Å jobbe i spennet mellom streng helsejuss til sprudlende dugnadsaktivitet

To ganger måtte jeg si nei i går. Jeg avslo ønsker om helsehjelp til innbyggere i en meget vanskelig situasjon. Det var vanskelige situasjoner som helt klart gikk ut over deres helse på veldig forskjellige måter. Allikevel er det min plikt å vurdere hver situasjon opp mot det lovverket vi har. Dette dreide seg om bruk av tvang mot enkeltmennesker. Jeg vurderte det til at kriteriene for bruk av makt og tvang ikke var tilstede. Da må jeg si nei sjøl om det sikkert kunne vært til beste for innbyggeren. Det er selvfølgelig ikke en avgjørelse som er evig. Slike situasjoner kan forandre seg og vi må være innstilt på å revurdere så ofte som nødvendig. Men jeg synes det er vanskelig når jeg opplever at lovverket hindrer oss i å stoppe en utvikling som helt sikkert vil føre til sykdom og plager. Det vanskeligste er selvfølgelig å vite når det blir så livstruende at vi allikevel er nødt til å bruke tvang. I noen av disse situasjonene står jeg aleine og kan bare stole på meg sjøl. Heldigvis kan jeg diskutere med de andre i vårt team etterpå, men avgjørelsen står jeg aleine om. Noen ganger er det ansatte som jobber i situasjonen. Det er nesten mest spennende fordi de jo bringer med en kunnskap om pasienten/brukeren/innbyggeren som jeg som regel ikke har. Jeg vil aller helst snakke med dem på forhånd, skjønne deres situasjon, hva de gjør, hva de har prøvd og hvordan de opplever situasjonen. Vi har så mange flinke ansatte som klarer å nå fram med kreative og gode tiltak. Det er avgjørende for helsa til brukerne deres at de aldri gir opp!

Aktivtetsdag i Spiten skileik
Aktivtetsdag i Spiten skileik

Helt i den andre enden av skalaen er årets aktivitetsdag for brukere av psykisk helsetjeneste fra Øvre Eiker kommune og de fleste nabokommunene. Jeg blir invitert til å være dugnadsperson. En tøff jobb med å grille pølser og hamburgere og servere til alle brukerne som er med. I år over 110! De aker, leiker i snøen, koser seg i sola og ved bålene som blir tent opp. Og spiser. Pølser og hamburgere.

Med flere varmegrader og sol kunne ikke dagen bli bedre. Det er et av de store privilegier jeg har som kommuneoverlege. En arbeidsdag ute i naturen med masse hyggelige mennesker, sol, latter, sangkor, leik og grilling. Og så kommer Dagfin Kolberg og spiller og synger egen musikk.

Deltakerne takker og smiler for at de fikk være med. Vi i dugnadsgjengen smiler enda mer og takker for at vi får bidra! Stor takk til de som betaler gildet også, selvfølgelig. Dette betyr mye for de som tør komme seg ut hjemmefra og får oppleve denne dagen! Jeg glemte jo solkremen og ble solbrent etter en dag i marssola. Rett og slett deilig!

Sånn kan spennet være i en kommuneoverleges uke! Jeg stopper aldri å forundre meg over allsidigheten i denne jobben.  Nederst her seg du et bilde fra lokalene til Halogen i Oslo. Jeg har skrevet om det før. Jeg sitter altså i ei ressursgruppe KS har laget for å utarbeide verktøy for de som skal jobbe med Folkehelselovens krav til å lage status, oversikt, strategi og handlingsplaner for å møte utfordringene for folkehelsa i kommunen. Spennende, lærerikt, frustrerende og morsomt. For ei uke!

Ressursgruppa møtes hos Halogen
Ressursgruppa møtes hos Halogen