de rusmisbrukerne de jobber med. Derfor er det ekstra viktig for meg å bidra hvis de mener jeg kan hjelpe i en spesiell situasjon.

I bilen tilbake fra møtet med kommuneadvokaten diskuterte vi flere sider av saken vi hadde lagt fram. De helsejuridiske sidene hadde vi diskutert med advokaten. Veldig viktig blir det å møtes med de andre tjenestene for å finne hva vi kan forbedre, hvordan vi skal legge opp tiltakene neste gang vi får en lignende vanskelig situasjon. Jeg kan bidra med å få til møter hvor vi kan diskutere og avklare hvilke tiltak som finnes og hvem som har ansvar for hva. Med utgangspunkt i denne aktuelle saken kan vi se på tjenestene og få til et bedre samarbeid, eller i det minste skjønne hverandres vurderinger og avgjørelser.

Sånn blir en helt konkret enkeltsak, som jeg mener kommuneoverlegen ikke skal jobbe med, til en viktig sak for meg hvor målet er utvikling av tjenestetilbud, samhandling og prinsipielle avklaringer.

Jeg har vært fengselslege på Hassel fengsel. Det er en åpen anstalt, et kontraktsfengsel, den gangen bare for rusmisbrukere. Der jobbet vi med mange rusmisbrukere som var like ille som i denne saken. De hadde god effekt av soningen der. Hvorfor har ikke staten satset på flere slike anstalter hvor fokus ikke er innestenging bak murene men jobb, fysisk aktivitet, å tåle og stå i vanskelige situasjoner uten å ruse seg?

Noen ganger redder fengsel liv. Veldig mange ganger redder kommunens ruskonsulenter liv og forbedrer livskvaliteten til mange av våre innbyggere som trenger det mest og er vanskeligst å nå fram til.