«Ung person fra kommunen innlagt på intensivavdelingen med meningokokk meningitt»

Jeg fikk beskjeden som tekstmelding og rett etterpå i en telefonsamtale med legen på intensivavdelingen. En russ lå alvorlig syk på sykehuset med en sykdom som er smittsom i russemiljøet.

Da jeg la på telefonrøret var det stille oppi hodet mitt. To store tanker tok opp all plassen. Først tanken på familen til russen og hvordan dette vil gå for russen og dem. Den andre var; Dette blir mye arbeid. Hvor starter jeg?

Russen er utsatt for smitte av hjernehinnebetennelse

Russen er utsatt for smitte av hjernehinnebetennelse

Sånne hendelser er alltid kaotiske i begynnelsen. «Smittsom hjernehinnebetennelse» skaper alltid mye reaksjoner så min første vurdering var at vi fikk tre områder med mye press: Selve smittevernarbeidet, mediehenvendelser og informasjon – forholdet til alle som opplever seg berørt.

Jeg fikk raskt en samtale med smittevernvakta på Folkehelseinstituttet. Informasjon om hva vi visste om smittesituasjonen, hva som bør gjøres og tilbud om oppfølging. Det betyr mye at vi har en instans som kommer så tett på med faglige råd og veiledning helt fra begynnelsen av en slik situasjon. Samtidig fikk jeg vite at russen hadde vært på russetreff i Halden sammen med 8000 andre russ! Førsteinntrykket ble litt voldsomt. Kommuneoverlegen i Halden ringte og vi avklarte og avgrenset siden vi kun ønsker å følge opp nærkontaktene til den syke.

Vi samlet oss i kommunelegeteamet. Vi er 4 personer; to leger, rådgiver for miljørettet helsevern som er sykepleier og en saksbehandler med lang fartstid i kommunen og som kjenner «alle». Vi avklarte at alle andre avtaler skulle avlyses denne dagen. Vi la en plan for hvordan vi skulle jobbe videre internt. Dag-Helge skulle svar på telefoner, Marianne og Frøydis jobbe med å få oversikt over nærkontakter. Jeg skulle også jobbe med nærkontakter, ha kontakt med sykehus, familie til den syke og eksterne samarbeidsparter. Vi fikk mye å gjøre.

Jeg introduserte teamet til dsb-cim. Jeg har brukt det ganske mye, de tre andre lite eller ikke noe. Vi brukte under 10 min på å sette dem inn i loggføringog bruk av meldinger. Dermed kunne vi alle loggføre det vi gjorde og bruke CIM til kommunikasjon utad. Imponerende hvor fort og greit de tok det i bruk!

Jeg avklarte med presseansvarlig i kommunen at vi skulle legge ut en artikkel om situasjonen på våre nettsider. Hun la ut informasjon og link til artikkelen på Facebook. I løpet av to dager hadde vi over 11 000 treff på Facebook.

Mediepresset var i gang. Vi fordelte mellom oss legene noe som fungerte bra! Dag-Helge tok telefoner med media og andre henvendelser jeg hadde kontakt med de som måtte ha intervju med lyd eller filming. Vi håndterte alle henvendelsene uten at det ble for mye. Fokuset fra media blir alltid å sette det på spissen. Vi fagfolkene opplever hendelsen som tragisk for den ene personen og familien rundt, mens situasjonen for alle andre som udramatisk. Smittekontaktoppsporingen fører også til mye uro og engstelse hos enkeltpersoner og kanskje mest russens foreldre? Jeg har ikke annet enn honnør å gi journalistene som oppførte seg veldig saklig og jeg hadde en følelse av at vi hadde samme mål; informasjon ut til publikum om situasjonen og hvordan det gikk med den syke russen. Fordelingen av mediehenvendelsene til leder av legevakta i Drammen, smittevernoverlegen i Drammen, min kollega og jeg fungerte godt og jeg opplevde det som en lettelse i en travel situasjon.

Dsb-cim er et godt hjelpemiddel! Vi har idag 90 loggførte aktiviteter. Vi har ført inn hva vi har gjort, hvem vi har henvendt oss til, råd og tiltak står der. I tillegg har vi sendt ut epost og sms gjennom Cim. Vi sendte masse sms til 40 russ og det fungerte enkelt, stabilt og greit. Dette er bare de helt grunnleggende funksjonene i Dsb-cim (Sms funksjonen må kjøpes ekstra) og har vært viktig både for systematiseringen av aksjonen vår, kommunikasjonen og dokumentasjon. Vi fører ikke pasientnavn og sykdomsopplysninger i Cim. Det føres i kommuneoverlegens pasientjournal.

Vi gjorde et forsøk på å samkjøre kommuneoverlegene/smittevernlegene i vårt nærområde. Det fungerte godt.Legevakt og kommuneoverlege bygget på samme informasjon og avklaringer. Jeg ble oppringt og fikk sms fra kommuneoverleger som søkte samarbeid. Jeg kan ikke annet enn å karakterisere samarbeidet som veldig godt og viktig for hvordan vi utførte arbeidet. Kjempeviktig fordi man ikke blir stående aleine. Tilbud om samarbeid, støtte/hjelp og samkjøring fra alle kollegene.

internt i kommunen er vi vant til at folk stiller opp. Jeg kan ikke rose ansatte rundt oss nok for den måten de bare tar slike hendelser på strak arm. Slipper det de holder på med og stiller opp. utfordringen er å systematisere hvem som skal gjøre hva og delegere. Med de folkene vi har trenger vi egentlig ikke gjøre det siste for de foreslår sjøl hva de skal gjøre. Altså blir det viktigste for meg å ha oversikt og tenker framover.

Utgangspunktet for denne hendelsen er tragisk. Jeg håper så veldig det går bra med russen som er syk! Ut over det er dette noe av det som gjør at jeg gløder av motivasjon for jobben min. Dette er akutt samfunnsmedisin! Det er kaotisk, spennende, utfordrende, trist, gledelig og til tider morsomt. Til uka skal vi evaluere arbeidet vi har gjort. Er det noe jeg er sikker på så er det at vi har forbedringspunkter. Jeg har bla. bestilt alt for mange vaksiner. Det er selvfølgelig bedre med for mange enn for få. Jeg har en sterk erfaring fra pandemivaksineringen på det, men hvordan kan vi klare å treffe bedre? Det og mange andre områder må vi se kritisk på. Konklusjonene tenker jeg vi også legger inn i Cim.