Det må være lykke. Tror jeg.

Vårkaffe med utsikt

Vårkaffe med utsikt

Frokost på Knutefjellet med utsikt over Kongsberg og Eikerbygdene. Lykkefølelse med tanker om livet og hva som betyr noe i min egen lille verden.

Hva er egentlig «lykke»? Hva gir meg følelsen av «lykke»? Jeg sitter tilbakelent på toppen av «Gyldenløve» oppunder Knutefjellet. Det blåser frisk men jeg sitter lunt i sola tidlig på morra´n. KaffeLars har som vanlig servert kokende heit kaffe. Denne gangen på primusen. En glad fugl jubler over varmen og orrhanen buldrer i bakgrunnen. Jeg får sterk lyst til å skrive om denne følelsen og tankene som kommer mens jeg sitter og nyter utsikten.

Det må være lykke. Tror jeg. Den følelsen som breder seg i kroppen mens hjernen tar inn inntrykkene fra omgivelsene. Rart hvordan tankene går i positive grubleretninger fordi kroppen opplever noe godt.

Doktor´n i meg leiter noen sekunder (!) etter medisinske årsaker til følelsen, men jeg overmannes raskt av enklere tanker om solvarmen i ansiktet, kaffesmaken i munnen, lukten av grass og mose krydret med lystige plystretoner fra fuggelen i nabotreet. Tankene henter opp alle de positive opplevelsene jeg har hatt denne uka:

  • en blid velkomsthilsen fra overlege (og museumsbestyrer (!?) kalte han seg; snart pensjonist) Hans Blystad da jeg kom til den 15. smittevernkonferansen Folkehelseinstituttet holdt  denne uka
  • Kurset i hvordan vi skal håndtere smitteutbrudd i kommunene med inspirerende forelesere og morsomt gruppearbeid
  • Samtalen med ansatt på psykisk helsevern om omstilling og fagutvikling av tjenesten
  • og ikke minst klem fra sykehusdirektøren etter et innlegg  på lederkonferanse om vi er på rett kurs i samhandlingsreformen i vårt sykehusområde
  • Quizen ved lunsjen på fredag med latter og marsipankake etter 60års feiringen til en kollega
  • sykkelturen hjem ved ukeslutt hvor jeg ble så sliten men kunne kose meg nydusjet med en fredagstvkveld

Jeg tror ikke «lykke» nødvendigvis er et stor og sprudlende følelse. Jeg opplever det mer som oppsummering av mange små positive følelser som bidrar til at jeg liker å gå på jobb, liker utfordringene jeg får på jobb, vokser på opplevelsen av å jobbe med flinke ansatte og ser resultatene av det vi klarer få til sammen. Og siden denne bloggen er om jobben min får det være nok. Men jeg er heldig og får mange slike små lykkefølelser hjemme også.

Vår over Jerntjern mot Knuten

Vår over Jerntjern mot Knuten

som når jeg opplever orrhanens buldring i det fjerne med fuglekvitter på toppen til frokost på Knutefjellet.

Jeg overveldes litt av hvor godt det er å nyte opplevelsen. Klokka fortalte meg at jeg satt der i 45 minutter. Opplevelsen av tida var nærmere 10 minutter. Rart hvordan sånne gode øyeblikk farer forbi?

Jeg er heldig som har en jobb som gir meg sånne opplevelser. Det er klart jeg har mine tunge stunder jeg også, men gleden over jobb og livet generelt bryter gjennom gang på gang og i morra er det en ny arbeidsdag!