Samfunnsmedisin. Hva er nå det?

Jeg jobber med samfunnsmedisin, men hva er nå det? Denne bloggen dreier seg jo om det så du kan jo lese 10 år bakover hva jeg har skrevet om det opp gjennom tidene. Jeg opplever altså ofte at folk lurer på hva egentlig en som jobber med samfunnsmedisin kan brukes til?

Vi som jobber med samfunnsmedisin kan brukes over alt. Vi er leger med en spesiell interesse for alt som skjer ute i samfunnet. Vi jobber nesten alltid mest utenfor helsevesenet, men er lege og helsepersonell. Mange av oss er også legespesialister i samfunnsmedisin.

Vår begrensing er at vi ser på samfunnets utfordring med bakgrunn fra en legeutdannelse. Derfor er en samfunnsmedisiner en lege med spesiell interesse, motivasjon, inspirasjon for å bruke legekunnskapene i samfunnets tjeneste, men også for å påvise og foreslå hva som kan gjøres når samfunnet virker på innbyggernes helse. Med denne begrensingen passer vi aller best sammen med andre faggrupper når vi skal «medisinere» samfunnet vi jobber i. Vi har kun et bidrag blant mange i vårt arbeid. Tverrfaglig samarbeid er grunnlaget for oss som jobber med samfunnsmedisin.

Det er flest samfunnsmedisinere i Norge som er kommuneleger, men de finnes på alle nivåer i landet; kommuner, sykehus, helseforvaltning, militæret, direktorat, departement og privat næringsliv.

Som samfunnsmedisiner er jeg som din fastlege for den organisasjonen jeg jobber i. Jeg jobber aller mest med å forebygge helseplager, men er med både i behandling og oppfølging av «mitt» samfunns utfordringer.

Så og si alt som gjøres i samfunnet kan ha en innvirkning på helsa til mennesker. Det kan være alt fra å ta imot flyktninger til å planlegge boligområder. Derfor mener jeg det er viktig at vi som jobber med samfunnsmedisin engasjerer oss i samfunnet rundt oss på alle nivåer.Med det følger også at jeg mener organisasjoner, bedrifter og tjenester bør bruke den kompetansen vi har. Jeg jobber i to kommuner som bruker oss kommuneleger i stor utstrekning. Min utfordring er at jeg ikke strekker til over alt, men det er det slett ikke ut over i landet. Jeg opplever mange kolleger som føler at de brukes for lite, trekkes ikke med i organisasjonens arbeid, men settes til typisk «legearbeid».

For mange er det vanskelig å skjønne at en samfunnsmedisiner (= kommunelege) jobber like mye utenfor helse og omsorgstjenester som innenfor. Som kommuneoverlege jobber jeg mye med organisasjonsutvikling, planarbeid, miljørettet helsevern og beredskap. Områder som ligger under andre tjenester enn de som finnes innen helse eller omsorg. Men jeg jobber mye der også!

bilde av forsamling som ser på foredragsholder og bilde
Trond Aarre mener det er tenkemåten det kommer an på.

Trond Aarre er lege, spesialist i psykiatri og en stor samfunnsmedisiner etter min mening. Han har brukt sin legebakgrunn og samfunnsengasjement til å utvikle Distriktspsykiatrisk senter i Nordfjordeid til et av de beste psykiatriske sentra i Norge for innbyggerne i Nordfjordeid og omegn. Det er en forståelse for å legge til rette en spesialisttjeneste for lokalsamfunnet som er midt inne i samfunnsmedisinen.

Jeg gir han ærestittelen «Samfunnsmedisinsk psykiater».

Det er mange leger som jobber med samfunnsmedisin uten at det er utdannet legespesialist i samfunnsmedisin. De gjør en fullverdig samfunnsmedisinsk jobb allikevel! Forvirrende? Slett ikke! Alle leger har det inni seg i større eller mindre grad. Noen vil ha det som hovedoppgave andre synes det er mest naturlig å ha det med som en side av sitt legearbeid. Noen av oss ønsker å utvikle legekunnskapen innen samfunnsmedisin og jobbe mest med det. Vi utdanner oss til legespesialister i samfunnsmedisin.

Dette er egentlig en blogg om å være kommunelege i en stilling som kommuneoverlege, men jeg er samfunnsmedisiner i denne stillingen.

 

One thought on “Samfunnsmedisin. Hva er nå det?

  1. Fant dette í Legetidsskriftet:

    Forslaget til ny spesialistutdanning (12) har beholdt Skogland-utvalgets definisjon fra 1980 (8) og beskriver samfunnsmedisinen som :
    «grupperettet legearbeid for å kartlegge sykdom og helse i en befolkning og de samfunnsfaktorer som påvirker helsetilstanden, tilrå, iverksette og administrere helsetiltak og helsetjenester, og tilrå fordeling av helseressurser»

Kommentarer er stengt.