Jeg gleder meg over tilværelsen

Søndags morgen. Vekkeklokka ringer irritert. Klokka er sju!
Utenfor mitt soverom ligger november tung og svart.
Varmen i senga holder meg igjen.Skal jeg la være å stå opp?
Allikevel står føttene plutselig på gulvet.Kan ikke snu!
Bikkja er klar og halen logrer. Den veit vi setter kursen til en fjelltopp.
Kaffelars i sekken. Nista er smurt. Alt er klart.

November på sitt beste på Knutefjellet og Kongsberg
November på sitt beste på Knutefjellet og Kongsberg

November viser seg fra sin beste side. Soloppgang i nakken.
Jeg peser og svetter opp den lange bakken.
Bikkja foran og jeg bak.
Blå, klar himmel. Høstfargene passer akkurat min smak

Høstlufta er sylskarp. Hjernen klar og fokusert. Tankene flyr.
Aleine i skauen opp mot fjellet. Friheten, lufta og tankene.
Jeg nærmer meg toppen. Vinden rusker i kroppen.
Øya leiter etter le for vinden. Le for menneske og dyr.
Litt etter ligger jeg lunt ved bålet like under toppen.
Med KaffeLars på bålet har jeg det godt alene.

I morrasola
I morrasola

Alene men slett ikke ensom. Bikkja, tankene og opplevelsen.
Jeg nyter øyeblikket og gleder meg over tilværelsen.
Varm kaffe og nistemat.
Blå,klar himmel. Høstfargene passer humøret akkurat.

Jeg tenker på deg. Deg som gir meg liv. Røyken fra bålet.
Tårene renner mens munnen smiler. Følelsen av å leve.
Svien fra røyken er som tanken. Fyller øynene med følelse.
Opplevelsen av fjellet og høsten. Vekk fra jobben og gnålet.
Jeg kjenner roen fylle kroppen. Ro til tankenes befrielse.
På hjemturen fylles jeg av takk for hva jeg fikk oppleve!

Du som leser dette får bære over haltende versefot og famlende rim. Opplevelsen av å være ute i naturen på en av novembers fineste dager føltes som et dikt i hodet mitt. Jeg er skeptisk til resultatet, men det beskriver allikevel hvordan opplevelsen ble inni meg. Så dette ble et diktgrubleri….