Om et godt tilbud, flinke folk, ansatte med ansvar og en frustrerende utvikling.

Kikhoste, Samøv, helsesøstre, råspreke pensjonister, kriseteam og psykisk helse ispedd litt om utskrivningsklare pasienter. Det lyder som en passe vanlig kommunelegeuke!

IMG_0344Ta en kikk på bildet til venstre. Du ser ryggen til mange spreke pensjonister. Jeg tar bildet og henger altså etter. Etter invitasjon fra Aktiv Eiker og deltakerne fikk jeg, heldigvis, mulighet til å bli med på «gå gruppa» i Solbergelva. Jeg kom til å angre at jeg kalte dem «gå gruppa» for idag er jeg støl og stiv etter å ha være med på skikkelig trening min kontorkondis ikke var Alle vant til! Med et alders spenn mellom 67-90 ble jeg imponert over innsatsen, humøret, den hyggelige tonen og sosiale samværet. Her var det både slitsomt og hyggelig å være med! Gruppa som er helt full med 25 deltakere er et veldig godt eksempel på hvor viktig fysisk aktivitet er uansett alder! Alle jeg snakket med var opptatt av hvor positiv treningen var for hvordan de hadde det både fysisk og psykisk. Gruppa blir trenet av profesjonelle trenere fra Aktiv Eiker, vår frisklivsentral. De starter opp slike grupper i våre tettsteder som dels klarer seg sjøl, dels får treningshjelp.

IMG_0345Denne gjengen har jeg stor respekt for. De trener regelmessig to ganger i uka og passer på hverandre. At jeg smiler hyggelig på bildet er bare for fotografen ;strisvett som jeg var og litt ergerlig fordi jeg ikke klarte å følge godt nok i intervalltreningen i en bratt bakke!

IMG_0348Helt i den andre enden av kommunelegens arbeid er disse menneskene du ser på bildet til høyre. Bildet er tatt på Samøv. En årlig samling av nødetatene hvor vi går gjennom store hendelser vi kan diskutere og lære av. Annet hvert år går Øvelse Bjørn som er en stor fullskala øvelse for nødetatene og kommunene. Jeg har skrevet om øvelsene tidligere og jeg mener at kommunelegen bør være med på slike øvelser både fordi vi kan ha viktige funksjoner under slike hendelser og fordi vi bør være oppdatert på hvordan nødetatene fungerer i slike situasjoner når det skjer i kommunen vår. Helseberedskap er noe av det mest spennende jeg jobber med hvor vår funksjon kan bety forskjell på liv og død. På årets Samøv møte gikk jeg rundt i egen gul vest og lyste som en påskekylling. Vi har kjøpt egne gule jakker og vester fordi jeg flere ganger har opplevd at politiet eller ambulanse lurer på hvem denne sivilmannen er som snakker til dem under faktiske hendelser. Jeg mener det er viktig at det går tydelig fram hvem vi er.

Jeg er opplært i jobben min av helsesøstre. Ledende helsesøster på Kongsberg sammen med hennes erfarne helsesøstre introduserte og gav meg grunnlaget for å kunne fungere i kommuneoverlege/helsesjef jobben jeg startet opp i på Kongsberg. Nå er det som å komme hjem å komme på avdelingsmøtene på helsestasjon. Akkurat nå for tida skulle jeg så gjerne kunne fulgt dem tettere og bidratt mer i deres arbeid! Vi «matcher» med en gang når vi diskuterer utfordringer. De gjør en kjempejobb i det forebyggende helsearbeidet overfor barn og ungdom! Denne uka fikk vi bla en melding om kikhoste hos et barn som gikk på skole i en annen kommune. Rask konferanse mellom oss kommuneoverlegene (som også er smittevernleger) og så et møte med helsesøstrene i vår kommune som (selvfølgelig!) allerede hadde oppdatert seg og var klar til å følge opp familien som bor i vår kommune.

Vi har hatt møte i psykososialt kriseteam i Nedre Eiker også. En gruppe flinke fagfolk som er innstilt på å hjelpe deg hvis du opplever en krise du trenger hjelp til å håndtere. Jeg har tidligere skrevet om at jeg mener Nedre Eiker har en  av de beste ordningene for organisering og drifting av psykososialt kriseteam. Allikevel kan vi bli bedre faglig og måten vi utfører arbeidet på. Vi har regelmessig møter som vi er enig vi må fortsette med og øve oss på mulige situasjoner. Diskusjonen går også rundt vaktbelastningen. Vi leiter etter best mulig vaktordning for de ansatte. Jeg mener det vil være lurt både for personellet og økonomien om vi samarbeider på tvers av kommunegrensene. Det er relativt får hendelser i året så vi kunne godt samarbeide flere kommuner og derved både få mer erfaring med flere hendelser og mindre vaktbelastning pr ansatt.

Jeg opplever at kommunene blir stadig mer presset i forhold til å ta imot tunge pasienter fra sykehusene. Med «tunge» pasienter mener jeg både vanskelige medisinske tilstander, psykiske og kirurgiske tilstander. Spesialisthelsetjenesten skriver ut pasienter som er så vanskelige å behandle at de ikke tar imot spesialistenes behandling i forhold til rus og psykiatri. Vi opplever å få pasienter med stadig vanskeligere og mer ressurskrevende tilstander. Jeg reagerer på at sykehusene bare skriver ut pasientene. Det er de som definerer hva en «utskrivningsklar» pasient er. Tar vi ikke imot dem må vi betale en døgnpris for at de blir liggende på sykehuset. Utfordringen for oss er at hvis vi er flinke får vi bare enda tyngre pasienter i neste omgang. Jeg reagerer på at pasienten bare skrives ut. Jeg mener det i langt større grad må bli en diskusjon på medisinsk nivå når de vanskeligste skal skrives ut. De fleste kommuner har ikke denne kompetansen. Vi har det på våre sykehjem, men mangler ofte både kompetanse og kapasitet på pleiesiden. Derfor mener jeg det må bli mye strengere krav til spesialisthelsetjenesten at de stiller med veiledning og opplæring når pasienter med nye vanskelige sydomstilstander skrives ut. Sykehuset burde sende med egne pleiere som både kan lære opp de kommunale og sjøl lære hvordan forholdene er ute i kommunen!

Atter en gang opplevde jeg yrkesstolthet og omsorg for pasienter som er imponerende helt på slutten av uka. Psykisk helsetjeneste rykket ut til en innbygger med rusproblemer som er selvmordstruet. Når andre tjenester ikke klarer utføre arbeidet sitt slik de skulle tok de ansvar og sikret pasienten. Det er skikkelig håndtverk. Så må jeg ta opp med de tjenestene som ikke gjorde jobben sin, men det blir neste ukes kommuneoverlege jobb….