Jeg går inn over Blefjell på flotte oppkjørte trikkeskinner av noen skispor, men jeg går ikke lenge på dem. Jeg vil vekk fra folk ut der hvor det ikke er skispor og hvor jeg må velge ruta sjøl. La terrenget bestemme veien, horisonten retningen. Jeg går i kjent terreng og merker at jeg ubevisst velger samme vei gjennom fjellet som jeg har gått mange ganger før. Små landemerker leder meg fram til Krøkla i mitt eget tempo, min egen vei. Jeg puster tungt, er strisvett, tankene fokusert på sporvalg. Blir forstyrret av flere ande skiløpere på toppen så jeg setter rett utfor bakkene i nysnøen og farer ned forbi Flisebuhytta. Svever lett i nysnøen utenfor den oppkjørte løypa til jeg finnet en fin plass i solhellinga som ligger i le.
KaffeLars har straks kaffen klar
Fjellet er blått og hvitt. I solhellinga har jeg finni meg en lun plass hvor KaffeLars frister med nykokt kaffe, tid til tanker og motivasjon for grublerier.
Jeg tenker på morsdagen. Mødre er helt spesielle i vårt liv Sigmund Freud sa: «Gud kan ikke være overalt. Derfor skapte han moren.» Som mann kan jeg kanskje ikke forstå det, men jeg har fulgt det sjøl i oppveksten av tre barn. Forbindelsen mellom mor og barn er enestående og avgjørende for hva ungene skal bli til som voksne. Mens kaffelars varmes opp på bålet tenker jeg gjennom mine egne opplevelser og hvor viktig våre barns mor har vært for deres liv og min egen mors for meg. At vi markerer en eneste dag i året for moren føles helt urettferdig og feil prioritering!
mor ikke klarer å fungere slik mødre skal. Og, jeg må innrømme for meg sjøl, det er mor som teller aller mest i familien når det gjelder barnas utvikling. Jeg kunne ønske vi tok med oss mye mer av den omsorgen, holdningen og måten mor forholder seg til egne barn på når vi skal forholde oss til menneskene rundt oss. Fra andre i familien, kolleger til asylsøkere!
Tankene mine går til en trist hendelse for litt siden. Karsten Isaksen døde etter lang tids sjukdom. Det er noen mennesker som har vært viktige for meg og min egen utvikling av tanker, holdninger og meninger. Karsten Isaksen var en av dem. Ikke det at jeg kjente han, men jeg har lest mange av hans bøker, møtt han, ledd av hans humor og tatt til meg hans holdninger til sine medmennesker. Han var en fargerik person. En fargerik prest med en raus og romslig holdning til andres forskjellighet. Han sa bla: «Livet er for kort til å være grått. Fyll deg selv og dine dager med farger.» Les noen av bøkene hans så får du oppleve fargespraking! Jeg er ikke kristen sjøl, men har stor respekt for mennesker som bruker sin tro til beste for andre mennesker og som presenterer den for andre sånn Karsten Isaksen gjorde. Han sparket til egen kirke: « De som rangerer homofilt samliv foran jordens undergang, tredje verdenskrig og smelting på polene, de er på bærtur.» Eller: « Et menneske uten sans for humor skal man ikke ta alvorlig.» Mens jeg kikker ned i kaffekoppen humrer jeg lavt over en beskrivelse han hadde om en skitur hvor han i en nedoverbakke beskrev sin skistil som «lav støvsugerstilling». En stilling jeg sjøl har opplevd mange ganger når det lugger litt i nedoverbakken. En mann som kan skrive humoristisk om seg sjøl men samtidig uttale sterke ord om om holdninger og verdier vil jeg gjerne ha som forbilde. Jeg er trist over at han døde alt for tidlig, men glad over at han etterlot seg mye skriftlig som vi både kan le av og lære av:
Kommunelegens Blogg 