Språkets makt, KIB, psykososialt kriseteam og flyktningsituasjonen

Dette er et eksperiment. Bloggeksperiment. Det er godt å få ting ut av seg og legge det fra seg i bloggen. Jeg blir kvitt det i hodet og kan betrakte det etterpå med ettertankene igjen. Tankene mine er jo en viktig del av meg og min personlighet. Bloggen er både en måte å få andre til å se hvordan jeg gjør eller tenker, men jeg får faktisk også en del kommentarer tilbake og som er viktige for korreksjon av egne meninger!

SÅ denne gangen får du et ganske langt blogginnlegg, men det består av et konglomerat av forskjellige emner.

Språkets makt
Det er ikke likegyldig hvordan du sier det. Det er viktig AT du sier det, men måten du sier det på er like viktig. Noen ganger er det bedre at du ikke sier det enn at det du sier bidrar til å skape enda større avstand, misforståelse og problemer. Jeg merker på meg sjøl at jeg både tilpasser språket mitt, både det verbale og kroppslige, og hva jeg sier til forskjellige mennesker.

Det er klart at jeg må tilpasse meg til hvem jeg snakker med!

.. men jeg tenker så mye på hvordan jeg snakker og fører meg virker inn på den/de jeg snakker med.

Jeg liker å være rett fram og direkte, men opplever at jeg er nødt til å prøve og være ganske avensert i hvordan jeg bruker språket mitt i forskjellige situasjoner. Det går liksom av seg sjøl i de fleste situasjoner jeg er godt kjent i, men ofte tenker jeg gjennom det både på forhånd og under en samtale. Sitter jeg riktig? Bruker jeg et for akademisk språk, eller byråkratspråk?

Gjør jeg det riktig? Burde jeg gjøre det annerledes? Det er ofte jeg ønsker meg en liten skygge som jeg kunne prate med etter samtaler om hvordan jeg pratet og førte meg. Aller helst en skygge som fulgte etter den, eller de, jeg hadde pratet med for å høre hvordan min måte å prate, og føre meg på, hadde virket inn på dem.

Flyktningesituasjonen
Vi har en situasjon hvor Norge også må bidra med å hjelpe mennensker fra land med krig og katastrofer. Jeg synes det er trist å lese og høre hvordan tilstrømmingen av flyktninger er et problem for oss i verdens rikeste land. Jeg opplever at mediene, men også sentrale myndigheter, atter en gang hauser opp en utfordrende situasjon isteden for å fokusere på løsninger.

Vi er jo nødt til å hjelpe! Vi er i gang i kommunene. Det tar tid å få alt på plass, og jeg mener alle kommuner må bidra, men dette er ingen katastrofe for oss i kommunene. Vi kan ikke ha alt på plass med en gang, men det er vi da ikke nødt til heller. Vi er vant til å bygge opp tiltak og tilpasse oss til nye situasjoner.

At vi må kaste oss rundt og gjøre en jobb vi ikke planlagt å gjøre nå er jo en kjærkommen mulighet til å se på våre tjenester og tiltak på en ny måte for å møte en ny situasjon.

Egentlig har vi som bor i Norge godt av å måtte se andres fortvilte situasjon og skjønne at vi også må endre oss for at medmennesker skal kunne få mulighet til å bo under trygge og stabile forhold som vi har gjort i så mange år. Vi må tilpasse oss, ikke bare de som flykter fra forferdelige forhold i hjemlandet.

KIB kurs
Kurs I mestring av Belastninger er et system for å hjelpe folk som sliter med å takle belastninger. Samme type kurs som KID (Kurs i mestring av Depresjon)  levert gjennom Rådet for psykisk helse. Jeg synes det er mye i disse kursene, og i teorien, som passer godt for meg som kommuneoverlege. Jeg er ganske ofte i situasjoner overfor andre mennesker hvor jeg trenger litt metodikk for hvordan jeg går fram. Denne uka fikk jeg tid sammen med en som jobber med å holde slike kurs i vår kommune. Jeg blir aldri trøtt av å lære av hvordan andre gjør det. Jeg føler at jeg får et løft, blir motivert og glad når en engasjert fagperson forteller om hvordan hun praktisk gjennomfører fagmetodikk. Det er noe annet enn å lese teori det!

Psykososialt kriseteam øvelse
Vi har et nytt Psykososialt kriseteam i den ene kommunen jeg jobber i. Jeg har «satt meg i hue» at de skal øves både i rutiner, men også i hvordan det er å oppleve en aksjon. Det er heldigvis få hendelser, men det fører jo også til at det er ikke lett å bli vant til å måtte rykke ut.

Jeg sender dem oppgaver gjennom vårt loggføringssystem (Dsb-cim) Lager enkle quiz´er og oppgaver de må løse. (Prøv en quizz sjøl om den er lokalt laget for oss så er den svært enkel)

Viktigere er øvelser. Vi gjennomførte nylig en «table top» øvelse hvor jeg hadde gjort avtale med Legevakta hos oss. Det er de som varsler ut Kriseteamet. En hyggelig, og svært imøtekommende, innsatsleder i politiet gikk med på å ta imot telefon fra kriseteamet etter at de var blitt varslet fra Legevakta. Jeg laget et svært enkelt manuskript som de to kunne spille videre på. Vi skulle spille videre derfra. Hendelsen var en drukningsulykke i en barnehage. Det ble høy puls for kriseteammedlemmet som hadde vakttelefonen og måtte starte opp i øvelsen hun ikke viste noe om! Vi kjørte gjennom øvelsen i detalj og jeg er virkelig imponert over fagkompetansen og kanskje mest omsorgen og viljen til å gjøre det beste ut av en situasjon hvor medlemmene bare har seg sjøl som redskap inn mot svært vanskelige situasjoner.

Sundvoldenseminar
To dager sammen med samfunnsmedisinere på Sundvolden. Vi fikk foredrag og diskuterte samhandlingsreformen, primærhelsetjenestemeldingen og kommunereform. Det er så godt å møte kolleger med masse meninger og synspunkter! Festmiddagen i Gildehallen på Sundvolden måtte avsluttes av leder av seminaret ved midnatt. Vi var alt for opptatt av diskusjonene til å klare å slutte av oss selv. Gøy!